Næringsministerens svar
Næringsministeren
gir i sitt svarbrev uttrykk for at problemstillingene som Riksrevisjonen
tar opp, er relevante og omhandler forhold som Nærings- og fiskeridepartementet
som eier av Store Norske er opptatt av i eieroppfølgingen. Statsråden
påpeker at staten som eier forventer at alle selskapene har en overordnet
plan for bærekraftig verdiskaping, dvs. styrets og ledelsens plan for
hvordan selskapet skal skape verdier over tid. En god plan forutsetter
at selskapet identifiserer og håndterer vesentlige muligheter og
risikoer både for selskapet og dem som berøres av virksomheten.
Klimaendringer er et eksempel på noe som vil medføre risiko og muligheter
for selskapene.
Som en generell
kommentar til Riksrevisjonens rapport savner statsråden at Riksrevisjonen
legger til grunn en kost/nytte-vurdering for hvilken oppfølging
av eiendomsporteføljen selskapene bør ha. Statsråden mener at Riksrevisjonens
vurderinger og anbefalinger, inkludert enkelte av de kritiske bemerkningene,
må leses i lys av at dette mangler. I denne sammenhengen viser statsråden
til at Store Norskes kjernevirksomhet fram til høsten 2017 var å
utvinne og produsere kull. Bolig- og eiendomsvirksomhetet var fram
til da i all hovedsak relatert til å dekke behovet for tjenesteboliger
til selskapets ansatte. Videre viser statsråden til at mange av
boligene ble brukt som pendlerboliger og kun ble bebodd i korte
perioder om gangen. Statsråden påpeker at vedlikehold og andre prioriteringer
når det gjelder drift og disponeringer, var tilpasset en slik situasjon.
Statsråden viser
til at etter hvert som selskapet har omstilt seg fra gruvevirksomhet
til annen virksomhet og antallet egne ansatte er redusert, har Store
Norske begynt med ekstern utleie av boliger, og boligforvaltning er
blitt en større del av virksomheten. Næringseiendomsvirksomheten
til Store Norske er en ny strategisk satsing. Statsråden påpeker
at eiendommene som ble kjøpt av Hurtigruten Svalbard, ble overtatt
av Store Norske så sent som 30. juni 2021. Selskapets historiske
bolig- og eiendomsforvaltning, og eiers oppfølging, mener statsråden
bør vurderes i lys av dette. Statsråden opplyser at bolig- og næringseiendomsforvaltning
framover vil utgjøre en vesentlig større del av konsernets samlede virksomhet
og vil bli et mer prioritert område for selskapet og for eier.
Videre viser statsråden
til at Store Norske i tråd med omstillingen av virksomheten nå bygger
opp nye systemer og knytter til seg ytterligere kompetanse innenfor
bolig- og næringseiendomsvirksomheten. Selskapet har ansatt en teknisk
sjef som har ansvar for kontinuerlig og systematisk planlegging
og oppfølging av byggenes tekniske tilstand.
Statsråden viser
til at Riksrevisjonen anbefaler at:
«selskapene sørger
for at det finnes gode systemer og rutiner for å dokumentere tilstandsvurderinger
og inspeksjoner.»
Statsråden slutter
seg til dette og gir uttrykk for at han oppfatter at selskapet allerede
er i gang med dette. Statsråden opplyser at Nærings- og fiskeridepartementet
vil følge opp dette i eierdialogen med Store Norske.
Statsråden viser
også til at Riksrevisjonen anbefaler at:
«selskapene gjør
egne risikovurderinger av hvordan klimaendringene påvirker deres
bygninger og infrastruktur, og arbeider mer målrettet med å tilpasse
og sikre disse.»
Statsråden deler
Riksrevisjonens vurdering av at det er hensiktsmessig at selskapene
gjør egne slike risikovurderinger, og vil ta det opp i eierdialogen,
og opplyser at departementet i eierdialogen også vil ta opp hvordan
selskapet arbeider målrettet med å tilpasse og sikre bygninger og
infrastruktur.
Statsråden viser
til at Riksrevisjonen i rapporten fra undersøkelsen karakteriserer
den unormalt store vanninntrengningen i Gruve 7 i juli 2020 som
«meget uheldig». Statsråden kan ikke se av rapporten hva som er grunnlaget
for en slik vurdering. Statsråden påker at vanninntrengning i Gruve
7 om sommeren ikke er uvanlig, men at den i 2020 ble større enn
normalt og gjorde at produksjonen i gruven i 2020 startet opp ultimo
oktober og ikke i henhold til den opprinnelige planen som var oppstart
medio august. Statsråden påpeker at driften av kullkraftverket i
Longyearbyen ikke ble påvirket, og at Store Norske på det aktuelle
tidspunktet hadde et reservekullager på ca. fem måneders drift av kraftverket
som beredskap ved avvik i planlagt produksjon. Hvis reservekullageret
i en tenkt situasjon skulle gå tomt, kunne ifølge selskapet kull
i rett kvalitet dessuten importeres med båt for å oppfylle selskapets
leveranseforpliktelse. Departementet påpeker også at det finnes et
reservekraftverk i Longyearbyen som benytter diesel.
Statsråden viser
også til at klimatilpasning som tema har vært og vil fortsatt være
relevant for Nærings- og fiskeridepartementet i eieroppfølgingen.
Fra et eierperspektiv ser departementet på klimatilpasning som en
integrert del av selskapets arbeid med risiko. Statsråden påpeker
at departementet er opptatt av at selskapet gjør de nødvendige risikovurderingene
knyttet til hvordan klimaendringer kan påvirke selskapets virksomhet.
Videre viser statsråden til at Riksrevisjonens tredje anbefaling
er at:
«Nærings- og fiskeridepartementet
og Klima- og miljødepartementet i styringsdialogen med henholdsvis
Store Norske og Kings Bay AS har større oppmerksomhet på den økte
risikoen som klimautfordringene på Svalbard innebærer for selskapenes
bygninger og infrastruktur.»
I tråd med den økte
betydningen som bolig- og næringseiendomsporteføljen har for Store
Norske, mener statsråden det er naturlig at også den økte risikoen
som klimautfordringene på Svalbard innebærer for selskapets bygninger
og infrastruktur, får større plass i eierdialogen. Statsråden opplyser
at han vil følge opp dette som en del av den alminnelige eieroppfølgingen
av selskapet.