Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jone Blikra, Kirsti Leirtrø og Nils Kristen Sandtrøen, fra Høyre,
Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen, fra Senterpartiet,
Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen Erling Sande, fra
Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk
Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre, André N. Skjelstad,
viser til Representantforslag 19 S (2022–2023) fra representantene
Kathy Lie og Mona Fagerås om å sikre forbrukervennlig lading via
kontaktløs kortbetaling («tæpping») direkte på alle offentlig tilgjengelige
hurtig- og lynladere.
Komiteen viser til departementets
vurdering av forslaget, jf. brev av 3. november 2022, der statsråden skriver
at regjeringen vil legge fram en ladestrategi innen utgangen av
2022. Strategien skal konkretisere hva regjeringen vil gjøre for
å videreutvikle den nasjonale ladeinfrastrukturen, slik at tilgangen
på offentlige lademuligheter ikke skal bli en barriere mot rask
innfasing av elektriske kjøretøy. Videre skriver statsråden at strategien
også vil presentere tiltak for å gjøre ladeinfrastrukturen mer forbrukervennlig,
slik at det blir enklere å være kunde i lademarkedet. Et krav om
kortbetaling ved offentlig tilgjengelige hurtigladere er et av tiltakene
som diskuteres. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen viser videre til at
det er gjennomført en høring i saken, der syv organisasjoner deltok.
Komiteen mener at forbrukeren
har rett på å vite hvilken pris (kr/kWt) som må betales under ladeøkten. Det
er allerede stasjoner som oppgir slik informasjon i dag. Det vil
åpne for mer konkurranse der ladepunktene ligger relativt tett,
samtidig som forbrukeren får bedre kontroll på ladeutgiftene. Komiteen mener
det snarest må på plass enhetlig prisopplysning for lading, som angitt
i regjeringens ladestrategi. Komiteen ser at man med rette
prissignal kan gi kundene insentiv til å lade på tider av døgnet
der kapasiteten på nettet er god og kostnadene lavere, dersom slike
opplysninger blir gjort tilgjengelig for forbrukeren, slik det nå
er mulig å planlegge for større strømforbruk i hjemmet på tider
av døgnet der kostnader per kWt er lavest.
Komiteen forventer også at
regjeringen i sitt videre arbeid med ladeinfrastruktur og tekniske
løsninger tar innover seg behovet den enkelte har for personvern, og
at dette blir reflektert i de løsninger som blir valgt.
Komiteen støtter forslagsstillerne
i at det må sikres et forbrukervennlig betalingssystem for lading
av elbil på alle offentlig tilgjengelige hurtig- og lynladere. Komiteen merker
seg videre regjeringens ladestrategi som nylig er framlagt. Her
legger regjeringen til grunn at det skal sendes på høring et forslag
om å stille krav om kortbetaling og/eller kontaktløs betaling (NFC)
ved alle nye ladepunkter over 50 kW fra 2023, og at det vil bli
satt en frist for ettermontering ved eksisterende ladepunkter. Komiteen støtter
regjeringen i at det må stilles krav om kortbetaling og/eller kontaktløs
betaling ved alle nye ladepunkter over 50 kW fra 2023.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Venstre, fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
stille krav om ettermontering av kontaktløs kortbetaling på eksisterende
ladeinfrastruktur innen utgangen av 2025.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen
nå har lagt frem en nasjonal ladestrategi som ivaretar representantforslagets
intensjoner. Strategien konkretiserer hva regjeringen vil gjøre
for å videreutvikle den nasjonale ladeinfrastrukturen, slik at tilgangen
på offentlig lademuligheter ikke skal bli en barriere mot rask innfasing
av elektriske kjøretøy. Disse
medlemmer mener det er på høy tid at betaling for lading av
elbil forenkles, og er trygge på at dette er ivaretatt i regjeringens
ladestrategi.
Komiteens medlemmer
fra Høyre imøteser næringens innspill til hvordan ladere som
er satt i bestilling, og som blir levert i 2023, skal håndteres. Disse medlemmer imøteser
videre næringens høringsinnspill til at kortbetaling skal gjøres
tilgjengelig til alle eksisterende ladestasjoner. Disse medlemmer mener at det
på sikt er de stasjoner som tilbyr best transparens og kundevennlige
løsninger, som vil få det beste kundegrunnlaget.
Disse medlemmer mener også
at Norge må se hvordan andre land i Europa håndterer disse problemstillingene.
Ettersom Norge har vært tidlig ute med elbilsatsingen, har ikke
dette så langt vært satt på spissen, men fremover må vi forvente
at også førere av kjøretøy som kommer over grensen fra våre naboland
og Europa, vil forvente å kunne lade bilen på en hensiktsmessig
og grei måte. Disse
medlemmer merker seg at EU vil innføre betaling med kort på
alle ladestasjoner fra 2027.
Disse medlemmer viser videre
til høringsinnspillene som er kommet gjennom den muntlige høringen.
Disse medlemmer merker seg
at det har vært gjort flere kundeundersøkelser som synliggjør problemet
med de innelåste app-baserte løsningene vi har i dag. Kundene mener
dagens ordning ikke er tilstrekkelig kundevennlig. Noen forbrukere
og organisasjoner ønsker kun kontaktløs betaling (app, Vipps, QR)
eller å bruke «plug and charge», såkalt e-roaming. Andre forventer
å kunne benytte bankkort.
Disse medlemmer merker seg
innspillet om at pålegg om kortterminaler bare bør gjelde for nye
hurtigladepunkt, begrunnet i at store kostnader ved innføring av
en slik betalingsfunksjon vil gå ut over investering i nye ladepunkt.
Vider merker disse medlemmer seg
at e-roaming enkelt vil kunne innføres for nesten alle ladere, også
AC-ladere.
Disse medlemmer merker seg
innspillet om at kortbetaling oppleves å være lite hensiktsmessig
å bruke for bedrifter, som er en stor målgruppe for bruk av elbil.
En stor del av bilparken er registrert i forbindelse med næringsvirksomhet.
Betalingskort oppleves ikke som en ideell løsning for disse. Derfor
må nye ladestasjoner finne gode løsninger også for dette markedet.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til den nasjonale ladestrategien
som ble lagt frem og sendt på høring i desember 2022, og at den i
stor grad ivaretar representantforslagets intensjoner. Disse medlemmer er
enig i at alle nye ladepunkt bør få montert kortbetaling eller kontaktløs
betaling fra 2023, slik strategien legger opp til. Samtidig mener disse medlemmer at
det viktigste nå er en fortsatt utbygging av ladeinfrastrukturen.
Da vil et pålegg om å ettermontere kortlesere på alle eksisterende
ladere beslaglegge betydelige midler som ellers kunne blitt benyttet
til å investere i nye ladere.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre fremmer følgende
forslag
«Stortinget
ber regjeringen fremme lovforslag som stiller krav om at det må
tilbys kontaktløs kortbetaling (‘tæpping’) direkte på alle offentlig
tilgjengelige hurtig- og lynladere.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener at den norske elbilpolitikken
er et av de mest effektive tiltakene vi har for å redusere utslipp. Elbiler
kan bidra til store utslippskutt i årene fremover, og vi kan derfor
komme nærmere å nå målet om en halvering av utslippene fra transportsektoren
innen 2030. Elbil er blitt det mest populære alternativet også for
folk som bor i distriktene. Skal alle bilister i hele landet skifte fra
fossile til nullutslippsbiler, mener dette medlem at dette krever
at forbrukerne kan lade bilen sin uansett teknologisk kompetanse
og kundeforhold. Ladeselskapene har dessverre vært mest opptatt
av å «eie» kundene og låse dem inne i sine monopoler gjennom apper
og kundeforhold. Dette
medlem vil at det skal bli enklere å være elbilist og dermed
også enklere å lade.
Dette medlem opplever at for
forbrukere som ønsker å ta et grønt valg, er lading av elbil for
vanskelig. Forbrukeren er kastet ut i en app-jungel, opprettelse
av en haug med kundeforhold og brikker som virker her, men ikke
der. Forbrukernes signal er ikke til å ta feil av. I Elbilforeningens
årlige undersøkelse Elbilisten – med over 16 500 respondenter fra
hele landet – sier 83 pst. av alle elbilister i 2022 at de synes
det er komplisert med så mange ladeoperatører og apper. 75 pst.
av elbilistene ønsker å kunne betale med betalingskort direkte på
laderen (tæpping).
Dette medlem viser til regjeringens
ladestrategi som nylig ble lagt frem. I denne strategien går det
frem at regjeringen vil:
«sende på høring
et forslag om å stille krav om kortbetaling og/eller kontaktløs
betaling (NFC) ved alle nye ladepunkter over 50 kW fra 2023, og
at det vil bli satt en frist for ettermontering ved eksisterende
ladepunkter».
Dette medlem er glad for regjeringens
forslag om at innføring av krav om kortbetaling og/eller kontaktløs
betaling (NFC) ved alle nye ladepunkter fra 50 kW skal skje fra
(eller i) 2023, men vi mener det også må settes en frist for ettermontering,
og at den fristen ikke kan være lenger frem i tid enn i 2025. Dette medlem mener
tilbudet forbrukerne etterspør og trenger, er kortbetaling på alle
offentlig tilgjengelige hurtig- og lynladere inkludert en frist
for ettermontering på eksisterende ladeinfrastruktur. Ved å sikre
mulighet for betaling med bankkort gjør man det enklere å gå over
til elbil, også for flere som vegrer seg for dette i dag.
Dette medlem viser til tilbakemeldinger
på at e-roaming vil kunne erstatte behovet for kortbetaling. Det mener dette medlem ikke
er tilstrekkelig. Med roaming må man fremdeles opprette et kundeforhold,
og man må fortsatt ha en smarttelefon og ha teknisk kompetanse.
For drop-in lading er roaming derfor ikke en løsning. Dette medlem mener
at lading av elbil må betraktes som grunnleggende og samfunnskritisk
infrastruktur, og da vil ikke roaming som måte å lade på kunne imøtekomme
dette.
Komiteens medlem
fra Venstre påpeker at veitransport i 2021 stod for nesten
18 pst. av norske utslipp. Utslippene fra transportsektoren må reduseres kraftig
for at vi skal innfri Norges internasjonale forpliktelser til utslippsreduksjoner. Dette medlem understreker
at en slik reduksjon krever mer sykkel, gange og kollektivtransport
blant bilbrukere og økt bruk av sjøtransport og tog blant godstransportørene.
I tillegg trenger man en sterk tilrettelegging for redusert transportbehov,
mer bruk av biodrivstoff, biogass og hydrogen samt en overgang til
nullutslippskjøretøy innen både person- og godstransport.
Dette medlem påpeker at det
betyr at mye av biltransporten må over på strøm både for personer
og varer. Ladetilbudet langs veiene må være godt utbygd og enkelt
å bruke. Dette
medlem merker seg den nasjonale ladestrategien regjeringen
la frem i desember 2022, og at denne er sendt på høring. Dette medlem er enig
i at alle nye ladepunkt bør få montert kortbetaling eller kontaktløs
betaling fra 2023, slik strategien legger opp til. Dette medlem påpeker samtidig
at kravet om ettermontering for kortbetaling eller kontaktløs betaling
sannsynligvis blir satt til 2027 i EU. Dette medlem påpeker at Norge
har den høyeste andelen elbiler i Europa, og mener ettermontering
av kortbetaling eller kontaktløs betaling bør skje senest innen
2025.