Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Steinar Krogstad og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Bengt Fasteraune, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, viser til det foreliggende representantforslaget om en langsiktig og forpliktende plan for støtte til Ukraina.

Komiteen viser til vedlagte uttalelse fra utenriksministeren og merker seg at regjeringen har vært tydelig på at Norge står sammen med våre allierte om å støtte Ukraina og reagere kraftig mot Russland.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, er oppmerksomme på at regjeringen har anvendt handlingsrommet i Stortingets 1959- og 1967-vedtak for å kunne donere norsk forsvarsmateriell til et land i krig eller der krig truer, med mål om å øke de ukrainske styrkenes forsvarsevne.

Komiteen viser til at som følge av Russlands angrepskrig har Norge besluttet å donere forsvarsmateriell og våpen med bred støtte på Stortinget. Samtidig bidrar Norge med opplæring av ukrainsk personell og donerer kjøretøy som et bidrag til USAs donasjon av to NASAMS ildenheter. Videre er komiteen kjent med at Norge har inngått forpliktende avtaler med det britiskledede fondet, International Fund for Ukraine, som skal sikre ytterligere militær støtte til landet. Komiteen merker seg at regjeringen økte rammen for humanitær bistand til Ukraina, og at Norge hittil i år har bidratt med om lag 2,3 mrd. kroner i sivil støtte til Ukraina og nabolandene.

Komiteen er oppmerksom på at det internasjonale samfunnet vil måtte bidra til gjenoppbygging av landet i mange år fremover. Komiteen forventer at Norge tar en aktiv rolle i å bidra til denne gjenoppbyggingen, både humanitært og økonomisk og sammen med våre internasjonale partnere og i de multilaterale organer der det er hensiktsmessig. I den forbindelse er komiteen gjort oppmerksom på at Norge blant annet støtter at det etableres en plattform for å samordne innsatsen fra internasjonale givere med utgangspunkt i Ukrainas gjenoppbyggingsplan som ble presentert på den internasjonale giverkonferansen i Lugano 4.–5. juli 2022. Komiteen støtter representantenes syn på at Norge må ta et betydelig ansvar for støtten til Ukraina, og oppfatter videre at regjeringen handler i samsvar med ønskene fra et samlet storting om å signalisere at Norge skal stille opp for ukrainere på flukt fra krigen. Komiteen påpeker at krigen i Ukraina er en pågående konflikt, og at det foreløpig er umulig å gi noen fullgod oversikt over de materielle skadene som følge av krigen, men at de samlede kostnadene for gjenoppbygging av landet vil være enorme.

For komiteen er det viktig at regjeringen gjør kontinuerlige tilpasninger av norske bidrag, tiltak og sanksjoner i takt med den raskt skiftende utviklingen, og gjør dette i samråd med Norges allierte og partnerland. Komiteen mener det er svært viktig at Norge unngår alenegang, og at støtten innrettes i dialog med ukrainske myndigheter og europeiske partnere.

Komiteen viser til utenriksministerens uttalelse til representantforslaget, hvor det opplyses om at utenriksministeren i konsultasjon med relevante statsråder har vurdert forslagsstillernes konkrete forslag, og at regjeringen fortløpende vurderer videre støtte til Ukraina, inkludert nye donasjoner av forsvarsmateriell og våpen eller midler Ukraina kan anskaffe våpen for.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til den nyleg inngåtte budsjettavtalen med regjeringa og semja om å legge fram eit forslag om eit rammeverk for eit større, fleirårig bidrag til gjenreising av og støtte til Ukraina for Stortinget fyrste halvår i 2023. Desse medlemene understrekar at denne støtta må sjåast i samanheng med den ekstraordinære situasjonen med krig i Europa og tryggleikspolitiske utfordringar knytte til eit aggressivt naboland. I tråd med handlingsregelen skal det takast omsyn til verknader på norsk økonomi, samstundes som budsjettpolitikken skal vere langsiktig og ansvarleg.

Komiteen mener Norge bør ta en ledende rolle i det internasjonale arbeidet for å identifisere, etterforske og straffeforfølge krigsforbrytelser i Ukraina.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta en ledende rolle i det internasjonale arbeidet for å identifisere, etterforske og straffeforfølge krigsforbrytelser i Ukraina, for eksempel gjennom økte bevilgninger til Den internasjonale straffedomstolen, Den internasjonale domstolen og Den internasjonale kommisjonen for savnede personer samt til frivillige organisasjoner som bidrar til dokumentasjon av krigsforbrytelser.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener Norge må ligge i front når det gjelder militær, økonomisk, humanitær og politisk støtte til Ukraina, og bidra betydelig til gjenoppbygging. Norsk innsats må skje i nært samarbeid med våre allierte og partnere i NATO, EU og Europa og multilaterale organisasjoner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti, legger til grunn at Kripos stiller politiressurser til disposisjon for å bidra til å etterforske mulige krigsforbrytelser mot ukrainere som nå er flyktet til Norge.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter forslag om å innføre tollfritak på ukrainske varer. Disse medlemmer viser til at Høyre tidligere har argumentert for å innføre et slikt fritak, slik både EU, USA og Storbritannia allerede har gjort. Slik disse medlemmer ser det, vil dette kunne gjøre handel med Ukraina enklere og mer attraktivt og på den måten hjelpe det ukrainske folk. Disse medlemmer peker på at Russland tidligere var en viktig handelspartner for Ukraina som nå er bortfalt, og at et norsk tollfritak vil bidra til at Ukraina kan erstatte noe av handelen de har tapt. I tillegg vil det kunne bidra til å knytte tettere økonomiske og solidariske bånd mellom Ukraina, Norge og Europa.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser i denne forbindelse til forslag i Innst. 3 S (2022–2023) om at regjeringen må innføre tollfrihet for varer fra Ukraina.

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker at man ennå ikke kjenner det fulle humanitære omfanget av den pågående krigen. Det er viktig å bidra til slik kartlegging, både for å gi etterlatte svar på hva som har skjedd med deres kjære, og for å samle inn bevis for krigsforbrytelser. Disse medlemmer viser til at International Commission on Missing Persons (ICMP) har sendt søknad om støtte til sitt arbeid i Ukraina uten å få tilslag fra norske myndigheter. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, hvor det ble foreslått bevilget 20 mill. kroner til ICMPs arbeid på ukrainsk jord.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt merkar seg at norske petroleumsinntekter har auka betydeleg som ein direkte konsekvens av Russlands krig mot Ukraina. Desse medlemene meiner det derfor er rimeleg at delar av dei ekstraordinære inntektene vert overførte til det ukrainske folket gjennom eit fleirårig bidrag til gjenreising.

Desse medlemene merkar seg at Ukraina har ei stor gjeld til private långivarar som bankar og hedgefond og til multilaterale institusjonar som Det internasjonale pengefondet (IMF), Verdsbanken og Den europeiske investeringsbanken. Samtidig med at krigen pågår for fullt, betaler landet avdrag på denne gjelda. Ukraina skal ikkje måtta senda ressursane sine ut av landet til rike kreditorar når dei treng dei som mest. Noreg bør derfor arbeida for at kreditorane stansar innbetalingskrav umiddelbart i tillegg til å sletta og restrukturera ukrainsk statsgjeld. Noreg er sjølv bidragsytar i IMF og Verdsbanken og har direkte påverknad i desse institusjonane. På dette grunnlaget fremjar desse medlemene følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa ta initiativ overfor Det internasjonale pengefondet og Verdsbanken for å stansa krav om innbetaling av ukrainsk statsgjeld og vidare sletta og restrukturera gjelda.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Rødt på Stortinget har tatt initiativ til hjelp til Ukraina i form av å slette Ukrainas statsgjeld og gi kollektiv beskyttelse til ukrainske flyktninger, og støttet all humanitær hjelp samt materiell som hjelmer, skuddsikre vester og sambandsutstyr til det ukrainske militæret.

Dette medlem viser videre til at Rødt også har stått i spissen for harde straffetiltak mot det russiske regimet og deres støttespillere. Dette inkluderer Rødts oppfordring til regjeringen om å støtte Ukrainas initiativ til å opprette et spesialtribunal for å etterforske og straffe Putin og hans regime for angrepskrigen mot Ukraina, forslag om at Norge ratifiserer Kampala-tillegget til Romavedtektene for å styrke Den internasjonale straffedomstolens myndighet til å etterforske og dømme ledere for angrepskrig, og oppfordring til regjeringen om å bidra til å svekke den russiske hærens allerede lave kampmoral ved å tilby beskyttelse i Norge for å få russiske soldater til å desertere.

Dette medlem viser videre til at Rødt også tidlig ba om selvstendige norske sanksjoner for å tette smutthullene i EUs tiltak, som lot oligarken Oleg Deripaska losse metall i Oslo havn og Vitaly Orlov fiske i Barentshavet, og har fremmet forslag om dette samt bedt regjeringen stanse utbetalingen av leterefusjon til russiske oljeselskaper.

Komiteens medlem fra Venstre viser til bakgrunnen for representantforslaget om en langsiktig og forpliktende plan for støtte til Ukraina. Dette medlem legger til grunn at krigen i Ukraina blir langvarig, og at landets behov for militær og sivil støtte blir langvarig. Dette medlem mener at Norge sammen med Europa må sende et fornyet og kraftig signal til Kreml om at Ukrainas kamp mot Putin-regimet også er Europas kamp for frihet og mot undertrykkelse og diktatur. Norge har mulighet til å demonstrere at landets forpliktelse til Ukrainas kamp er langvarig, og at den vil vare så lenge det trengs. Norge bør ta sikte på å vise at det står mer på spill i Ukraina for Europa enn det gjør for Russland. På denne bakgrunn mener dette medlem at Norge bør lage en strategisk, langsiktig og forpliktende plan for norsk støtte til Ukraina. Denne må bestå av tiltak som gir både umiddelbar og langsiktig effekt, og som består av militære, politiske, juridiske, helserelaterte og økonomiske virkemidler.

Dette medlem imøteser regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti sitt forslag til et rammeverk for et større, flerårig bidrag til gjenoppbygging av og støtte til Ukraina for Stortinget første halvår i 2023. Initiativet er positivt, men på nåværende tidspunkt mener dette medlem at innholdet er for lite definert og flere av de ukrainske behovene for akutte til at en løsning første halvdel av 2023 er tilfredsstillende. For flere av forslagene anser dette medlem at finansiering gjennom en engangsbevilgning knyttet til nysalderingen i 2022 er en bedre og mer treffsikker løsning.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen støtte Ukrainas naboland i å håndtere sosiale konsekvenser av krigen i Ukraina, slik som økt antall flyktninger.»

«Stortinget ber regjeringen bidra til å bygge medisinske rehabiliteringssentre i Ukraina med norsk ekspertise.»

Komiteens medlem fra Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta en ledende rolle politisk og finansielt i den koordinerte europeiske innsatsen for gjenoppbygging av Ukraina.»

«Stortinget ber regjeringen anskaffe og donere avanserte luftvernsystemer, som NASAMS, og sjømålsmissiler, som NSM-missiler, til Ukraina samt gå i dialog med NATO-land og Ukraina for å identifisere ytterligere våpensystemer og nødvendig basismateriell som Ukraina vil ha behov for, og anskaffe dette, for eksempel gjennom det britiske ‘International Fund for Ukraine’ og ‘European Peace Facility’.»

«Stortinget ber regjeringen stille flere politiressurser til disposisjon for Seksjon for internasjonale forbrytelser i Kripos, som (blant annet) etterforsker krigsforbrytelser mot ukrainere som nå er flyktninger i Norge.»

«Stortinget ber regjeringen øke støtten til kapasitetsbyggingsprosjekter som er ment å bedre Georgias og Bosnias evne til å opprettholde sikkerhet og sin politiske uavhengighet.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere å ta initiativ til å suspendere Russland i internasjonale organisasjoner inntil de trekker seg ut av Ukraina og avslutter krigen.»