Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tuva Moflag, Runar Sjåstad, Trine Lise Sundnes og Torbjørn Vereide,
fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra
Senterpartiet, Eivind Drivenes og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet,
Dagfinn Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland, fra Sosialistisk
Venstreparti, lederen Kirsti Bergstø, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson,
viser til at Representantforslag 52 S (2022–2023) fra representanter
fra Rødt omhandler en harmonisering av permitteringsreglene mellom
havbruk og annen industri.
Arbeids- og inkluderingsministeren
viser i sitt svarbrev av 2. januar 2023 til komiteen til at det
vil bli tatt en gjennomgang av særreglene for bruk av permitteringer i
fiskeindustrien.
Komiteen viser til at det har
vært avholdt høring i saken. Der fremkom det, både fra arbeidsgiversiden
og arbeidstakersiden, et ønske om at det nedsettes et partssammensatt
utvalg som går igjennom permitteringsreglene i fiskeindustrien.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til svarbrevet fra statsråden, der hun skriver at hun mener
det er behov for å gjennomgå og vurdere om særreglene i permitteringsregelverket
er godt tilpasset næringens behov og situasjon. Statsråden skriver
videre at hun vil ta initiativ til en slik gjennomgang. Flertallet viser
videre til at statsråden tirsdag den 31. januar 2023 uttalte til
Dagens Næringsliv at hun ønsker å nedsette et partssammensatt utvalg
for å gjennomgå problemstillingen. Flertallet er positive til
dette og viser til at et partssammensatt utvalg ble foreslått av
partene som deltok i høringen av representantforslaget.
Flertallet mener statsrådens
beslutning om å nedsette et partssammensatt utvalg gjør at det ikke
er nødvendig eller hensiktsmessig å vedta representantforslaget.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at regjeringen Solberg vurderte å gjøre
justeringer i permitteringsreglene for fiskeindustrien. Den gang
kalte Arbeiderpartiet det for et «angrep» på fiskeindustrien og
arbeidsfolks rettigheter. Disse medlemmer merker seg
at man nå har snudd tvert om og allerede har startet prosessen med
å endre reglene.
Disse medlemmer viser til at
det er mye usikkerhet langs kysten nå, i stor grad forårsaket av
regjeringens kaotiske og uforutsigbare innføring av grunnrenteskatt
for havbruk, kombinert med andre skatteskjerpelser. Disse medlemmer mener
dette derfor ikke er rett tidspunkt for å gjennomføre enda flere
store endringer på toppen av all uforutsigbarheten som regjeringen
allerede har skapt.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til permitteringsreglene for
fiskerinæringen i sin tid ble endret med bakgrunn i de naturlige svingningene
i råvaretilgangen. Tilførselen av råstoff vil altså kunne snu brått,
og særregelen er laget for å sikre arbeidstakerne når det skjer.
Selv om mye har endret seg i næringen, er fortsatt tilgangen på
råvarer til tider en utfordring. Disse medlemmer viser til statsbudsjettet
for 2020, der innstramningene fra 52 uker til 26 uker ble innført,
men denne endringen ble lagt på vent da covid-19-pandemien inntraff.
Disse endringene trådte i kraft først 1. januar 2022.
Disse medlemmer mener derfor
at unntaksregelen for permittering i fiskeforedlingsindustrien,
sjømatindustrien og fiskeoljeindustrien ikke bør endres med flere
innstramninger.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen reversere gjeldende permitteringsregler for fiskeri-
og havbruksnæringen, så antallet permitteringsuker blir 52 uker
i løpet av en 18 måneders periode, istedenfor 26 uker i samme periode.»
Komiteens medlem
fra Rødt viser til svar fra statsråden på skriftlig spørsmål
22. november 2022 om at norske skattebetalere mellom 2018 og 2021
har betalt 15 mill. kroner i lønn til permitterte i oppdrettsnæringen fra
første dag, fremfor at arbeidsgiver dekker denne kostnaden på lik
linje med øvrig næringsliv. Videre vil dette medlem vise til at undersøkelser
Dagens Næringsliv har gjort hos Nav, har vist at det i 2021 ble
sendt ut permitteringsvarsel til 2 686 ansatte i elleve virksomheter innen
slakting og foredling av laks og ørret. NRK meldte 17. november
2022 om ansatte i havbruksnæringen på Vestlandet som 18 år på rad
har fått permitteringsvarsel rundt årsskiftet. Tillitsvalgte i Salmar
bekrefter også til NRK at det er vanlig med permitteringsvarsler
rundt nyttår i hele bransjen på grunn av sesongmessige svingninger. Dette medlem mener
det er vanskelig å se at slike rutinemessige utsendinger av permitteringsvarsler etter
sesong rettferdiggjør særregler og unntak fra permitteringsregler
i øvrig industri. Dette
medlem viser videre til at regjeringen 1. februar 2023 inviterte
LO, NHO, Sjømat Norge og Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund
(NNN) til å delta i en arbeidsgruppe for å se om særreglene for
fiskeindustrien er godt nok tilpasset dagens situasjon og behov.
Videre vil Nærings-
og fiskeridepartementet (NFD) og Nav delta i en arbeidsgruppe for
å gjennomgå permitteringsreglene i fiskeindustrien, hvorav et av
punktene i mandatet er å
«foreslå eventuelle
endringer i særreglene, herunder se på muligheten for å skille mellom
fiskeindustribedrifter som benytter villfanget råstoff og råstoff
fra oppdrett».
Dette medlem er glad for at
regjeringen nå setter i gang et arbeid for å harmonisere permitteringsreglene
mellom oppdrettsnæringen og øvrig industri, slik det foreslås i
Representantforslag 52 S (2022–2023) fremmet av Geir Jørgensen,
Mímir Kristjánsson og Hege Bae Nyholt. Videre forventer dette medlem at
Arbeids- og inkluderingsdepartementet går inn i arbeidet med å gjennomgå
permitteringsreglene med klare ambisjoner om å få til reelle regelendringer
som gjør reglene for permitteringer i oppdrettsnæringen mer hensiktsmessige.
Permitteringer skal skyldes forhold som er utenfor bedriftenes kontroll,
noe de faste årlige permitteringene i oppdrettsnæringen ikke ser
ut til å være. Ofte eier de samme selskapene oppdrettet og tar imot
fisken på slakteriet og har således full oversikt over når det vil være
tilgjengelig råstoff, på en måte bedrifter som videreforedler villfanget
fisk, ikke har. Dette
medlem vil videre vise til høringsinnspill fra NNN om at forslaget skal
føre til forverringer for deres medlemmer som jobber i bedrifter
som ikke utelukkende benytter råstoff fra havbruk. Dette medlem vil vise til at
fiskeforedlingsbedrifter for alle praktiske formål ikke kombinerer råstoff
fra havbruk med råstoff fra villfangst, og at forslaget således
ikke vil ramme bedrifter som baserer virksomheten sin på villfanget
fisk. Videre viser dette medlem til
høringsinnspill fra NNN om at tidligere vedtatte reduksjon i antall
tillatte uker for permittering i fiskeindustrien fra 52 til 26 uker
reverseres. Dette medlem mener
at inntil man har oppnådd målet om helårige arbeidsplasser i villfisknæringen,
bør de særskilte permitteringsordningene for denne delen av fiskeindustrien
opprettholdes. Reduksjonen i perioden med rett til permittering
fra 52 til 26 uker i løpet av en 18 måneders periode, som Stortinget
vedtok i 2019, bør også reverseres. Dette medlem viser for øvrig
til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor det settes av
midler til å gjeninnføre muligheten for 52 ukers permittering.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer
i folketrygdloven og gjøre endringer i dagpengeforskriften for å
fjerne unntaket fra ordinære permitteringsregler, som lov om lønnsplikt
under permittering, for fiskeforedling av laks, ørret og regnbueørret.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å øke
perioden med rett til permittering i fiskeindustrien fra 26 til
52 uker.»