Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Tobias Hangaard Linge og Solveig
Vitanza, fra Høyre, Guro Angell Gimse, Olve Grotle og Lene Westgaard-Halle,
fra Senterpartiet, Jenny Klinge, lederen Willfred Nordlund og Per
Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune
Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes,
fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra
Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 8:275
S (2021–2022) om strengere regulering av cruisenæringen. Komiteen viser
videre til klima- og miljøministerens brev av 30. september 2022
med statsrådens vurdering av representantforslaget. Brevet er vedlagt
innstillingen. Komiteen viser
til at cruisetrafikk bidrar til store lokale og globale utslipp.
Cruisetrafikken i Norge har økt kraftig siden årtusenskiftet. Antall
anløp nærmer seg en tredobling, mens antall passasjerer er mangedoblet
fordi skipene blir stadig større. Ifølge Kystverket er det i 2022
ventet totalt 3 422 cruiseanløp med los i Norge. Tilsvarende tall
for 2019 var 2 881.
Komiteen viser til at Stortinget
i behandlingen av Meld. St. 41 (2016–2017), jf. Innst. 253 S (2017–2018), vedtok
et krav om nullutslipp fra cruiseskip og ferger i verdensarvfjordene
innen 2026. Komiteen har
merket seg at Klima- og miljødepartementet har bedt Sjøfartsdirektoratet
foreslå hvordan nullutslippskrav for verdensarvfjordene kan utformes
og innrettes, og at Sjøfartsdirektoratet hadde frist for levering
av oppdraget 31. desember 2022.
Komiteen viser til Stortingets
behandling av Representantforslag 23 S (2020–2021), jf. Innst. 251
S (2020–2021), der Stortinget fattet følgende vedtak:
«Stortinget ber regjeringen
bidra til gjennomføring av tiltak initiert av lokale og regionale
myndigheter, som reduserer utslipp i verdensarvfjordene»,
og
«Stortinget ber regjeringen
foreslå tiltak som sikrer verdensarvfjordene som anløpshavn for
cruisebåter også etter 2026, blant annet ved at staten sikrer etablering
av landstrøm i Flåm som planlagt innen 2022».
Komiteen viser
til at forslagsstillerne blant annet foreslår å innføre krav om
nullutslipp for alle cruiseskip i norske farvann innen 2026. Komiteen har
merket seg høringsinnspillet fra Virke, som i likhet med forslagsstillerne
mener nullutslippskravet bør vurderes utvidet til å gjelde alle
norske havner. Virke mener at krav som bare gjelder i avgrensede
områder, kan føre til økt besøkstrykk og klimabelastning andre steder
langs norskekysten.
Komiteen har også merket seg
høringsinnspillet fra Cruise Norway, CLIA Norway og European Cruise Services,
som advarer om at innføring av et krav om nullutslipp i verdensarvfjordene
fra 2026 vil føre til en betydelig reduksjon i cruisetrafikken langs
norskekysten.
Medlemene i komiteen
frå Høgre har merka seg at Sjøfartsdirektoratet nå har kome
med sine forslag til forskrift når det gjeld innretning av nullutslepp
i verdsarvfjordane, og at desse nå er sende på høyring. Desse medlemene registrerer
at det derfor framleis ikkje er avklart korleis regelverket for
verdsarvfjordane skal vere, og korleis eit nullutslepskrav kan innrettast.
Desse medlemene har òg merka
seg dei innvendingane som har kome når det gjeld å fastsette eit nullutsleppskrav
for delar av busstrafikk-turismen.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til et representantforslag fra
Fremskrittspartiet (Dokument 8:23 S (2020–2021)) om utsettelse av kravet
om nullutslipp i verdensarvfjordene fra 2026. Her ble følgende forslag
fremmet, men uten å få flertall ved behandlingen:
«Stortinget ber regjeringen
utsette kravet om nullutslipp i verdensarvfjordene til 2030. Utsettelsen
bør gjelde for all skipsfart i norske fjorder.»
Disse medlemmer begrunnet forslaget
den gang med at kravet om nullutslipp i verdensarvfjordene innen
2026 vil ramme cruiserederier, tilknyttet næringsliv og turistlokasjoner
hardt fordi tilfredsstillende ny teknologi ikke er forventet utviklet
til 2026. Disse medlemmer merker
seg at statsråden i sitt brev til komiteen sier at få cruiseskip
i dag går på nullutslippsteknologi, og at omstillingen vil ta tid.
Fordi cruiseflåten består av større skip, kan elektrifisering bli
en utfordring.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at Rødts forslag om
å innføre krav om nullutslipp for alle cruiseskip i norske farvann
innen 2026 vil medføre at det i praksis blir nesten umulig å drive
cruisevirksomhet i Norge, og at det vil ha alvorlige økonomiske
konsekvenser for mange lokalsamfunn langs kysten.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener også at regjeringen med fordel
kan vurdere å utsette kravet om nullutslipp i verdensarvfjordene til
2030, eller til teknologien er moden.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne er enig
med forslagsstillerne i at det er på tide å stille langt høyere
krav til cruisenæringen, og er positive til mange av punktene i
forslaget. Til nå har det nærmest vært fritt frem for cruiseselskap
å seile i norske farvann. Det er ingen mengdebegrensning, samtidig
som antallet skip har gått i været de senere år. Dette legger press
på mange norske kystsamfunn, klimaet og naturen.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets tidligere
forslag om en konsesjonsordning for cruisenæringen, hvor et begrenset antall
konsesjoner auksjoneres ut hvert år basert på tåleevne for natur
og kystsamfunn. Dette
medlem mener en slik ordning bør utredes.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser
til at cruisenæringen står for et langt mindre antall norske arbeidsplasser
og langt mindre skatteinntekter til Norge enn omfanget av næringen skulle
tilsi. Samtidig er det en næring som, direkte og indirekte, genererer
store utslipp av klimagasser, som utgjør et lokalt forurensningsproblem
flere steder, som ofte belaster bykjerner og andre besøkte steder
mer negativt enn positivt, og som utfordrer norske lønns- og arbeidsforhold. Disse medlemmer mener
summen av det ovennevnte tilsier at næringen bør reguleres strengere
enn i dag.
Disse medlemmer viser til at
et krav om nullutslipp for alle cruiseskip innen 2026 reelt sett
vil gi en reduksjon i cruisetrafikken langs norskekysten i alle
fall for en periode, men kan ikke se at det utgjør et egentlig problem.
Da Norge er en betydelig cruisedestinasjon internasjonalt, som det
er attraktivt å besøke, vil det derimot kunne bidra til en raskere
omstilling av hele bransjen internasjonalt i mer klimavennlig retning. Disse medlemmer merker
seg at klima- og miljøministeren, i sitt svarbrev, ikke argumenterer
imot å innføre et nullutslippskrav fra 2026, ut over å påpeke at
det vil være krevende for næringen.
Disse medlemmer viser til statsrådens
vurdering av forslaget, hvor CO2-avgift
trekkes frem som et hovedvirkemiddel for å redusere utslipp i turbussnæringen. Disse medlemmer viser
til at virkemiddelet hittil ikke har virket. Mens fylkeskommunal
busstransport er på full fart over i utslippsfri drift, er turbussnæringen
ikke det. Disse
medlemmer påpeker at det er ulogisk at den minst samfunnsnyttige
busstransporten skal være sist ute med overgang til utslippsfri
drift, og at det er derfor er nødvendig å stille andre krav. Å sette
en dato for overgang til utslippsfri drift er erfaringsmessig et
effektivt virkemiddel, som vil gi insentiver til omstilling både
i næringen selv og i berørte kommuner.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne viser til statsrådens vurdering av forslaget, hvor
det redegjøres i detalj om havnestyrenes og de kommunale eiernes
muligheter til å regulere cruisetrafikken. Disse medlemmer registrerer
at statsråden unnlater å direkte kommentere problemstillingen som
er reist i representantforslaget.
Disse medlemmer viser til at
spørsmålet om kommunal regulering av cruisetrafikken er et spørsmål om
kommunalt selvstyre og lokaldemokrati. Antall skip, størrelsen på
skipene og antall passasjerer kan ha svært stor påvirkning på berørte
kommuner. Samtidig har lokale folkevalgte bare indirekte innflytelse
i slike spørsmål. I Stavanger har havnestyret unnlatt å følge bystyrets
ønske om å begrense antall samtidige cruiseskip på besøk, og i flere
andre kommuner er det stilt spørsmål ved hvilken hjemmel man egentlig
har til å gjøre slike vedtak. Disse medlemmer mener derfor
at det er nødvendig med en opprydning og tydeliggjøring av regelverket,
hvor en hjemmel til å regulere antall anløp og passasjerer eksplisitt
gis til de lokale folkevalgte, fremfor de lokale havnestyrene. Det
vil gi lokalbefolkningen, gjennom kommunevalg, direkte innflytelse
i slike saker.
Disse medlemmer viser til at
det med samme begrunnelse som for antallsregulering er nødvendig
og riktig å gi lokale folkevalgte direkte anledning til å stille miljø-
og klimakrav til cruisetrafikken.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til at cruiseskip ofte er
svært store, og at cruiseturisme derfor er arealkrevende. Spesielt
i byene er dette et problem. Cruisekaier og cruiseskip okkuperer
ofte noen av de flotteste kystlinjeområdene i byene, og går dermed
på bekostning av rekreasjon og grønn, menneskevennlig byutvikling.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet
De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med tiltak for å begrense
kabotasjekjøring for utenlandske turbusser i Norge, etter modell
fra Danmark.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme nødvendige forslag om å gi kommunestyrer
direkte anledning til å regulere cruisetrafikk. Disse forslagene
skal som et minimum inneholde mulighet til å regulere antall anløp
og antall passasjerer både pr. dag og pr. sesong samt mulighet til
å regulere minste liggetid og maksimal størrelse på skipene.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme nødvendige forslag om å gi kommunestyrer
direkte anledning til å stille miljø- og klimakrav til cruisetrafikk.
Disse forslagene skal som et minimum inneholde mulighet til å kreve
påkobling til landstrøm samt mulighet til å kreve lav- eller nullutslippsskip.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser
til at statsråden i sin vurdering av forslaget viser til at regjeringen
følger utviklingen i sakene om kabotasjeregler for turbuss i Danmark
og Island. Disse medlemmer vil vise
til Hurdalsplattformen, hvor regjeringspartiene fem ganger slår
fast at de skal bruke handlingsrommet i EØS-avtalen, og eksplisitt
at regjeringen «vil ta kampen for den norske arbeidslivsmodellen
gjennom å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen».
Disse medlemmer viser til at
en «vente-og-se-holdning» i kabotasjespørsmålet ikke er i overensstemmelse
med å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen. Disse medlemmer viser til at
samhold gir styrke, og at Norge kan, ved å utforme tilsvarende regler
som Danmark eller Island, stå solidarisk sammen med disse landene
opp mot EU-Kommisjonen og ESA. Det kan i neste omgang styrke muligheten
til å beholde reglene permanent. Disse medlemmer viser til
at en tilleggseffekt av å innføre regler tilsvarende de danske eller
islandske er at man allerede nå, og i alle år inntil prosessene
er konkludert, sikrer bedre lønns- og arbeidsforhold i turbussbransjen.
Disse medlemmer viser til
at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i
behandlingen av statsbudsjettet for 2020 foreslo følgende:
«Stortinget ber
regjeringen komme tilbake til Stortinget med tiltak for å begrense
kabotasjekjøring for utenlandske busser i Norge, etter modell fra
Danmark.»
Forslaget fikk i
plenumsbehandlingen i tillegg støtte av Rødt og Miljøpartiet De
Grønne, men fikk ikke flertall i Stortinget. De samme fem partiene
har i dag flertall i Stortinget, og dette forslaget bør derfor følges
opp med vedtak nå.
Disse medlemmer viser til
at både den organiserte arbeidstaker- og arbeidsgiversiden ved gjentatte anledninger
har bedt om strengere kabotasjeregler for turbuss, etter modell
av de danske reglene. Senest i sitt høringsinnspill til komiteens
behandling av dette representantforslaget understreket NHO Transport
dette poenget.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innføre krav om nullutslipp for alle cruiseskip
i norske farvann innen 2026.»
«Stortinget
ber regjeringen innføre krav om nullutslipp for cruiserelatert turbussvirksomhet
innen 2026.»