Komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland
og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre,Aase Marthe J. Horrigmo og Sveinung
Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo og Else Marie Rødby,
fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen og Johan Aas,
fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre,
Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til Dokument 8:30 S (2022–2023)
om gjennomgang av Gjenopptakelseskommisjonen, fra stortingsrepresentantene
Andreas Sjalg Unneland, Else Marie Rødby, Ingunn Foss, Ingvild Wetrhus
Thorsvik, Kjell Ingolf Ropstad, Per-Willy Amundsen, Rasmus Hansson,
Tobias Drevland Lund, og Maria Aasen-Svensrud. Komiteen viser også til brev
av 1. desember 2022 fra statsråden med vurdering av forslaget. Brevet
følger vedlagt denne innstillingen.
Komiteen viser til at bakteppet
for forslaget er et av norsk rettshistories største justismord.
I 2002 ble Viggo Kristiansen dømt til 21 års forvaring med 10 års
minstetid. Gjenopptakelseskommisjonen har avslått fire begjæringer
om gjenopptakelse fra Kristiansen og avslått to klager på avslag.
Ved femte begjæring om gjenopptakelse ble begjæringen tatt til følge
under dissens. Etter gjenåpningen besluttet påtalemyndigheten å
nedlegge påstand om frifinnelse, og i desember 2022 ble Kristiansen
frifunnet av Borgarting lagmannsrett. Komiteen viser til at justis-
og beredskapsminister Emilie Mehl den 15. desember 2022, på vegne
av regjeringen, ga Viggo Kristiansen en uforbeholden beklagelse
for den uretten han har måttet tåle. Denne beklagelsen stiller komiteen seg
bak.
Komiteen viser til at Kommisjonen
for gjenopptakelse av straffesaker (Gjenopptakelseskommisjonen) sitt
samfunnsoppdrag er å ta stilling til om en domfelt med en rettskraftig
dom skal få ny behandling av sin sak ved en annen domstol. Gjenopptakelseskommisjonen er
et uavhengig forvaltningsorgan og kan ikke instrueres i sin myndighetsutøvelse.
Kommisjonens avgjørelser kan ikke ankes, men det er adgang til å
anlegge gyldighetssøksmål for domstolene for prøving av kommisjonens
avgjørelse. Komiteen viser
for øvrig til Høyesteretts storkammeravgjørelse inntatt i Rt. 2012
s. 519.
Komiteen viser til at det ble
gjennomført en etterkontroll av Gjenopptakelseskommisjonen i rapporten
«Etterkontroll av kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker»
fra Stridbeck-utvalget, avgitt 15. juni 2012. Komiteen merker seg at forslagsstillerne
mener det er behov for en ny granskning av Gjenopptakelseskommisjonen.
Forslagsstillerne vil blant annet se på sekretariatets og kommisjonsleders
rolle, behandling av såkalte bevis-saker, oppfølging av Stridbeck-utvalgets oppfølgingspunkter
og hvordan vi kan styrke tilliten til kommisjonen og dens avgjørelser.
Komiteen viser til at det har
vært avholdt skriftlig høring, og at komiteen har mottatt ett innspill
fra jussprofessorene Holmøyvik, Giertsen og Strandberg ved Det juridiske
fakultet ved Universitetet i Bergen. Komiteen viser til at de tar
til orde for at Stortinget bør bli oppdragsgiver for granskningen
av Baneheia-saken, ved at det oppnevnes en granskningskommisjon
etter Stortingets forretningsorden § 19. Komiteen merker seg også at
de mener at det ikke bør gjennomføres en egen gjennomgang av Gjenopptakelseskommisjonen,
men at en slik granskning bør gjennomføres som del av den større
granskningen av Baneheia-saken.
Videre viser komiteen til
statsrådens svarbrev. Komiteen merker
seg at statsråden ikke er enig i alle premissene i representantforslaget,
og at statsråden mener det ikke er heldig med en parallell og overlappende gjennomgang
av Gjenopptakelseskommisjonen samtidig med regjeringens varslede
granskning.
Komiteen har merket seg at
statsråden har varslet at regjeringen vil opprette et uavhengig
granskningsutvalg for å gjennomgå alle sider av straffesaken mot Viggo
Kristiansen i Baneheia-saken.
Komiteen er enig med statsråden
i at granskningen bør rette seg mot alle aktører som har vært involvert i
håndteringen av saken, herunder politiet, påtalemyndigheten, domstolen,
sakkyndige og Gjenopptakelseskommisjonen. Komiteen deler også statsrådens
syn på at det vil være uheldig med to parallelle og overlappende
granskninger.
Samtidig vil komiteen presisere
viktigheten av at særlig Gjenopptakelseskommisjonen blir gransket grundig.
Gjenopptakelseskommisjonen er en av de viktigste sikkerhetsventilene
i rettssystemet vårt, og det er etter komiteens syn grunn til å stille
spørsmål ved kommisjonens oppbygging og struktur sett i lys av behandlingen
av Baneheia-saken.
Komiteen merker
seg at regjeringen satte ned Baneheia-utvalget fredag 10. februar
2023. Komiteen viser til at det i mandatet
fremgår at utvalget skal «gjennomføre en granskning av straffesaken
mot Viggo Kristiansen i Baneheia-saken og foreta en gjennomgang
av Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker (Gjenopptakelseskommisjonen)
i tråd med Representantforslag 30 S (2022–2023) som er til behandling
i Stortinget». Utvalget skal levere sin innstilling innen utgangen
av 2024. Komiteen mener Baneheia-utvalgets
mandat dekker intensjonen i representantforslaget, og at forslaget
derfor er ivaretatt.
Komiteen foreslår at Representantforslag
30 S (2022–2023) vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet vil understreke det meget alvorlige
bakteppet som ligger til grunn for det foreliggende representantforslaget.
En person ble i 2002 idømt forvaringsstraff i 21 år, med en minstetid
på 10 år. Saken ble begjært gjenåpnet, men Gjenopptakelseskommisjonen
avslo de fire første begjæringene om gjenåpning, før den femte begjæringen
– under dissens – ble tatt til følge og saken besluttet gjenåpnet.
Etter gjenåpningen ble saken gjennomgått av et annet statsadvokatembete
enn det som var ansvarlig for saken i 2002, og påtalemyndigheten
la til slutt ned påstand om frifinnelse. Vedkommende ble så frifunnet
av Borgarting lagmannsrett i desember 2022 – etter å ha sittet frihetsberøvet
siden pågripelsen i 2002.
Disse medlemmer vil peke på
en systemendring som bør vurderes i evalueringen av dagens ordning
med Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. Slik disse medlemmer ser
det, bør det på det sterkeste vurderes om det påtalemessige ansvaret
for en sak som begjæres gjenåpnet, bør flyttes til et annet politidistrikt
og statsadvokatembete enn det som hadde ansvaret for saken ved den
dommen som begjæres gjenåpnet. Disse medlemmer viser herunder
til at det med dagens system er slik at dersom en sak besluttes
gjenåpnet, henvises den til ny behandling ved en domstol som er
sideordnet den domstolen som har avsagt den dom som gjenåpnes, jf.
straffeprosessloven § 400. Det er, slik disse medlemmer ser det, naturlig
å vurdere en tilsvarende løsning for påtaleansvaret i saken og at
en overføring av ansvaret skjer allerede fra det tidspunkt hvor
saken begjæres gjenåpnet. Disse medlemmer mener erfaringen
fra den saken som ligger til grunn for representantforslaget, er
en illustrasjon på at en slik løsning kan ha gode grunner for seg,
og derfor bør vurderes i det evalueringsarbeidet som nå skal gjøres.
Disse medlemmer vil videre
peke på det vesentlige tillits- og omdømmetap, som hefter ved Gjenopptakelseskommisjonen
etter den saken som ligger til grunn for forslaget. Fire avslag
på gjenåpningsbegjæringer og deretter et vedtak om gjenåpning med
knappest mulig margin representerer en kontrast til det syn på bevisene
i saken som påtalemyndigheten la til grunn etter den gjennomgangen
av saken som ble gjennomført etter at beslutningen om gjenopptakelse
ble truffet, noe disse
medlemmer mener er sterkt kritikkverdig. På denne bakgrunn
er det, slik disse
medlemmer ser det, nødvendig å avvikle dagens ordning med
Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker og at denne erstattes
av et nytt system for behandling av begjæringer om gjenåpning av
straffesaker.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen på bakgrunn av den gjennomgangen som skal gjøres
av Gjenopptakelseskommisjonen, om å fremme de nødvendige lovendringer
for avvikling av kommisjonen i sin nåværende form, og å erstatte
denne med et nytt system for behandling av begjæringer om gjenåpning
av straffesaker.»