Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

Merknader frå komiteen

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Tove Elise Madland, Cecilie Myrseth, Even A. Røed og Truls Vasvik, frå Høgre, Erlend Svardal Bøe, Kristin Ørmen Johnsen og leiaren Tone Wilhelmsen Trøen, frå Senterpartiet, Tor Inge Eidesen og Hans Inge Myrvold, frå Framstegspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, frå Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, frå Raudt, Seher Aydar, frå Kristeleg Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og frå Pasientfokus, Irene Ojala, syner til Representantforslag 15 S (2022–2023) om betre ivaretaking av personar som er dømde til tvungent psykisk helsevern. Representantforslaget tar føre seg ei rekke forslag som omhandlar samarbeid og ansvarsfordeling mellom justis- og helsesektoren i saker der personar er dømde til tvungent psykisk helsevern. Komiteen merkar seg at representantane som har fremma forslaga, meiner det på fleire område er uklart kva for ansvarsområde som overlappar kvarandre eller grensar mot kvarandre, og at det derfor er behov for ei vurdering av korleis ansvarsområda i framtida bør delast mellom dei ulike sektorane. Diverre kan det skje hendingar med fatale konsekvensar der personar med ei alvorleg psykisk liding blir valdelege, men komiteen vil peike på at personar med ei alvorleg psykisk liding sjeldan utgjer ein fare for seg sjølv eller andre.

Det har vore skriftleg høyring i saka, og komiteen har mottatt sju høyringssvar frå fem organisasjonar og to instansar tilhøyrande dei offentlege helseføretaka. Komiteen merkar seg at fleire av høyringssvara peiker på at det er behov for meir utgreiing, og at dei difor støttar forslag nr. to i representantforslaget før dei kan ta stilling til dei andre forslaga.

Komiteen syner vidare til statsråd Ingvild Kjerkol si uttale om saka i brev til komiteen av 17. november 2022. Brevet er lagt ved denne innstillinga. I lys av alvorlege hendingar dei siste åra har tilsyn og evalueringar peikt på læringspunkt som må bli følgde opp. Statsråden uttalar at dette blir nøye følgt opp saman med justis- og beredskapsministeren, noko komiteen meiner er viktig. Komiteen meiner vidare at det er bra at statsråden skriv:

«Vi må bli enda bedre på å forebygge slike hendelser, og på å fange opp og behandle personer med psykiske lidelser og risiko for å skade andre.»

Komiteen merkar seg at statsråden gjennom oppdragsbrevet til dei regionale helseføretaka for 2022 har gjeve i oppdrag å utarbeide ein overordna plan for sikkerheitspsykiatri og tiltak for dei som er dømde til tvungent psykisk helsevern.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet syner til statsråden si uttale om representantforslaga som er fremma. Desse medlemene meiner det er svært viktig at valdshandlingar blir førebygde, og syner til at Helsedirektoratet har gitt nasjonale faglege råd om valdsrisikoutgreiing ved alvorleg psykisk liding. Det blir gjort mykje godt i helsetenesta, og felles faglege råd er med på å styrka kompetansen på både førebygging og handtering. Desse medlemene vil visa til at det er sett ned utval, der det eine skal sjå på den tematiske organiseringa av psykisk helsevern og det andre skal evaluera vilkåret om manglande samtykkekompetanse i psykisk helsevernloven.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at flere rapporter etter alvorlige hendelser de siste årene har pekt på behov for en revisjon av reglene om taushetsplikt og informasjonsutveksling mellom de ulike aktørene. Målet må være et klarere regelverk for hvilken informasjon som kan og skal deles, når og av hvem, samtidig som det er gode kontrollmekanismer for å hindre misbruk. Samhandling og informasjonsdeling mellom det psykiske helsevernet og påtalemyndigheten er viktig blant annet ved håndtering av akutte hendelser, ved volds- og risikovurderinger og i forbindelse med gjennomføring av dom på tvungent psykisk helsevern.

Disse medlemmer viser til at Kripos i november 2022 la frem rapporten «Vold begått av personer med alvorlige psykiske lidelser». Rapporten viser at antall voldsforhold idømt overføring til tvungent psykisk helsevern eller som har blitt henlagt på grunn av tvil om tilregnelighet, i perioden 2016–2020 økte med 74 pst. sammenlignet med perioden 2011–2015. Til sammenligning var økningen for øvrige voldsforhold 17 pst. Rapporten viser tilsvarende trend for drap og drapsforsøk. Om mulige forklaringer skriver Kripos følgende:

«Siden økningen i vold begått av personer med alvorlige psykiske lidelser er betydelig større enn den samtidige økningen i øvrig voldsutøvelse, sannsynliggjør det imidlertid at deler av økningen er spesielt knyttet til rammene rundt alvorlig psykisk syke.»

Disse medlemmer mener økningen i antall voldshendelser og bekymringene Kripos tar opp i rapporten, underbygger behovet for å styrke samhandlingen mellom helsesektoren og justissektoren.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil påpeke at situasjonen på ingen måter er ny, og at statistikken medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til, tyder på at forrige regjering ikke tok nødvendige grep for å bedre samhandlingen. Disse medlemmer mener at regjeringen, bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, har tatt tak i problemstillingene og igangsatt arbeidet med å styrke samhandlingen mellom helsesektoren og justissektoren og utbedre situasjonen siden de tok over regjeringsmakten i oktober 2021. Dette uttales bl.a. i statsrådens svarbrev om representantforslaget. I tillegg kommer det fram i en rekke uttalelser fra justis- og beredskapsminister Emilie Mehl, som blant annet uttalte følgende til TV 2 7. november 2022:

«Vi mener det er viktig å se på regelverket som regulerer hva slags informasjon som skal deles mellom helsevesenet og politiet, men også hvilke rammer PST har for sitt arbeid med å følge med i samfunnet. Det har vært en teknologisk utvikling, og mange lever sine liv på nettet.»

Disse medlemmer er enige med medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti i at samhandling mellom etatene må styrkes, men mener uttalelsene til helse- og omsorgsministeren og justis- og beredskapsministeren viser at dette er høyt prioritert hos regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er bra at tvungent psykisk helsevern settes på dagsordenen. De siste årene har vi dessverre sett flere eksempler på at det har vært en svikt når det kommer til å gi god hjelp til personer med alvorlige psykiske lidelser og å beskytte samfunnet for øvrig mot personer som kan være til fare for både seg selv og andre.

Disse medlemmer mener derimot det er påfallende at dette forslaget kommer fra Høyre nå. For ett år siden fremmet representanter fra Fremskrittspartiet et lignende representantforslag. Da stemte Høyre imot forslagene.

Disse medlemmer merker seg at det i sin tid var Bent Høie som var en sterk forkjemper for å fjerne enkelte muligheter til tvangsbruk i psykisk helsevern, blant annet ved innføring av samtykkekrav i psykisk helsevernloven fra 2017 og endringer i straffeloven om dom på overføring til tvungent psykisk helsevern i 2016.

Disse medlemmer mener det ville vært fornuftig å gjennomgå konsekvensene av disse lovendringene for å se om disse i dag gjør det vanskeligere å gi behandling til potensielt farlige pasienter selv om de selv ikke ønsker behandling.

Disse medlemmer mener at forslagene er gode, men langt ifra nok til å kunne løse utfordringene som skisseres. Det må kraftigere lut til. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer på nytt forslagene som Fremskrittspartiet fremmet for ett år siden i Dokument 8:19 S (2021–2022) om bedre ivaretagelse av samfunnets behov for vern mot og behandling av alvorlig psykisk syke personer, jf. Innst. 142 S (2021–2022):

«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene av endringene i straffeloven i 2016 om vilkår for å idømme overføring til tvunget psykisk helsevern og av innføringen av samtykkekravet i psykisk helsevernloven i 2017.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til endringer i psykisk helsevernloven og straffeloven, for bedre ivaretagelse av samfunnets behov for vern mot og behandling av alvorlig psykisk syke personer.»

Komiteens medlemmer fra Høyre vil minne om at Norge gjennom mange år fikk kritikk for utstrakt bruk av tvang mot mennesker som hadde samtykkekompetanse, og at Stoltenberg-regjeringen ikke fulgte anbefalinger i NOU 2011:9 (Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet – Balansegangen mellom selvbestemmelsesrett og omsorgsansvar i psykisk helsevern) om at man ikke kunne bruke tvungent psykisk helsevern mot mennesker som har samtykkekompetanse. Disse medlemmer vil understreke at det både i denne anbefalingen og senere hele tiden har vært unntak der det foreligger selvmordsfare og fare for andres liv og helse. Disse medlemmer viser til at anbefalingen var tydelig på at denne endringen var viktig, og at kritikken mot bruk av tvang var omfattende. Solberg-regjeringen fremmet forslag om å gjøre en endring i lovverket, denne endringen trådte i kraft i 2017. Disse medlemmer viser til at også NOU 2019:14 Tvangsbegrensningsloven pekte på viktigheten av at tvang ikke kan brukes dersom pasienten er samtykkekompetent. I tillegg til at to faglige offentlige utredninger støtter opp om dette, har lovendringen fra 2017 gjennomgått både en kvalitativ og en kvantitativ evaluering.

Disse medlemmer viser til at hovedregelen er at alle typer helsehjelp skal være basert på frivillighet, og at innføring av krav om samtykkekompetanse ikke gjelder for pasienter som utgjør en fare for eget liv eller andres liv eller helse. Disse medlemmer anerkjenner fullt ut at de faglige vurderinger som helsepersonell står i når det gjelder samtykkekompetanse, er vanskelige.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig at dette saksområdet gjennomgås. De siste årene har vi dessverre sett flere hendelser der personer som er til fare for både seg selv og andre, ikke har fått tilstrekkelig hjelp og behandling. Endringene som er gjort de siste årene, har gjort det vanskeligere å skjerme personer som kan være til fare ikke bare for eget liv og helse, men også for samfunnet. Det er mange grensetilfeller hvor det er viktig at det tas gode beslutninger, og at både justis- og helsesektoren har gode verktøy for å ivareta både sikkerhet og god behandling. Da er det viktig at regelverket ikke står i veien for at personer som kan utgjøre en fare, skjermes fra samfunnet.

Endringar i psykisk helsevernlova § 5-3

Komiteen syner til forslaga om endringar i psykisk helsevernlova § 5-3. Forslaga omhandlar plikt for den fagleg ansvarlege til å rådføre seg med rettspsykiatrisk sakkunning i løpet av dei tre første vekene av opphaldet, at påtalemyndigheita skal bli konsultert før avgjersle etter § 5-3 tredje ledd blir tatt, og at verkeområdet til § 5-3 tredje ledd blir utvida.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet meiner intensjonen i forslaga om skjerpingar i psykisk helsevernlova er god. Vidare vil desse medlemene syna til Helsedirektoratet sitt rundskriv til psykisk helsevernlova. Desse medlemene syner til fleire høyringssvar som ønsker at skjerpingar blir greidde ut før det eventuelt kjem endringar. Regjeringa har sett ned eit ekspertutval som evaluerer lovendringa som innførte manglande samtykkekompetanse som eit vilkår for bruk av tvang i psykisk helsevern. Desse medlemene meiner at det kan vera aktuelt å vurdera å innføra fleire av desse endringane i arbeidet med oppfølginga av dette ekspertutvalet.

Desse medlemene syner til at det i rundskrivet er tilrådd at fagleg ansvarleg alltid les dommen til pasienten og rådfører seg med den rettspsykiatrisk sakkunnige. Det er òg tilrådd at fagleg ansvarleg ber om innsyn i den rettspsykiatriske erklæringa. Desse medlemene vil peike på at det dermed som oftast vil bli vurdert som fagleg uforsvarleg å ikkje innhente informasjon.

Desse medlemene syner til Prop. 154 L (2016–2017) i vurderinga av om fagleg ansvarleg skal få ei plikt til å konsultera påtalemyndigheta før avgjersle om permisjon eller overføring mellom ulike sikkerheitsnivå innan same institusjon. Desse medlemene meiner difor at dagens § 5-3 tredje ledd er tilstrekkeleg.

Desse medlemene meiner at det primært er eit helsefagleg spørsmål om pasienten bør overførast til andre institusjonar, og viser til at helsepersonell og særleg fagleg ansvarleg heile vegen har eit ansvar for å gjera sikkerheitsmessige vurderingar ved gjennomføring av dom om tvungent psykisk helsevern.

Desse medlemene viser til fleire av høyringssvara som påpeiker at høvet til å klage på vedtaka til kontrollkommisjonen blir nytta i utstrakt grad, i tillegg til å uttrykke uro for at det vil endra det faglege ansvaret frå helsevesenet til påtalemyndigheita. Desse medlemene ser difor ikkje behov for eit særskilt høve for påtalemyndigheita til å bringe kontrollkommisjonen sitt vedtak inn for retten.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener en skjerpet plikt til å konsultere påtalemyndigheten kan gi institusjonen nyttige perspektiver i vurderingen av for eksempel beslutninger om overføring til andre institusjoner eller permisjoner, men understreker samtidig at beslutningsmyndigheten fortsatt vil ligge hos den faglig ansvarlige.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til skjerpelse av psykisk helsevernloven § 5-3, slik at

  • faglig ansvarlig har plikt til å rådføre seg med de rettspsykiatrisk sakkyndige som har observert den domfelte, i løpet av de tre første ukene av oppholdet.

  • faglig ansvarlig som hovedregel skal konsultere påtalemyndigheten før en beslutning etter § 5-3 tredje ledd tas.

  • virkeområdet til § 5-3 tredje ledd utvides til å omfatte overføring til andre institusjoner.»

Disse medlemmer mener hensynet til samfunnsvern og psykisk helsehjelp er sentrale hensyn ved utformingen av en trygg velferdsstat. Det må foretas en avveining mellom hensynet til den enkelte borgers autonomi og statens interesser i å motvirke farefull adferd. Ivaretakelse av disse hensynene vil nødvendigvis berøre flere av samfunnets store sektorer. Både justissektoren, helsesektoren og kommunesektoren har samfunnsvernet innenfor sine ansvarsområder i større eller mindre grad.

Komiteen syner til forslaget om å styrke påtalemyndigheita si kontrollmoglegheit etter psykisk helsevernlova med omsyn til samfunnsvernet. Komiteen syner vidare til at påtalemyndigheita har moglegheit til å klage til kontrollkommisjonen på alle vedtak om overføring som blir gjorde etter den obligatoriske observasjonsperioden på tre veker etter psykisk helsevernlova § 5-4. Komiteen merkar seg at påtalemyndigheita i liten grad har nytta seg av høvet til å klage på slike vedtak til kontrollkommisjonen, etter det statsråden uttaler i brevet til komiteen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener påtalemyndighetens kompetanse til å klage og å bringe forhold inn for rettslig prøving bør utvides. Dette vil sikre at de juridiske aspektene ved vurderingene av faregrad og samfunnsvern ivaretas bedre ved for eksempel avgjørelser om hvorvidt domfelte skal gis permisjon eller overføres. Disse medlemmer viser til at spørsmålet ble berørt i Prop. 154 L (2016–2017) punkt 5.2.3.4, hvor flere høringsinstanser ga støtte til å utvide påtalemyndighetens kontrollmuligheter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å styrke påtalemyndighetens kontrollmuligheter etter psykisk helsevernloven ved å utvide adgangen til å klage og til å bringe flere forhold inn for rettslig prøving, herunder mulighet til å påklage avgjørelser fra kontrollkommisjonen, slik at hensynet til samfunnsvern ivaretas bedre.»

Utgreiing av ansvarsfordeling mellom justissektoren, helsesektoren og kommunesektoren

Komiteen syner til forslaget om å greie ut ansvarsfordelinga mellom justissektoren, helsesektoren og kommunesektoren i saker der det er ein kombinasjon av kriminalitet og behov for psykisk hjelp.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet meiner det er svært viktig med eit godt og tydeleg samarbeid mellom sektorane. Desse medlemene meiner at eit nært samarbeid mellom fagdepartementa og fagstatsrådane om denne utfordringa er viktig. Desse medlemene peiker på at det er gitt i oppdrag til Helsedirektoratet og Politidirektoratet å revidera det generelle rettleiingsmaterialet om politiet sitt ansvar for personar med psykiske lidingar og informasjonsdeling mellom helsevesen og politi. Desse medlemene vil påpeika kor viktig det er at Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet ser på behovet for eventuelle justeringar av blant anna ansvarsforholda.

Desse medlemene vil syna til at kommunane har fått mange fleire oppgåver utan at dei nødvendigvis har økonomi eller fagpersonell til det. I samband med nasjonal helse- og samhandlingsplan og opptrappingsplanen for psykisk helse vil det bli svært viktig å styrka samhandlinga mellom spesialisthelsetenesta, kommunehelsetenesta og justissektoren. Det er allereie sett i gang ei rekke tiltak for å gjera tydeleg ansvarsdelinga mellom helse- og justissektoren. Helsedirektoratet har laga ei eiga informasjonsside om ansvarsforhold og høve til informasjonsutveksling ved oppfølging av personar som er dømde til tvungent psykisk helsevern. Desse medlemene meiner at det i dei komande arbeida bør tydeleggjerast kva oppgåver dei ulike nivåa, tenestene og sektorane har, og meiner difor at ei vidare utgreiing ikkje er naudsynt.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Tvangsbegrensningslovutvalget i NOU 2019:14 avgrenset mot problemstillingen, og mener at det på flere samfunnsområder er uklart hvor – og hvorvidt – ansvarsområdene overlapper hverandre eller grenser mot hverandre. Det er derfor behov for en vurdering av hvordan ansvarsområdene for fremtiden bør fordeles mellom sektorene. Disse medlemmer mener arbeidene for å avklare ansvarsdelingen som statsråden viser til i sitt svarbrev, ikke i tilstrekkelig grad dekker behovet for en helhetlig gjennomgang av både helsesektorens, justissektorens og kommunenes ansvar. Disse medlemmer viser til høringsinnspillet fra SIFER-Sør-Øst (regionalt kompetansesenternettverk i sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri) punkt 4.

Disse medlemmer viser til at forslaget om en vurdering av ansvarsfordelingen har fått bred støtte i den skriftlige høringen. Disse medlemmer viser til at Den norske legeforening i sitt høringsinnspill støtter forslaget. Den norske legeforening peker på et behov for å se problematikken i sammenheng med økningen i antall dømte til overføring til tvungent psykisk helsevern og reduksjonen i antall sengeplasser i psykisk helsevern.

Disse medlemmer viser også til at forslaget får støtte fra SIFER (Helse Sør-Øst), som mener ansvarsdelingen mellom justissektoren, helsesektoren og kommunene er

«gjennomgående preget av vilkårlighet».

SIFER peker på at

«justissektoren legger beslag på stadig flere av helsevesenets døgnplasser, ved at psykisk syke som har begått kriminelle handlinger idømmes strafferettslig særreaksjon i form av tvungent psykisk helsevern»,

og at en konsekvens av dette

«er at stadig flere døgnplasser benyttes til å ivareta samfunnsvernet, som i neste omgang fører til at ikke-kriminelle pasienter med et mulig større behandlingspotensiale blir presset ut av døgnplassene i det psykiske helsevernet».

Disse medlemmer er bekymret for utviklingen som beskrives, og mener høringsinnspillene underbygger behovet for en grundig vurdering av ansvarsfordelingen mellom de ulike aktørene. Målet er å oppnå bedre ivaretakelse av både personer som er dømt til tvungent psykisk helsevern, og andre personer med alvorlige psykiske lidelser og voldspotensial.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede ansvarsfordelingen mellom justissektoren, helsesektoren og kommunesektoren i saker med en kombinasjonen kriminalitet og behov for psykisk helsehjelp.»

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, støtter at det gjøres en gjennomgang av ansvarsfordelingen mellom justissektoren, helsesektoren og kommunesektoren i saker med en kombinasjonen kriminalitet og behov for psykisk helsehjelp, og viser til at det er bred støtte for dette i høringsinnspillene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus viser til Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenestens (Ukom) nye rapport «Helsehjelp til personer med alvorlig psykisk lidelse og voldsrisiko» (26. januar 2023), som tar utgangspunkt i drapene på Kongsberg og konkluderer med at samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten, kommunen og politiet i dag ikke er tilstrekkelig for å kunne forebygge voldshendelser og ivareta helsehjelpen til denne pasientgruppen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus mener at endringer i lovverket bør avventes til utvalgene statsrådene viser til, har levert sine rapporter og en eventuell gjennomgang slik forslagsstillerne ber om, er gjort.

Disse medlemmer vil understreke at forebygging gjennom styrking av helsetjenestene må være det prioriterte tiltaket for bedre ivaretakelse av personer som er dømt til tvungent psykisk helsevern, og psykisk syke med voldsrisiko.

Forrige kapittel
Neste kapittel