Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Even Eriksen, Kari Henriksen og Lubna Boby Jaffery, fra Høyre, lederen Peter
Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra
Fremskrittspartiet, Lars Rem, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun
Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Venstre, Grunde Almeland, viser
til Dokument 12:8 (2019–2020) Grunnlovsforslag fra Solveig Horne
og Terje Halleland om opphevelse av § 117 (om opphevelse av odels-
og åsetesretten).
Komiteen viser til at begrunnelsen
for opphevelse av bestemmelsen er et ønske om at flere gårdsbruk
får en bruksstruktur og størrelse som sikrer tilstrekkelig lønnsomhet
til å skape fulltids arbeidsplasser. Forslagsstillerne mener en
fjerning av odels- og åsetesinstituttet vil forenkle regelverket
og bidra til å sikre trygge arbeidsplasser i landbruksnæringen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Rødt, vil påpeke at odelsretten er en gjenkjøpsrett
som gir etterkommerne etter en odelsbonde rett til å kjøpe landbrukseiendommen
fra fremmede etter nærmere regler. Åsetesretten er en rett for nærmeste
etterkommere til å ta over jordeiendom arvelateren etterlater seg,
mot å løse ut de andre arvingene. Hensikten er at etterkommerne
skal kunne settes i stand til å bli sittende med eiendommen. Åsetesretten
har også i praksis stor betydning ved ordinære generasjonsskifter.
Flertallet viser til at både
odels- og åsetesretten har lange tradisjoner i norsk historie. Dette
er av våre lengstlevende institutter. Flertallet viser til at odelsretten
har tradisjoner helt tilbake til landskapslovene på slutten av 1000-tallet
og har vært en del av Grunnloven fra starten i 1814.
Flertallet viser samtidig til
at innholdet i odelslovgivningen har endret seg i takt med samfunnsutviklingen.
Fra den store revisjonen av loven i 1974 og fram til i dag har det
blitt gjennomført en rekke endringer og tilpasninger. Det vises
i den sammenheng blant annet til flertallets merknader i Odelslovutvalgets
rapport (NOU 2003: 26) og endringer i odelsloven fra 2014, der kretsen
som er odelsberettiget ble betydelig innskrenket.
Et annet flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt,
deler forslagsstillernes intensjoner, men mener det blir feil virkemiddel
å oppheve § 117.
Dette flertallet vil påpeke
at grunnlovsvernet står sentralt for at vi har et jordbruk over
hele landet. Landbruksnæringa er viktig blant annet av hensyn til matsikkerhet,
arbeidsplasser og verdiskaping ute i distriktene. Dette flertallet er opptatt
av å gi gode rammevilkår for den norske bonden. Det er detteflertallets oppfatning
at odels- og åsetesretten i så måte skaper en viktig trygghet og
forutsigbare rammer.
Dette flertallet vil påpeke
at odels- og åsetesretten har vært viktige årsaker til at folk har
turt å satse på landbruk som næring. Lovgivningen tjener i så måte to
viktige mål: et bærekraftig produksjonslandbruk som gir tilstrekkelig
lønnsomhet, og hensynet til arv og tilknytning til familiegården.
Odelsinstituttet representerer et vern mot kapitalkreftene og sørger
for at personer med interesse og forutsetninger for å forvalte landbrukseiendommer
har vært sikret muligheten til det.
Dette flertallet er ikke enig
med forslagsstillerne i at det er odels- og åseteslovgivningen som
vanskeliggjør nyetableringer i landbruksnæringen. Tvert imot er
det viktig å følge opp priskontrollen slik at kapitalkreftene ikke
kjøper opp viktige jordbruksarealer på bekostning av dem som ønsker
å bidra inn i landbruksnæringen. Dette flertallet er heller
ikke enig med forslagsstillerne i at en fjerning av reguleringene
vil redusere andelen leiejord i landbruket. Til dette vil detteflertallet bemerke
at utviklingen i andre land, som har foretatt en avregulering av
landbruksnæringa, går i retning av en høyere andel leiejord.
Dette flertallet viser til
at et særpreg ved norsk landbruksnæring er selvstendige, selveiende
og frie bønder. Gjennom en spredning av eiendomsretten til landarealene
til de mange får man en spredning av makt, noe som kjennetegner
den norske samfunnsmodellen. Instituttet har vært en viktig faktor
for folkestyret, maktfordeling og derved velstandsutvikling.
Dette flertallet ønsker å vise
til Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022. Krigen har satt
ytterligere fokus på viktigheten av matsikkerhet. Matproduksjon
er grunnleggende i ethvert samfunn. Dette flertallet vil påpeke
at det i den sammenheng er nødvendig å ha grunnlovsvern om ordninger
som sikrer at dette blir gjort på en best mulig måte, og at man
sikrer kompetanse i næringen. Dette flertallet mener odelsinstituttet
representerer dette.
Dette flertallet mener odels-
og åseteslovgivningen har en viktig rolle i utviklingen av norsk
landbruk i framtida. Sammen med konsesjonslovene og jordlova danner
instituttene grunnmuren for landbruksnæringen.
Dette flertallet vil på denne
bakgrunn ikke anbefale at forslaget i Dokument 12:7 (2019–2020)
om å oppheve § 117 bifalles.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at både odels- og åsetesretten har lange
tradisjoner i norsk historie. Disse medlemmer mener videre
at odelsloven burde endres til kun å gjelde for etterkommere etter
nåværende eiere. Disse
medlemmer vil på den bakgrunn fremme et forslag om å be regjeringen utrede
behovet for å gjøre endringer i Grunnloven for å kunne gjennomføre
en slik endring av odelsloven. Disse medlemmer vil i den anledning
informere om at det vil fremmes et forslag om en eventuelt nødvendig endring
av Grunnloven når denne utredningen foreligger. Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn ikke anbefale at forslaget i Dokument 12:7 (2019–2020)
om å oppheve § 117 bifalles.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Venstre mener det er unaturlig at
man i dagens samfunn skal ha et regelverk som gir enkeltpersoner
en fortrinnsrett til å overta en landbrukseiendom på grunn av slektskap.
Den teknologiske utviklingen i landbruket har ført til at dagens
bruksstruktur ikke er rasjonell og tilstrekkelig lønnsom. I dag
er det få gårdbrukere som lever av gården alene. Hovedhensynet om å
bevare gården innad i slekten har således mindre betydning i dag
enn tidligere.
Etter disse medlemmers vurdering
bør eierne av jordbrukseiendommer selv stå fritt til å overdra eiendommen
til andre. Det at odelsloven selv må ha egne bestemmelser som gir
adgang til å nekte odelsløsning for å motvirke de mest urimelige
utslagene av dagens prioritetssystem, viser at loven ikke har den
samme berettigelse som tidligere.
Disse medlemmer anbefaler at
forslaget i Dokument 12:7 (2019–2020) om å oppheve § 117 bifalles.
Komiteens medlem
fra Venstre legger vekt på at formålet med å gjennomgå regelverket
for odel og konsesjon må være å få større omsetning av landbrukseiendommer,
slik at gårdsbruk i større grad brukes til aktiv drift og helårsbosetning. Dette medlem mener
videre at åsetesretten bør bevares slik at familiers rettigheter
sikres, men at denne bør sikres og reguleres gjennom ordinær lovgivning.