Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Rune Støstad, Terje Sørvik, Agnes Nærland Viljugrein og lederen
Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad
og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland
og Haakon Skramstad, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad
og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Aram Karim, og
fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til Representantforslag
277 S (2021–2022) om raskere saksbehandling for arbeidsinnvandrere
utenfor EØS-området. Forslagsstillerne ønsker at det tas i bruk
ny teknologi for raskere saksbehandling, og at det vurderes forenklinger
ved fornyelsessøknader, forbedringer av ordningen med tidlig arbeidsstart
og innføring av en fast-track-ordning for høykompetent arbeidskraft.
Komiteen viser til svarbrev
fra justis- og beredskapsministeren av 19. oktober 2022 om at regjeringen ønsker
å legge til rette for lovlige og nødvendige bevegelser over landegrensene,
herunder ønsket arbeidsinnvandring. Det vises til tildelingsbrevet
til Utlendingsdirektoratet (UDI) for 2020 med en forventning om
at UDI i samarbeid med politiet jobber for at saksbehandlingstiden
normaliseres til 30 dager, og at antall ubehandlede saker reduseres.
Videre viser departementet til at det ikke er hensiktsmessig å etablere
nye og ressurskrevende ordninger, men at ressurser bør brukes til
å korte ned ventetiden for alle saker.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at arbeidsledigheten
i Norge er svært lav. Selv om de økonomiske utsiktene fremstår mer
usikre for næringslivet, opplever næringslivet et stort behov for
kompetent arbeidskraft. Disse medlemmer mener
denne utfordringen primært må løses ved at personer som står utenfor
arbeidslivet i Norge, kobles med de ledige arbeidsplassene. Derfor trengs
en aktiv politikk for å gi flere kvalifisering i voksen alder. Disse medlemmer viser
samtidig til at noe av utfordringen må løses med arbeidsinnvandring.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt deler forslagsstillernes
bekymring for bemanningssituasjonen i Norge. Disse medlemmer viser til at
det er store bemanningsproblem i offentlig sektor så vel som i en
rekke private virksomheter. Disse medlemmer er imidlertid
ikke enig i at den beste løsningen er å hente høykompetent arbeidskraft
fra tredjeland. Fra et utviklingspolitisk perspektiv kan dette medføre
såkalt hjerneflukt fra land som i høyeste grad trenger den arbeidskraften
de har utdannet. Disse
medlemmer viser til at selv om arbeidsledigheten er lav i
Norge, er det visse grupper som er ekskludert fra arbeidslivet.
FN har gjentatte ganger kritisert Norge for diskriminering av innvandrere
i arbeidsmarkedet. Som studien NORDIC-INTRO 2 utført av OsloMet
viste, er Sverige langt bedre på å nytte seg av den høykompetente
arbeidskraften blant flyktninger enn Norge, noe som blant annet
skyldes at Norge har et strengere akkrediteringssystem for høyere
utdanning enn Sverige. Disse
medlemmer mener at Norge bør se hen til Sveriges akkrediteringssystem. Disse medlemmer mener
en videre godkjenning av flyktningers høyere utdanning vil bidra
til bedre integrering så vel som å løse noe av bemanningsproblemet
i Norge.
På dette grunnlag
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen revidere regelverket for godkjenning av høyere utdanning
fra tredjeland med mål om bedre integrering og økt bemanning.»
Komiteens medlem
fra Rødt er positiv til intensjonen i forslag 1 om å legge
til rette for bruk av ny teknologi for raskere saksbehandling i
utlendingsforvaltningen og mener at å få opp tempoet i saksbehandlingen
også må gjelde for saker som ikke er knyttet til arbeidsinnvandring. Dette medlem viser
med dette til at enkelte må vente langt ut over hva som er vanlig forvaltningsmessig
praksis, for eksempel i saker som omhandler familieinnvandring,
eller asylsaker. Dette medlem støtter
derimot ikke forslag 2, 3, eller 4 i representantforslaget. Dette medlem deler
bekymringen til forslagsstillerne om at arbeidskraftbehovet er stort
i enkelte bransjer, og at bedrifter opplever utfordringer med rekruttering. Dette medlem vil
videre poengtere at mange av de nevnte bransjene som opplever disse
utfordringene, også slet under pandemien, med nedstenginger og permitteringer
over lang tid.
Dette medlem er enig i at løsningen
på denne utfordringen er å få flere inn i arbeid. Å sikre at flere
fullfører videregående utdanning, er viktig, men like viktig vil
det også være å i mye større grad satse på yrkesfaglig utdanning,
styrke fagskolene samt gi gode alternative løp og arbeidstrening
til dem som ikke klarer å fullføre videregående utdanning på normert
tid. Dette medlem vil
videre understreke at det er mange av dem som i dag står utenfor
arbeid, som gjerne vil inn i arbeidslivet, men at det for mange
ikke er mulig å arbeide fulltid. Ved å gi flere av dem som står
utenfor, muligheten til å kombinere arbeid med trygdeytelser, uten
at disse avkortes, mener dette medlem at
man sikrer at flere kommer ut i arbeidslivet, og at dette vil kunne
bidra til å bekjempe fattigdommen som øker i Norge. Det er etter dette medlems syn
helt essensielt at politikerne og myndighetene tilrettelegger bedre
for at de som per i dag står utenfor arbeidslivet, skal kunne komme
inn i lønnet arbeid dersom de har mulighet til det. Dette medlem vil
videre poengtere at den viktigste jobben fremover er å sørge for
at flere av dem som står utenfor arbeidslivet, kommer inn, samt
å inkludere flere av de unge som står utenfor, snarere enn å hente
arbeidskraft fra land utenfor EØS og gjøre det enklere for disse
å få arbeidstillatelser i Norge.
Forslagets punkt 1 og 2
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
deler forslagsstillernes intensjon om at saksbehandlingstiden for
arbeidsinnvandrere skal være kortest mulig. Flertallet viser videre til
at saksbehandlingstiden i en del saker for tiden er for lang, blant
annet på grunn av restanser som bygget seg opp under koronapandemien,
og at saksbehandlingskapasiteten er presset på grunn av høye asylankomster
fra Ukraina.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til
departementets vurdering av representantforslaget, der det fremgår
at UDI kontinuerlig jobber med økt bruk av digitale løsninger. Dette flertallet mener
derfor at et vedtak slik forslagsstillerne ønsker, er overflødig.
Til representantforslagets punkt 2 viser dette flertallet til at effektivisering
og digitalisering er en del av bestillingene i tildelingsbrevene
til UDI, og at det i tillegg er satt i gang et tverretatlig arbeid
for å finne forbedrings- og effektiviseringstiltak for å sikre kortere
saksbehandlingstid.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at saksbehandlingstiden for søknader om
arbeidstillatelse for personer utenfor EØS-området nå er for lang.
Det er svært krevende for næringslivet, som har behov for arbeidsinnvandrere.
Næringslivet mister verdifull tid og ettertraktet kompetanse, samtidig
som arbeidskraft blir stående unødvendig lenge i saksbehandlingskø. Disse medlemmer merker
seg høringsinnspillene fra NHO og NHO Reiseliv, som viser til at
dette er en stor utfordring for næringslivet, og at de i hovedsak
støtter forslagene fra representanter fra Høyre i representantforslaget.
Disse medlemmer mener at det
viktigste enkelttiltaket er å få saksbehandlingstiden ned. Andelen søknader
i arbeidssaker behandlet i løpet av én måned økte under regjeringen
Solbergs periode. I 2013 ble 56 pst. av sakene behandlet innen 4
uker og 81 pst. av sakene innen 8 uker. Det siste året før koronapandemien,
i 2019, klarte man å behandle 85 pst. av søknadene fra faglærte
arbeidere innen 30 dager. Ifølge Dagens Næringsliv behandles nå
omtrent 40 pst. av sakene på under 30 dager, som er en for lav andel.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det i representantforslaget
påpekes at utlendingsforvaltningen har tatt i bruk ny teknologi
for å behandle søknader om kollektiv beskyttelse. Det bør vurderes
om det er mulig å bruke den samme teknologien for raskere og enklere
å behandle søknader om arbeidstillatelser. Disse medlemmer merker seg
at regjeringen kontinuerlig arbeider med dette, og understreker
at dette arbeidet må ha et høyere tempo enn i dag.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge til rette for å ta i bruk ny teknologi for
raskere saksbehandling i utlendingsforvaltningen.»
«Stortinget
ber regjeringen så raskt som mulig følge opp anbefalinger om forenklinger
i saksbehandling for personer som søker fornyelse av arbeidstillatelser,
og komme tilbake til Stortinget ved behov.»
Forslagets punkt 3
Når det gjelder representantforslagets
punkt 3, viser komiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet,
til brev fra arbeids- og inkluderingsministeren av 18. januar 2023,
der det fremgår at departementet har fått innspill fra UDI og POD
om langsiktige tiltak og endringer i ordningen med tidlig arbeidsstart.
Dette er nå under oppfølging i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre mener at det også er viktig at hele søknadskjeden,
fra søknad om oppholdstillatelse til D-nummer er gitt, går raskt,
slik at arbeidsstart, mulighet til å leie bolig og utbetaling av
lønn ikke forsinkes unødig. Dette innebærer også at politiet og Skatteetaten
må ha tilstrekkelig kapasitet til for eksempel ID-kontroll. Disse medlemmer påpeker
at regjeringen Solberg gjennomførte flere endringer for raskere
å kunne tiltrekke seg høykompetent arbeidskraft fra andre land. Blant
annet ble det etablert flere SUA-kontorer (Servicesenter for utenlandske
arbeidstakere) og innført endringer i ordningen med tidlig arbeidsstart
i utlendingsforskriften. Ordningen med tidlig arbeidsstart sikrer
at personer kan begynne å arbeide før oppholdstillatelse er gitt,
på enkelte vilkår. Ordningen er begrenset til faglærte og ansatte
i internasjonale selskaper og sjømenn på utenlandsregistrerte skip. Disse medlemmer mener
at ordningen bør vurderes forbedret ytterligere, blant annet slik
at arbeidstaker som leverer søknad om oppholdstillatelse, selv kan søke
om tidlig arbeidsstart.
Disse medlemmer viser til at
det er viktig at utlendingsmyndighetene har god kontroll med hvem som
søker opphold, og at eventuell oppholdstillatelse gis på korrekt
grunnlag. Disse
medlemmer viser til at det vil finnes eksempler på personer
som søker om arbeidstillatelse i Norge på uriktig grunnlag, for
eksempel ved falsk forklaring eller falske papirer. Forslagene fremmet
av disse medlemmer vil
kunne sørge for en raskere behandling, uten å gå på bekostning av
viktige kontrollhensyn.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere endringer som sikrer at ordningen med tidlig
arbeidsstart tilgjengeliggjøres og forbedres, herunder også se på
muligheten for å ta servicesentre for utenlandske arbeidstakere
mer i bruk for raskere saksbehandling.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet støtter ikke forslagets tredje punkt,
som går ut på økt tilgjengelighet og forbedring av ordningen med tidlig
arbeidstart. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av at alle nødvendige
tillatelser er i orden før man begynner i arbeid. En oppmykning
på dette området vil, slik disse medlemmer ser det, kunne lede
til at søkere som åpenbart ikke kvalifiserer til arbeidstillatelse,
søker for å kunne arbeide i perioden frem til søknaden avslås. Det
kan således tilrettelegge for et smutthull i regelverket som kan
utnyttes. Disse medlemmer støtter
følgelig ikke dette punktet i forslaget.
Forslagets punkt 4
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at forslagsstillerne i representantforslagets punkt 4
viser til en dansk modell der høyt kvalifiserte arbeidsinnvandrere
som har fått tilbud om arbeid hos forhåndsgodkjente virksomheter, kan
få oppholdstillatelse innen 30 dager. Flertallet viser til statsrådens
vurdering av forslaget, hvor det fremkommer at en slik forhåndsgodkjenningsordning ble
vurdert av regjeringen Solberg, men ble forkastet fordi den ble
ansett som for ressurskrevende å administrere. Flertallet viser til at vi
i Norge har en ordning med en faglærtkvote på 5000 personer som
kan innvilges etter en forenklet prosedyre, og at regjeringen har uttrykt
en tydelig forventning til utlendingsforvaltningen om at de jobber
for å ta unna restansene slik at saksbehandlingstiden i disse sakene
normaliseres til om lag 30 dager.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at Danmark har innført en fast-track-ordning
som sikrer at sertifiserte virksomheter enklere og raskere kan hente inn
utenlandske arbeidstakere med spesielle kvalifikasjoner. På nettsidene
til danske utlendingsmyndigheter fremgår det at søknader gjennom
fast-track-ordningen behandles på én måned, og at søknader om hurtig
jobbstart normalt tar 0–10 dager. Danmark har opplevd mange av de
samme utfordringene som Norge knyttet til brexit og koronapandemien.
Likevel har Danmark en raskere saksbehandling. Disse medlemmer mener at regjeringen
bør se til Danmark for å forbedre systemene også i Norge og innføre
en lignende fast-track-modell og vurdere om denne kan innføres for
både mindre og større virksomheter. Disse medlemmer merker seg statsrådens
svarbrev, hvor det blant annet vises til en tidligere utredning
om dette. Disse
medlemmer vil peke på at næringslivet står i andre utfordringer
nå enn da dette tidligere ble utredet. Disse medlemmer mener det
må vurderes en slik hurtigsporløsning nå.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innføre en fast-track-ordning for høykompetent utenlandsk
arbeidskraft fra utenfor EØS-området med inspirasjon fra dansk modell.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at forslagets fjerde punkt
gjelder et hurtigspor for saksbehandling av søknader fra høykompetent
arbeidskraft. Dette vil være en ordning som gjelder et svært begrenset
antall personer. Videre er det tale om arbeidskraft som i mange
tilfeller vil være særlig etterspurt, og hvor norske bedrifter vil
være i en internasjonal konkurranse om å få tak i de særlig kvalifiserte arbeidstakerne. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn støtte også dette punktet i forslaget.