Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tuva Moflag, Runar Sjåstad, Trine Lise Sundnes og Torbjørn Vereide,
fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra
Senterpartiet, Eivind Drivenes og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet,
Dagfinn Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland, fra Sosialistisk
Venstreparti, lederen Kirsti Bergstø, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson,
viser til at forslagsstillerne fremholder erfaringene arbeidsgivere og
arbeidstakere gjorde seg under covid-19-pandemien, hvor store deler
av arbeidsstyrken ble sendt på hjemmekontor. Selv om dette gav mange
negative effekter, og ble gjennomført helt uavhengig av arbeidstakernes
eller arbeidsgivernes egne ønsker, var det like fullt en erfaring
det går an å dra positive lærdommer av. Mange arbeidsgivere lærte
hvilke arbeidsoppgaver som lot seg løse på en god måte gjennom fjernarbeid,
og mange arbeidstakere opplevde mer fleksibilitet og frihet i egen arbeidshverdag.
Den europeiske rammeavtalen om fjernarbeid (Framework agreement
on telework) ble inngått mellom arbeidslivets parter i 2002 som
følge av den sosiale dialogen i EU og er med det EØS-relevant. Avtalen
ble fulgt opp nasjonalt i de aktuelle tariffavtalene i 2005 ved
at man utarbeidet felles retningslinjer for oppstart og praktisering
av fjernarbeid. Dette er senere også implementert i forskrift om
arbeid som utføres i arbeidstakers eget hjem for også å omfatte
virksomheter uten tariffavtaledekning.
Komiteen viser til arbeids-
og inkluderingsministerens svarbrev av 19. desember 2022, hvor det
fremholdes at når det gjelder arbeidsmiljøloven, er denne ikke til
hinder for at ansatte kan arbeide stedsuavhengig. Innenfor arbeidsmiljølovens
rammer vil det være rom for å avtale at arbeidstaker kan arbeide
fra andre steder enn arbeidsgivers faste kontorsted. Arbeids- og inkluderingsdepartementet
har også nylig, i dialog med partene i arbeidslivet, gjennomgått
og sett på behovet for endringer i arbeidsmiljøregelverket for hjemmearbeid.
Med virkning fra
1. juli 2022 er det fastsatt endringer i forskrift om arbeid som
utføres i arbeidstakers hjem, herunder at de samme reglene for arbeidstid skal
gjelde ved hjemmekontor som på arbeidsplassen. Arbeids- og inkluderingsdepartementet
har også fått gjennomført en større kartlegging av omfang, utviklingstrekk
og konsekvenser ved bruk av hjemmekontor og annet fjernarbeid. Kartleggingen
viste at hjemmekontor gir fleksibilitet og kan utnytte restarbeidsevne,
men også utfordre skillet mellom arbeidstid og fritid. Samtidig
viste kartleggingen til dilemmaet mellom fleksibiliteten hjemmekontoret
gir, og hensynet til fellesskap og kulturbygging på arbeidsplassen.
Videre orienterer
statsråden om at partene i statlig sektor, i hovedtariffoppgjøret
2022, ble enige om å nedsette en partssammensatt arbeidsgruppe for
å se på enkelte problemstillinger knyttet til arbeid som utføres
i arbeidstakers hjem. Arbeidsgruppen skal se på og komme med anbefalinger
knyttet til blant annet forsikringsordninger ved arbeid som utføres
i arbeidstakers hjem, dekning av kostnader til utstyr, drift og
abonnementer ved arbeid hjemmefra og hvordan det skal ivaretas at
arbeidstaker har fullt forsvarlige arbeidsforhold når det utføres
arbeid i arbeidstakers hjem. Arbeidet skulle sluttføres senest 1. februar
2023. Videre fremkommer det i svarbrevet at Kommunal- og distriktsdepartementet
i august 2022 endret retningslinjene for lokalisering av statlige
arbeidsplasser. Disse vil være med på å skape mer mangfold i arbeidsmarkedet
i distriktene og gjøre steder mer attraktive for bosetting og for
næringslivet. Statsråden opplyser at regjeringen har som ambisjon
å øke antall stillinger i staten som blir lyst ut med mulighet for
fjernarbeid, eller som arbeidsgiver velger å tilby ansatte som alternativt
ville sluttet i virksomheten, med det formål å oppnå økt desentralisering
av statlige arbeidsplasser. Statsråden er videre enig med forslagstillerne
i at fjernarbeid i staten bør kombineres med mulighet for å høre
til et lokalt kontorfellesskap der det er tilgjengelig eller formålstjenlig.
Både for arbeidsgiver og for arbeidstaker kan det være fordeler
med en slik løsning. Mange kommuner har stort engasjement for stedsuavhengig
arbeid, og kommunene oppfordres til å legge til rette for kontorfellesskap
der også ansatte i staten kan inkluderes. Det er ingen hindringer
for å gjøre dette, og det blir også gjort mange steder. Det finnes
en rekke ulike former for kontorfellesskap rundt om i landet som har
kommet til uten statlige prosjekter eller en særlig statlig støtteordning.
Private og offentlige finner sammen på ulike måter for å legge til
rette for denne typen virksomhet.
Når det gjelder yrkesskadedekning,
opplyser statsråden i svarbrevet at arbeidstakere i dag ikke er
uten slik dekning når de arbeider andre steder enn på sin faste
arbeidsplass, for eksempel på hjemmekontor, men at reglene kan gjøres
tydeligere. I den forbindelse nevnes at departementet raskt gikk
ut med en presisering som sikret yrkesskadedekning da Norge ble
nedstengt under covid-19-pandemien med pålegg om hjemmekontor senvinteren
2020. Det oppstod samtidig behov for å kartlegge hvordan regelverk
og praksis burde innrettes etter at covid-19-pandemien var over
– med et arbeidsliv preget av nye måter å jobbe på og økt digitalisering.
I dialog med departementet har Nav gjennomført et arbeid med dette.
Statsråden viser til at departementet vurderer egnet måte og tidspunkt
for å komme tilbake til dette og måter å involvere partene i arbeidslivet
på.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, deler forslagsstillernes
påpekning av en rekke problemstillinger der erfaringene fra hjemmekontor
og fjernarbeid under pandemien peker i retning av behov for klargjøringer
og/eller forbedringer i eksisterende lov- og regelverk på flere
områder, noe som også kom til uttrykk under komiteens høring om
saken.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
at det i statsrådens svar til komiteen informeres om at kartlegging
allerede er i gang for å samle informasjon med henblikk på et mer
treffsikkert regelverk, og at kunnskap så langt strekker seg til
«tvungent» fjernarbeid under pandemien. Det er derfor behov for
kunnskapsinnhenting om utvikling og konsekvenser i et litt lengre
og mer helhetlig perspektiv.
Forslaget fra forslagsstillerne
om stedsnøytralitet i arbeidsforhold trekker opp sammensatte problemstillinger
som har behov for en koordinert tilnærming. Dette flertallet ser det som
hensiktsmessig at partene i arbeidslivet inkluderes på egnet vis,
da regulering av hjemmekontor/fjernarbeid også er en del av deres
tariffavtaler. Partene i statlig sektor har allerede avtalt at hjemmekontor
vil være en del av forhandlingene i årets oppgjør.
Den enkelte arbeidstakers
behov for fleksibilitet i et arbeidsforhold, storsamfunnets ønske
om spredt bosetting og arbeidsgivers behov for styringsrett overfor
de som er i dennes tjeneste, kan i noen tilfeller stå i motstrid
til hverandre.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget, på et egnet tidspunkt,
med en oppsummering av kunnskapsinnhentingen og utviklingstrekk
for hjemmekontor og stedsuavhengige arbeidsplasser i arbeidslivet
samt en vurdering av behovet for ytterligere tiltak i lys av dette.»
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, er opptatt
av at økt bruk av hjemmekontor ikke skal føre til press på ansattes
rettigheter, verken når det gjelder arbeidstid eller i form av kostnader
som skyves over fra bedriften på den enkelte ansatte. Dette flertallet ser
derfor positivt på de initiativ som er tatt fra departementet og
partene i arbeidslivet for å utarbeide et robust regelverk for stedsuavhengig
arbeid, med vekt på at de ansatte ikke må bli skadelidende i den teknologiske
utviklingen. Av den grunn vil dette flertallet avvente dette
arbeidet og ikke støtte forslagene i Representantforslag 34 S (2022–2023).
Samtidig ser dette
flertallet med bekymring på at gjeldende regler for yrkesskadeerstatning
ikke er tydelige nok når arbeid foregår i hjemmet, slik også arbeids-
og inkluderingsministeren er inne på i sitt svarbrev av 19. desember
2022. Dette flertallet vil
derfor oppfordre regjeringen til størst mulig fortgang i dette arbeidet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre mener det er viktig å sikre økt bosetting og næringsutvikling
i hele landet, og at forslagsstillerne tar opp betimelige problemstillinger.
Til forslagets punkt 1 og 4 viser disse medlemmer til at dagens
arbeidsmiljølov i utgangspunktet ikke er til hinder for at man kan
jobbe stedsuavhengig, men det er de politiske virkemidlene for å
muliggjøre dette som er nødvendig. Et moderne arbeidsliv tilsier
at arbeidstakerne opplever økt fleksibilitet med tanke på hvor man
kan jobbe fra. Derfor er det viktig å legge til rette for flere
stedsuavhengige arbeidsplasser og utvikle løsninger der ansatte
i staten kan jobbe i lokale kontorfellesskap med andre statlige
tilsatte eller sammen med andre kommunale eller private aktører.
Er det én ting vi har lært av pandemien, så er det at man kan være
ansatt i en statlig sentral etat, men likevel jobbe fra et satellittkontor
med flere andre en helt annen plass i landet. Disse medlemmer mener offentlig
ansatte skal kunne bo der de ønsker, og kunne jobbe digitalt. Den
samme fleksibiliteten bør det legges til rette for i også i det
private næringsliv der dette er ønskelig.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge til rette for stedsuavhengige arbeidsplasser
og utvikle løsninger der ansatte i staten kan jobbe i lokale kontorfellesskap
med andre statlig ansatte.»
Disse medlemmer viser
videre til forslagets punkt 2. Det er allerede en europeisk rammeavtale
om fjernarbeid (Framework agreement on telework), som ble inngått
mellom arbeidslivets parter på europeisk nivå i 2002, og som flere
norske arbeidslivsorganisasjoner implementerte i 2005 ved å utarbeide
felles retningslinjer for oppstart og praktisering av fjernarbeid.
Disse medlemmer vil i tilknytning
til forslagets punkt 3 peke på at det er knyttet en del spørsmål
og utfordringer til yrkesskadeforsikringens dekningsområde når det
gjelder hjemmekontor. Dette kom tydelig frem i høringen om foreliggende
forslag. Disse
medlemmer registrerer at statsråden i sitt svarbrev om saken skriver
at skader som oppstår i forbindelse med arbeid på hjemmekontor,
på nærmere vilkår kan godkjennes som yrkesskade i dag, men at det
kan være et behov for å tydeliggjøre reglene. Disse medlemmer mener det også
er viktig at regjeringens arbeid omfatter selve dekningsområdet
for yrkesskadeforsikringen i tillegg til å sikre stedsnøytralitet.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen tydeliggjøre dekningsområdet for yrkesskadeerstatning
og sikre et tydelig regelverk for en stedsnøytral yrkesskadeforsikring.»
Disse medlemmer mener
forslagets punkt 5 blir for detaljstyrende, og at det må være opp
til kommunene selv å iverksette egne lokale tiltak for fjernarbeid.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener det er opp til arbeidsgiver og
arbeidstaker i fellesskap å kunne fastsette hva som er mest formålstjenlig
som arbeidsplass. Det å være i et sosialt samvær med kollegaer på
arbeidsplassen er viktig, ikke bare for arbeidstakerne, men også
for arbeidsgiverne. En tett dialog mellom leder og ansatt for bedre
utvikling og samspill i bedriften vil være lettere ved fysisk oppmøte
på arbeidsplassen. Det å ha en arbeidsplass å gå til vil også kunne
føre til at arbeidstakerne føler et eierskap til firmaet de jobber
i.
Disse medlemmer synes allikevel
at det ikke burde være hindringer i lov for at arbeidstakere og
arbeidsgivere i dialog skal kunne fastsette hva som er den beste
arbeidsplassen for den enkelte. Det er derfor viktig og riktig med
en gjennomgang av hva som er til hinder i lovverket for å kunne
ha en mer fleksibel arbeidsplass med både hjemmekontor og fjernarbeidsplasser.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede hvilke barrierer som finnes i dagens lovverk
for å legge til rette for et fleksibelt arbeidsliv og stedsnøytrale
arbeidsplasser.»