Departementenes forklaringer
til forskjellen mellom bevilgningsregnskap og statsbudsjettet
Revisjonen av statsregnskapet
viser at departementene i hovedsak har gitt forklaringer til ikke
uvesentlige avvik mellom bevilgnings- og regnskapstall, jf. bevilgningsreglementet § 13.
Innenfor departementenes
ansvarsområder kan det være ubrukte bevilgninger på noen budsjettposter, mens
det på andre budsjettposter kan ha vært brukt mer enn Stortinget
har gitt bevilgning til.
Bevilgningsreglementet stiller
krav om at bevilgningene skal være basert på realistiske anslag
over utgiftene og inntektene. Bevilgningen gir forvaltningen både
fullmakt til og et pålegg om å benytte beløpet til formålet. Reglementet
har enkelte unntak som gir adgang til å overføre ubrukte bevilgninger.
Disponibel bevilgning
er årets bevilgning vedtatt ved nysaldering av budsjettet pluss
overført bevilgning fra 2020. Forskjellen mellom disponibel bevilgning
og det endelige regnskapet for utgifter uten lånetransaksjoner i
2021 er på omtrent samme nivå som før pandemien. Ubrukte bevilgninger
i 2020 skyldes i all hovedsak at midler til koronarettede tiltak
ikke ble benyttet fullt ut innen utgangen av året. I perioden 2017–2020
er lånetransaksjoner høyere enn budsjettert. Dette er normalt hjemlet
i stortingsvedtak. I 2021 er det noe lavere utlånsaktivitet enn
det Stortinget har lagt til grunn i budsjettet.
Departementene forklarer
mindreforbruket i 2021 med at det fortsatt er en del etterslep etter
pandemien, og at de har utfordringer med å få igangsatt og gjennomført
prosjekter. Det er også utfordrende å få tak i relevant kompetanse,
spesielt på IKT-relaterte prosjekter.
Departementene med
størst avvik mellom nysaldert budsjett og regnskap på utgiftssiden
i 2021 er:
-
Nærings- og fiskeridepartementet:
12,2 mrd. kroner
-
Helse- og omsorgsdepartementet:
6,1mrd.
kroner
-
Samferdselsdepartementet:
4,4 mrd. kroner
-
Justis- og beredskapsdepartementet:
3,7 mrd. kroner
-
Kunnskapsdepartementet:
2,6 mrd. kroner
Nærings- og fiskeridepartementet har
et samlet mindreforbruk på 12,2 mrd. kroner. Om lag 9 mrd. kroner
av mindreforbruket skyldes at behovet for lånefinansiering og utbetaling
av lån fra Eksportfinansiering Norge, eksportkredittordningen og
Innovasjon Norge ble vesentlig lavere enn anslått. Innovasjon Norge
ga også flere tilsagn om tilskudd som ikke ble utbetalt i regnskapsåret.
I tillegg ble det utbetalt mindre enn budsjettert for kompensasjonsordninger
i forbindelse med koronapandemien. For øvrig gjelder mindreforbruket hovedsakelig
redusert aktivitet i sektoren som følge av koronapandemien, utsatte
prosjekter og redusert reisevirksomhet.
Helse- og omsorgsdepartementet har
i forklaringene opplyst at rundt halvparten av mindreforbruket skyldes
at forsinkelse i prosjekter og dermed senere utbetaling av tilskudd
til omsorgstjenester. Dette er investeringstilskudd fra Husbanken
til prosjekter som det kan ta flere år å fullføre. Om lag 1,4 mrd.
kroner av mindreforbruket skyldes tilskudd til beredskapslagring
av legemidler og smittvernutstyr, hvor det er anskaffelser som vil
komme til utbetaling i 2022.
Dersom Riksrevisjonen
ser bort fra overslagsbevilgninger og mindreutgifter som direkte
kan knyttes til ulike koronatiltak, er mindreforbruket på 4,6 mrd.
kroner.
Samferdselsdepartementets mindreforbruk
gjelder i hovedsak Jernbanedirektoratet og Statens vegvesen. For
Jernbanedirektoratet dreier dette seg om kjøp av persontransport
med tog og kjøp av infrastrukturtjenester. Departementet forklarer
at en milliard kroner av overført ubenyttet beløp gjelder Jernbanedirektoratets avtaler
med Bane NOR om kjøp av infrastrukturtjenester for bygging av investeringsprosjekter.
Mindreforbruket skyldes at det er forsinkelser og lavere produksjon på
enkelte prosjekter.
De største overføringene
vedrørende Statens vegvesen gjelder riksveiinvesteringer og enkelte
andre tiltak til veiformål samt tilskudd til Transport i byområder. Ubenyttede
beløp er i hovedsak forklart med forsinkelser og dårligere framdrift
enn opprinnelig forutsatt.
Selv om det totalt
er et vesentlig mindreforbruk på Samferdselsdepartementets område,
er det også poster hvor det er brukt mer penger enn hva som er bevilget. Bevilgningen
til E16 over Filefjell har en uhjemlet merutgift på 95 mill. kroner.
Bevilgningen på posten er 42 mill. kroner. Ifølge forklaringene
skyldes merutgiften en pågående tvistesak hvor Statens vegvesen
har inngått forlik med hovedentreprenøren.
Justis- og beredskapsdepartementet forklarer
at 1,1 mrd. kroner av ubrukt bevilgning på 3,1 mrd. kroner på posten
for drift skyldes utsatt aktivitet og kapasitetsutfordringer i politiet,
forskyvning i levering og/eller betaling til 2022 og innsparing
i personalkostnader. Pandemien har fortsatt hatt konsekvenser for
framdrift og leveranser i politiet og politiets sikkerhetstjeneste
og forsinket fakturering på flere områder.
For hele departementets
område er det i alt 996 mill. kroner i mindreutgifter på 45-poster
som skal brukes på større anskaffelser og vedlikehold. Disse blir overført
til neste år. Samtlige av postene har stikkordet «kan overføres».
Politiet overfører 389 mill. kroner og redningshelikoptertjenesten
overfører 348 mill. kroner.
Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap overfører i overkant av 800 mill.
kroner. Det meste gjelder etterslep i innsendte refusjonskrav fra
kommunen for karantenehotellordningen.
Kunnskapsdepartementet forklarer
at det meste av ubrukte bevilgninger skyldes forsinkelser i prosjekter og
tilskudd som kommer til utbetaling i 2022. Av Meld. St. 3 (2021–2022)
Statsregnskapet 2021 framgår det at 422 mill. kroner henger sammen
med en budsjetteknisk endring med nettobudsjetterte Direktoratet
for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning
(Diku) som ble innlemmet i det nyopprettede bruttobudsjetterte Direktoratet
for høyere utdanning og kompetanse.
Forskjellen mellom
nysaldert budsjett og regnskap for inntekter både i 2020 og 2021
har vært betydelig større enn de andre årene. I Meld. St. 3 for
2021 framgår det at merinntektene skyldes at skatteinngangen ble høyere
enn anslått i nysaldert budsjett. Forsinket skatteoppgjør for 2020
på grunn av utsatte frister, gjorde at skatte- og avgiftsanslagene
til nysaldert budsjett var mer usikre enn normalt. Arbeidsmarkedet
forbedret seg høsten 2021, noe som førte til økt skatteinngang på
slutten av året. Skatteinntektene i 2020 ble også høyere enn forventet
ved nysalderingen.
Merinntektene for
lånetransaksjoner varierer i perioden, men er i 2021 betydelig lavere
enn foregående år.