Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, May
Britt Lagesen, Tellef Inge Mørland og Mona Nilsen, fra Høyre, Mahmoud
Farahmand, Irene Heng Lauvsnes, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten,
fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Geir Pollestad og Per Martin
Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Cato Brunvand Ellingsen, fra Rødt,
Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet
De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf
Ropstad, viser til finansministerens uttalelse til forslaget,
med redegjørelse for de initiativer og bevilgninger Norge alene
eller sammen med andre land står for.
Komiteen deler forslagsstillernes
bekymring for konsekvensene av Russlands aggressive krigføring.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, tilrår at forslaget
ikke vedtas.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til budsjettforliket for 2023 mellom regjeringspartiene og
Sosialistisk Venstreparti, der det er enighet om å legge fram et
forslag om et rammeverk for et større, flerårig bidrag til gjenreising
av og støtte til Ukraina – for Stortinget 1. halvår i 2023 – og
til bistand og humanitær hjelp som følge av krigen. Dette flertallet understreker
at denne støtten må sees i sammenheng med den ekstraordinære situasjonen med
krig i Europa og sikkerhetspolitiske utfordringer knyttet til et
aggressivt naboland. I tråd med handlingsregelen skal det tas hensyn
til virkninger på norsk økonomi, samtidig som budsjettpolitikken
skal være langsiktig og ansvarlig.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti slutter
seg til finansministerens syn på at bevilgninger for å avbøte den
humanitære katastrofen som følger av krigen, og til en senere gjenoppbygging
av et rasert land, bør skje på ordinær måte. Det samme må legges
til grunn for øvrige formål som fornybarsatsing, hvor Norge gjør
store investeringer, og for bistand generelt, hvor Norge allerede
ligger på et internasjonalt høyt nivå.
Disse medlemmer ser ikke nye
avgifter på omsetning av olje og gass fra norsk sokkel som et hensiktsmessig
virkemiddel. Disse
medlemmer viser til den allerede høye beskatningen sektoren
er undergitt, og til at inntektene fra denne beskatningen er avgjørende
for Norges evne til å videreutvikle eget land og til å yte bistand
til formål utenlands.
Disse medlemmer viser også
til at Norges evne fremover til å kunne avhjelpe Europas behov for
olje og gass avhenger av at sektoren har stabile og forutsigbare rammevilkår
både økonomisk og ved tilgang på nye lete- og utviklingsområder.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet tar avstand fra forslagsstillernes
omtale av Norge som krigsprofitør. Dette er en ordbruk som må tilskrives
historieløshet. Olje- og gassprisene har vist seg svært ustabile,
og det ville derfor være uheldig både for Norges forvaltning av
olje- og gassinntektene og mottakere av bistand om det skulle etableres
en korrelasjon mellom tilfeldige variasjoner i inntekter og bevilgningsformål.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at Putins brutale
krig i Ukraina gjør at Norge må bidra med militær, økonomisk og
politisk støtte til Ukraina, og til gjenoppbygging av landet. Norges
bidrag må skje innenfor handlingsregelens rammer og være langsiktig,
ansvarlig og omfattende.
Disse
medlemmer viser til statsministerens uttalelser under finansdebatten
1. desember 2022, hvor han nevnte at regjeringen i løpet av første
halvår 2023 vil fremme et forslag om et rammeverk for et større
flerårig bidrag til gjenoppbygging av Ukraina. Disse medlemmer mener
det er av stor viktighet at regjeringen arbeider raskt og grundig
med denne prosessen og søker bred støtte i Stortinget. Disse medlemmer viser
til at forankringsarbeidet knyttet til støttepakken er påbegynt,
og mener dette er positivt. Videre er det viktig at Norge yter et
betydelig, flerårig bidrag som støtte til Ukraina.
Disse medlemmer understreker
at Norge skal være en pålitelig støttespiller for langsiktig og
målrettet utviklingshjelp generelt og til gjenoppbygging av Ukraina
spesifikt. Videre er det viktig å påpeke at denne innsatsen krever
forpliktende internasjonalt samarbeid og koordinert innsats for
å lykkes.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener det er riktig at Norge
deler av våre ekstraordinære petroleumsinntekter som følge av krigen
i Ukraina, for å avhjelpe den humanitære situasjonen både i Ukraina
og i andre land. Dette
medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett
for 2023, der det foreslås å innføre et høyprisbidrag på gass der
inntektene øremerkes et humanitært fond etter lignende prinsipper
som de som er skissert i representantforslaget.
Komiteens medlem
fra Rødt stiller seg bak intensjonene i forslaget. Dette medlem viser
til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, der det foreslås å
øke bistandsbudsjettet med 14 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens
forslag. Rødts forslag innebærer at Norge vil bruke 1 pst. av brutto
nasjonalinntekt på bistand. Statens ekstraordinært høye inntekter
på grunn av de høye gass- og oljeprisene bør brukes til å hjelpe dem
som blir hardest rammet av krig og prisstigning.
Dette medlem mener at Norge
bør ta initiativ til gjeldslette til Ukraina, og at Norge bør bidra
finansielt for å få dette til.
Dette medlem ser ikke at det
er nødvendig å opprette et eget fond og egne skatter og avgifter
for å bruke olje- og gassinntekter til å hjelpe dem som blir rammet
av Russlands folkerettsstridige angrepskrig. Dette medlem mener at disse
intensjonene raskere og enklere kan bli oppfylt via ordinære bevilgninger
og vedtak.
Dette medlem viser videre til
Rødts generelle klima- og petroleumspolitikk.
Komiteens medlem
fra Venstre mener det er ønskelig med en vurdering av om støttemekanismer som
fond vil være den mest hensiktsmessige for både umiddelbar hjelp
og gjenoppbygning av Ukraina, og ønsker regjeringens initiativ til
et bredt forlik velkommen. Dette medlem understreker likevel
at det også er viktig at de akutte behovene i Ukraina og resten
av verden imøtekommes raskt.
Dette medlem viser til at Venstres
løse forslag i behandlingen av Innst. 112 (2022–2023) om en ekstrabevilgning
på 75 mrd. kroner til Ukraina og matvaresikkerhet gjelder for inneværende
år, og at det er naturlig å følge opp i 2023 med nye bevilgninger. Dette medlem ønsker
et bredt forlik om ekstra midler til Ukraina og matvaresikkerhet
så raskt som mulig, og er åpen for å diskutere innretningen på støtten
og hvilke mekanismer midlene bør kanaliseres i for å gi best mulig
effekt, både på kort og lang sikt.
Dette medlem viser til at råvareprisene
varierer stort i en usikker verden, og atdet dermed er svært vanskelig
å forskuttere hva Norges ekstrainntekter som konsekvens av krigen
i Ukraina i 2023 blir. Det er derimot langt lettere å se hva Norge
har tjent ekstra i 2022. Dette medlem mener Norge har
et særlig ansvar for å bidra med mer penger til det ekstraordinære
behovet i Ukraina og humanitær nødhjelp som direkte konsekvens av
krigen i Ukraina. Dette
medlem understreker at forslaget ikke innebærer en ny praksis
i bistandspolitikken, og at hovedregelen bør være at bistandsmidler
bevilges som del av ordinære budsjettprosesser. Dette medlem mener likevel
det er riktig og nødvendig med en ekstraordinær overføring av inntekter
direkte utløst av krigen i Ukraina, til de ekstraordinære behovene
utløst av Russlands brutale angrepskrig.
Dette medlem viser samtidig
til at mennesker over hele verden rammes av krigens ringvirkninger.
Vi er i dag vitne til at den største matkrisen i moderne tid, drevet
av konflikt, klimasjokk og trusselen om global resesjon. Innen utgangen
av 2022 forventer UNOCHA at minst 339 millioner mennesker vil trenge
nødhjelp for å overleve. Om lag 45 millioner mennesker i hele 37 land
står overfor en reell risiko for hungersnød. Til sammen kommer hver
23. person i verden til å trenge humanitær hjelp i 2023. Til sammenligning
var det hver 95. person i 2015. Dette medlem viser til Venstres løse
forslag ved behandlingen av Innst. 112 (2022–2023) om en ekstrabevilgning
på 15 mrd. kroner til Verdens matvareprogram, 5 mrd. kroner UNHCR
og 5 mrd. kroner UNICEF for å håndtere den ekstraordinære situasjonen.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Norge i 2022 har tjent
over 1 000 mrd. kroner ekstra på økt pris på olje og gass som følge av
Russlands angrep på Ukraina. I 2023 er det budsjettert med ytterligere
1 000 mrd. kroner i ekstraordinære inntekter som følge av de høye
gassprisene. Disse inntektene bør Norge bruke til å hjelpe de som
nå rammes av de direkte og indirekte konsekvensene av krigen.
Dette medlem viser til at Russlands
angrep på Ukraina har utløst en humanitær katastrofe. Over 17 millioner
ukrainere har behov for humanitær hjelp og beskyttelse. Russiske
angrep mot sivil infrastruktur kan føre til at vinteren blir kritisk
for mange.
Den dagen krigen
er over, vil det være store utfordringer med å gjenoppbygge landet.
Verdensbanken estimerer at Ukraina vil trenge 3 490 mrd. kroner
(Prop. 142 S (2021–2022)) for å rette opp skadene etter krigen,
og frykter at andelen fattige i landet kan øke fra 2 pst. til 58 pst.
hvis landet ikke får hjelp på kort og lang sikt.
I likhet med Norge,
som har slitt med høye strømpriser, sliter europeerne med høye energipriser.
I motsetning til Norge så tjener ikke de europeiske landene på de
høye prisene. Dette
medlem viser til at Rådet for EU den 6. oktober 2022 vedtok
flere tiltak for å håndtere energikrisen i Europa. Ett av tiltakene
var å opprette et solidaritetsfond hvor selskap som har inntekter
fra olje, gass og kull, forutsettes å betale inn en ekstraordinær skatt
på 33 pst. av overskudd ut over et normalår. Norske olje- og gassprodusenter
betaler allerede en høy skatt, og dette medlem foreslår isteden
at deler av Norges ekstraordinært høye inntekter fra olje og gass overføres
til dette fondet for å hjelpe de europeiske landene med å håndtere
dagens energikrise.
Dette medlem viser til at skal
Norge og Europa unngå ekstreme energipriser i fremtiden, så er det
et behov for en storstilt utbygging av fornybar energi. Deler av
det store overskuddet fra norsk salg av gass til kontinentet bør
derfor settes av til en storstilt utbygging av fornybar energi.
Utviklingsland rammes
hardt av krigen i Ukraina gjennom økte mat- og energipriser. Deler
av gassprofitten må også gå til fattige land, som er de som rammes hardest
av økte matvarepriser og energikrisen, som i tillegg til klimaendringer
gjør situasjonen flere steder kritisk.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme et forslag
om opprettelse av et solidaritetsfond for:
-
hjelp og gjenoppbygging
av Ukraina
-
å støtte europeisk fornybarsatsing gjennom
blant annet et fond for å redusere forbruket av naturgass og andre
fossile energikilder og medfølgende avhengighet av Russland, og
-
hjelp til utviklingsland som rammes hardt
av økte matvare- og energipriser som følge av krigen.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
en ekstra solidaritetsavgift på omsetning av olje og gass fra norsk
sokkel.»
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer i
lov om Statens pensjonsfond for å muliggjøre overføring av ekstraordinært
høye inntekter fra olje og gass til et solidaritetsfond for hjelp,
gjenoppbygging og å motvirke matvare- og energikrise som følge av
Russlands invasjon og ødeleggelse av Ukraina.»