Presidentskapets merknader
Etter at lønnen til
dommerne i Høyesterett ble løftet betydelig i 2007, har Stortinget
lagt til grunn at lønnsutviklingen for høyesterettsdommere bør følge
nivået og lønnsutviklingen i det øvre sjikt av statlige lederlønninger.
Ved regulering av
lønnen til dommerne i Høyesterett har presidentskapet særlig vektlagt
den faktiske lønnsutviklingen for lederne i statens lederlønnssystem
året før og lønnsutviklingen for dommerne i første og annen instans.
I tillegg har presidentskapet merket
seg lønnsoppgjøret i privat og offentlig sektor samt oppgjøret for
stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer.
Landets øverste dommere
har en funksjon både faglig og konstitusjonelt som tilsier at lønnsutviklingen ikke
bør ligge under lønnsutviklingen i det øverste sjikt av statlige
lederlønninger. Lønnsutviklingen for dommerne i Høyesterett vurderes
over tid, for flere år i sammenheng. De siste fem årene har lønnsutviklingen
for dommere i Høyesterett vært på nivå med ledere i statens lederlønnssystem
og dommerne i tingrettene og lagmannsrettene. Over de siste syv
årene har imidlertid lønnsutviklingen for dommere i Høyesterett
vært noe lavere enn for disse gruppene. Samtidig mener presidentskapet at
det også vil være riktig å se hen til den alminnelige lønnsutviklingen
i samfunnet for øvrig.
Presidentskapet viser til tidligere
uttalelser om rekrutteringssituasjonen og at dommerembetene i Høyesterett
må være «attraktive sammenliknet med andre karrieremuligheter for
de dyktigste og mest erfarne juristene», slik det er uttrykt i Innst.
168 S (2011–2012). Det er viktig at rekrutteringen til Høyesterett
skjer både fra privat sektor og offentlig sektor, herunder også
fra tingrettene og lagmannsrettene.
Presidentskapet viser til at
fem høyesterettsdommere vil gå av for aldersgrensen ved 70 år i
løpet av de neste tre årene. Dette medfører et relativt stort rekrutteringsbehov
innenfor en kort tidsperiode. Lønn er bare ett av flere forhold
som påvirker rekrutteringen til Høyesterett. Samtidig er det viktig
at lønn ikke blir et moment som medfører at kvalifiserte kandidater
avstår fra å søke. Presidentskapet mener
at lønnsnivået og dagens praksis for lønnsutvikling ivaretar dette.
I 2021 var lønnsøkningen
for lederne i statens lederlønnssystem og topplederne i staten henholdsvis
2,9 og 3,3 prosent. Økningen i frontfagsrammen for 2022 var 3,7
prosent. Sammenholdt med det forestående behovet for rekruttering
til Høyesterett mener presidentskapet at
lønnen bør økes med 3,3 prosent.
Etter en samlet vurdering
av de nevnte forhold foreslår presidentskapet å øke lønnen
med kr 75 300 for høyesterettsjustitiarius og kr 64 900 for øvrige
høyesterettsdommere.