Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Terje Sørvik, Agnes Nærland Viljugrein og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Haakon Skramstad, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Aram Karim, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til Representantforslag 277 S (2021–2022) om raskere saksbehandling for arbeidsinnvandrere utenfor EØS-området. Forslagsstillerne ønsker at det tas i bruk ny teknologi for raskere saksbehandling, og at det vurderes forenklinger ved fornyelsessøknader, forbedringer av ordningen med tidlig arbeidsstart og innføring av en fast-track-ordning for høykompetent arbeidskraft.

Komiteen viser til svarbrev fra justis- og beredskapsministeren av 19. oktober 2022 om at regjeringen ønsker å legge til rette for lovlige og nødvendige bevegelser over landegrensene, herunder ønsket arbeidsinnvandring. Det vises til tildelingsbrevet til Utlendingsdirektoratet (UDI) for 2020 med en forventning om at UDI i samarbeid med politiet jobber for at saksbehandlingstiden normaliseres til 30 dager, og at antall ubehandlede saker reduseres. Videre viser departementet til at det ikke er hensiktsmessig å etablere nye og ressurskrevende ordninger, men at ressurser bør brukes til å korte ned ventetiden for alle saker.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at arbeidsledigheten i Norge er svært lav. Selv om de økonomiske utsiktene fremstår mer usikre for næringslivet, opplever næringslivet et stort behov for kompetent arbeidskraft. Disse medlemmer mener denne utfordringen primært må løses ved at personer som står utenfor arbeidslivet i Norge, kobles med de ledige arbeidsplassene. Derfor trengs en aktiv politikk for å gi flere kvalifisering i voksen alder. Disse medlemmer viser samtidig til at noe av utfordringen må løses med arbeidsinnvandring.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt deler forslagsstillernes bekymring for bemanningssituasjonen i Norge. Disse medlemmer viser til at det er store bemanningsproblem i offentlig sektor så vel som i en rekke private virksomheter. Disse medlemmer er imidlertid ikke enig i at den beste løsningen er å hente høykompetent arbeidskraft fra tredjeland. Fra et utviklingspolitisk perspektiv kan dette medføre såkalt hjerneflukt fra land som i høyeste grad trenger den arbeidskraften de har utdannet. Disse medlemmer viser til at selv om arbeidsledigheten er lav i Norge, er det visse grupper som er ekskludert fra arbeidslivet. FN har gjentatte ganger kritisert Norge for diskriminering av innvandrere i arbeidsmarkedet. Som studien NORDIC-INTRO 2 utført av OsloMet viste, er Sverige langt bedre på å nytte seg av den høykompetente arbeidskraften blant flyktninger enn Norge, noe som blant annet skyldes at Norge har et strengere akkrediteringssystem for høyere utdanning enn Sverige. Disse medlemmer mener at Norge bør se hen til Sveriges akkrediteringssystem. Disse medlemmer mener en videre godkjenning av flyktningers høyere utdanning vil bidra til bedre integrering så vel som å løse noe av bemanningsproblemet i Norge.

På dette grunnlag fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen revidere regelverket for godkjenning av høyere utdanning fra tredjeland med mål om bedre integrering og økt bemanning.»

Komiteens medlem fra Rødt er positiv til intensjonen i forslag 1 om å legge til rette for bruk av ny teknologi for raskere saksbehandling i utlendingsforvaltningen og mener at å få opp tempoet i saksbehandlingen også må gjelde for saker som ikke er knyttet til arbeidsinnvandring. Dette medlem viser med dette til at enkelte må vente langt ut over hva som er vanlig forvaltningsmessig praksis, for eksempel i saker som omhandler familieinnvandring, eller asylsaker. Dette medlem støtter derimot ikke forslag 2, 3, eller 4 i representantforslaget. Dette medlem deler bekymringen til forslagsstillerne om at arbeidskraftbehovet er stort i enkelte bransjer, og at bedrifter opplever utfordringer med rekruttering. Dette medlem vil videre poengtere at mange av de nevnte bransjene som opplever disse utfordringene, også slet under pandemien, med nedstenginger og permitteringer over lang tid.

Dette medlem er enig i at løsningen på denne utfordringen er å få flere inn i arbeid. Å sikre at flere fullfører videregående utdanning, er viktig, men like viktig vil det også være å i mye større grad satse på yrkesfaglig utdanning, styrke fagskolene samt gi gode alternative løp og arbeidstrening til dem som ikke klarer å fullføre videregående utdanning på normert tid. Dette medlem vil videre understreke at det er mange av dem som i dag står utenfor arbeid, som gjerne vil inn i arbeidslivet, men at det for mange ikke er mulig å arbeide fulltid. Ved å gi flere av dem som står utenfor, muligheten til å kombinere arbeid med trygdeytelser, uten at disse avkortes, mener dette medlem at man sikrer at flere kommer ut i arbeidslivet, og at dette vil kunne bidra til å bekjempe fattigdommen som øker i Norge. Det er etter dette medlems syn helt essensielt at politikerne og myndighetene tilrettelegger bedre for at de som per i dag står utenfor arbeidslivet, skal kunne komme inn i lønnet arbeid dersom de har mulighet til det. Dette medlem vil videre poengtere at den viktigste jobben fremover er å sørge for at flere av dem som står utenfor arbeidslivet, kommer inn, samt å inkludere flere av de unge som står utenfor, snarere enn å hente arbeidskraft fra land utenfor EØS og gjøre det enklere for disse å få arbeidstillatelser i Norge.

Forslagets punkt 1 og 2

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, deler forslagsstillernes intensjon om at saksbehandlingstiden for arbeidsinnvandrere skal være kortest mulig. Flertallet viser videre til at saksbehandlingstiden i en del saker for tiden er for lang, blant annet på grunn av restanser som bygget seg opp under koronapandemien, og at saksbehandlingskapasiteten er presset på grunn av høye asylankomster fra Ukraina.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til departementets vurdering av representantforslaget, der det fremgår at UDI kontinuerlig jobber med økt bruk av digitale løsninger. Dette flertallet mener derfor at et vedtak slik forslagsstillerne ønsker, er overflødig. Til representantforslagets punkt 2 viser dette flertallet til at effektivisering og digitalisering er en del av bestillingene i tildelingsbrevene til UDI, og at det i tillegg er satt i gang et tverretatlig arbeid for å finne forbedrings- og effektiviseringstiltak for å sikre kortere saksbehandlingstid.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at saksbehandlingstiden for søknader om arbeidstillatelse for personer utenfor EØS-området nå er for lang. Det er svært krevende for næringslivet, som har behov for arbeidsinnvandrere. Næringslivet mister verdifull tid og ettertraktet kompetanse, samtidig som arbeidskraft blir stående unødvendig lenge i saksbehandlingskø. Disse medlemmer merker seg høringsinnspillene fra NHO og NHO Reiseliv, som viser til at dette er en stor utfordring for næringslivet, og at de i hovedsak støtter forslagene fra representanter fra Høyre i representantforslaget.

Disse medlemmer mener at det viktigste enkelttiltaket er å få saksbehandlingstiden ned. Andelen søknader i arbeidssaker behandlet i løpet av én måned økte under regjeringen Solbergs periode. I 2013 ble 56 pst. av sakene behandlet innen 4 uker og 81 pst. av sakene innen 8 uker. Det siste året før koronapandemien, i 2019, klarte man å behandle 85 pst. av søknadene fra faglærte arbeidere innen 30 dager. Ifølge Dagens Næringsliv behandles nå omtrent 40 pst. av sakene på under 30 dager, som er en for lav andel.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det i representantforslaget påpekes at utlendingsforvaltningen har tatt i bruk ny teknologi for å behandle søknader om kollektiv beskyttelse. Det bør vurderes om det er mulig å bruke den samme teknologien for raskere og enklere å behandle søknader om arbeidstillatelser. Disse medlemmer merker seg at regjeringen kontinuerlig arbeider med dette, og understreker at dette arbeidet må ha et høyere tempo enn i dag.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for å ta i bruk ny teknologi for raskere saksbehandling i utlendingsforvaltningen.»

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig følge opp anbefalinger om forenklinger i saksbehandling for personer som søker fornyelse av arbeidstillatelser, og komme tilbake til Stortinget ved behov.»

Forslagets punkt 3

Når det gjelder representantforslagets punkt 3, viser komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, til brev fra arbeids- og inkluderingsministeren av 18. januar 2023, der det fremgår at departementet har fått innspill fra UDI og POD om langsiktige tiltak og endringer i ordningen med tidlig arbeidsstart. Dette er nå under oppfølging i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det også er viktig at hele søknadskjeden, fra søknad om oppholdstillatelse til D-nummer er gitt, går raskt, slik at arbeidsstart, mulighet til å leie bolig og utbetaling av lønn ikke forsinkes unødig. Dette innebærer også at politiet og Skatteetaten må ha tilstrekkelig kapasitet til for eksempel ID-kontroll. Disse medlemmer påpeker at regjeringen Solberg gjennomførte flere endringer for raskere å kunne tiltrekke seg høykompetent arbeidskraft fra andre land. Blant annet ble det etablert flere SUA-kontorer (Servicesenter for utenlandske arbeidstakere) og innført endringer i ordningen med tidlig arbeidsstart i utlendingsforskriften. Ordningen med tidlig arbeidsstart sikrer at personer kan begynne å arbeide før oppholdstillatelse er gitt, på enkelte vilkår. Ordningen er begrenset til faglærte og ansatte i internasjonale selskaper og sjømenn på utenlandsregistrerte skip. Disse medlemmer mener at ordningen bør vurderes forbedret ytterligere, blant annet slik at arbeidstaker som leverer søknad om oppholdstillatelse, selv kan søke om tidlig arbeidsstart.

Disse medlemmer viser til at det er viktig at utlendingsmyndighetene har god kontroll med hvem som søker opphold, og at eventuell oppholdstillatelse gis på korrekt grunnlag. Disse medlemmer viser til at det vil finnes eksempler på personer som søker om arbeidstillatelse i Norge på uriktig grunnlag, for eksempel ved falsk forklaring eller falske papirer. Forslagene fremmet av disse medlemmer vil kunne sørge for en raskere behandling, uten å gå på bekostning av viktige kontrollhensyn.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere endringer som sikrer at ordningen med tidlig arbeidsstart tilgjengeliggjøres og forbedres, herunder også se på muligheten for å ta servicesentre for utenlandske arbeidstakere mer i bruk for raskere saksbehandling.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke forslagets tredje punkt, som går ut på økt tilgjengelighet og forbedring av ordningen med tidlig arbeidstart. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at alle nødvendige tillatelser er i orden før man begynner i arbeid. En oppmykning på dette området vil, slik disse medlemmer ser det, kunne lede til at søkere som åpenbart ikke kvalifiserer til arbeidstillatelse, søker for å kunne arbeide i perioden frem til søknaden avslås. Det kan således tilrettelegge for et smutthull i regelverket som kan utnyttes. Disse medlemmer støtter følgelig ikke dette punktet i forslaget.

Forslagets punkt 4

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at forslagsstillerne i representantforslagets punkt 4 viser til en dansk modell der høyt kvalifiserte arbeidsinnvandrere som har fått tilbud om arbeid hos forhåndsgodkjente virksomheter, kan få oppholdstillatelse innen 30 dager. Flertallet viser til statsrådens vurdering av forslaget, hvor det fremkommer at en slik forhåndsgodkjenningsordning ble vurdert av regjeringen Solberg, men ble forkastet fordi den ble ansett som for ressurskrevende å administrere. Flertallet viser til at vi i Norge har en ordning med en faglærtkvote på 5000 personer som kan innvilges etter en forenklet prosedyre, og at regjeringen har uttrykt en tydelig forventning til utlendingsforvaltningen om at de jobber for å ta unna restansene slik at saksbehandlingstiden i disse sakene normaliseres til om lag 30 dager.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Danmark har innført en fast-track-ordning som sikrer at sertifiserte virksomheter enklere og raskere kan hente inn utenlandske arbeidstakere med spesielle kvalifikasjoner. På nettsidene til danske utlendingsmyndigheter fremgår det at søknader gjennom fast-track-ordningen behandles på én måned, og at søknader om hurtig jobbstart normalt tar 0–10 dager. Danmark har opplevd mange av de samme utfordringene som Norge knyttet til brexit og koronapandemien. Likevel har Danmark en raskere saksbehandling. Disse medlemmer mener at regjeringen bør se til Danmark for å forbedre systemene også i Norge og innføre en lignende fast-track-modell og vurdere om denne kan innføres for både mindre og større virksomheter. Disse medlemmer merker seg statsrådens svarbrev, hvor det blant annet vises til en tidligere utredning om dette. Disse medlemmer vil peke på at næringslivet står i andre utfordringer nå enn da dette tidligere ble utredet. Disse medlemmer mener det må vurderes en slik hurtigsporløsning nå.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en fast-track-ordning for høykompetent utenlandsk arbeidskraft fra utenfor EØS-området med inspirasjon fra dansk modell.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at forslagets fjerde punkt gjelder et hurtigspor for saksbehandling av søknader fra høykompetent arbeidskraft. Dette vil være en ordning som gjelder et svært begrenset antall personer. Videre er det tale om arbeidskraft som i mange tilfeller vil være særlig etterspurt, og hvor norske bedrifter vil være i en internasjonal konkurranse om å få tak i de særlig kvalifiserte arbeidstakerne. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn støtte også dette punktet i forslaget.