Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre,
Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo
og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen
og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg
Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser
til Dokument 8:6 S (2022–2023) om en utredning av forliksrådsordningen.
Komiteen er enig med forslagsstillerne
i at forliksrådene er en av grunnsteinene i det norske rettsvesenet.
Forliksrådene er tenkt å fungere som en lavterskel tvisteløsningsarena,
som skal bidra til at ikke alle konflikter må tas til de ordinære
domstolene. Komiteen viser
til at det var et uttalt mål med tvistemålsreformen at flest mulig
tvister kan bli løst utenfor domstolene. Dette formålet har blitt
enda viktigere som følge av at sakskostnadene ved ordinær domstolsbehandling
har økt med 92 pst. det siste tiåret, ifølge en delrapport fra Domstolkommisjonen.
Komiteen vil peke på at for
mange er forliksrådet den eneste reelle tvisteløsningsarenaen de
kan benytte seg av, grunnet kostnadene forbundet med å ta en sak
til de ordinære domstolene. Økt bruk av konfliktløsningsmekanismer
utenfor domstolene bidrar til billigere, raskere og mer effektiv
konfliktløsning.
Komiteen merker seg at forslagsstillerne
foreslår å utrede forliksrådsordningen med sikte på å styrke og forbedre
ordningen. Komiteen peker
på at forslagsstillerne blant annet vil se på hvorvidt ordningen
ivaretar rettssikkerheten til borgerne, behovet for juridisk kompetanse,
hvordan saksbehandlingen kan reduseres og om organiseringen bør
endres.
Komiteen viser til at det har
vært avholdt skriftlig høring i saken, og at komiteenhar mottatt syv innspill. Komiteen merker
seg at alle som har inngitt høringsinnspill er positive til forslaget
om å utrede forliksrådsordningen.
Videre viser komiteen til
statsrådens svarbrev datert 20. oktober 2022, vedlagt denne innstillingen. Komiteen merker
seg at statsråden mener det ikke vil være hensiktsmessig med en
egen utredning av forliksrådsordningen nå. Komiteen merker seg også at
statsråden ikke mener det er aktuelt å vurdere behovet for juridisk
kompetanse hos ett eller flere forliksrådsmedlemmer, men at statsråden
samtidig er enig i at det er behov for å forbedre opplæringen av
forliksrådsmedlemmene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at forslagsstillerne
fremhever at bare 4 pst. av sakene i forliksrådene endte med dom,
og kun 6 pst. av sakene endte med forlik. De hevder de resterende
sakene endte med fraværsdom og innstilling, og benytter dette som
en hovedbegrunnelse for at det er behov for store endringer i ordningen.
Disse medlemmer mener denne
fremstillingen er sterkt misvisende, og at det ikke belyser hvordan
situasjonen egentlig er. I de tallene forslagsstillerne benytter,
vil disse medlemmer fremheve
at det kan virke som om forslagsstillerne har glemt å trekke ut
dommer avsagt på grunnlag av manglende tilsvar, samt fraværsdommer
avsagt på grunnlag av at parter ikke møter. I tillegg tar forslagsstillerne
heller ikke hensyn til at en utsatt sak kan utsettes flere ganger,
og dermed vil svært mange av sakene telles både en og flere ganger. Disse medlemmer fremhever
at for å belyse en sak som dette på en god måte, burde man beregne
forliksprosenten av faktisk behandlede saker. Det ville gitt vesentlig
andre tall enn de forslagsstillerne benytter seg av.
Disse medlemmer vil for eksempel
trekke frem statistikken fra Oslo forliksråd basert på deres 5 råd/avdelinger
så langt i 2022. Fram til uke 42 har 73,24 pst. av sakene de får
til realitetsbehandling blitt løst ved dom eller forlik. Tar man
avviste saker (dvs. saker hvor ingen parter dukker opp) ut av statistikken,
blir løsningsprosenten hele 84,12 pst. Dette er med andre ord svært langt
fra statistikken forslagsstillerne velger å vise til, og vel på
høyde med forliksprosenten for husleietvistutvalget på 75 pst. av
sakene.
Disse medlemmer viser til at
Oslo forliksråd er det eneste i landet med dommere på fulltid, og
møtefrekvensen og profesjonaliteten blir naturlig nok varierende
i ulike deler av landet. Allikevel mener disse medlemmer at situasjonen
i dette forliksrådet bør kunne trekkes frem da forslagsstillerne
har tenkt å endre hele grunnlaget for en institusjon som ble etablert
allerede i 1795, og som er ganske unik for Norge.
Disse medlemmer vil samtidig
påpeke at forliksrådet i Oslo er i en særstilling med større ressurser enn
de fleste andre forliksråd i landet, men det er liten tvil om at
tallene for saker som blir løst i forliksrådene er mer nyanserte
enn forslagsstillerne skal ha det til.
Disse medlemmer viser til at
lekmannstradisjonen i forliksrådene er en viktig forutsetning for
å kunne tilby et lavterskel tvisteløsningstilbud i hele Norge. Det
er viktig at partene også i framtiden skal kunne møte uten advokater
og få sin sak fremmet uten store kostnader. Samtidig ser disse medlemmer kravene den
økte rettsliggjøringen av samfunnet vårt stiller til lekmenn som
påtar seg roller i forliksrådet, og ser derfor positivt på at statsråden
er opptatt av å forbedre opplæringen av forliksrådsmedlemmene.
Disse medlemmer vil trekke
frem at som lavterskel domstol med en prislapp for å fremme forliksklage
i 2022 på kr 1 345, skal vanlige folk kunne sikres mulighet til
å få prøvd sin sak. Riktignok velger mange å møte med advokat, men
det er viktig at det ikke skal være en nødvendighet for å få fremmet
sin sak på en god måte i forliksrådene. Forliksrådet sparer domstolene
for store saksmengder som avgjøres på deres lavterskelnivå og er
en viktig del av det norske rettssystemet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet støtter forslaget om å utrede forliksrådsordningen.
Samtidig vil disse
medlemmer avvente utfallet av utredningen, herunder de administrative
og økonomiske konsekvensene av endringene som skisseres i forslaget,
før det tas endelig stilling til fremtidig organisering av forliksrådene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til
at forliksrådsordningen er svært viktig, spesielt for dem som av
økonomiske grunner ikke har anledning til å ta saken sin inn for
en ordinær domstol. Det er svært viktig med gode alternativer på
lavere nivå enn ordinær domstolsbehandling, og en ordning som stimulerer
til forlik i saker før de ender opp i domstolene. Jussbuss trekker
i sitt høringssvar frem at forliksrådene i 2019 behandlet 89 394
saker – 6 ganger så mange sivile saker som tingrettene til sammen.
Det er derfor på sin plass å undersøke hvorvidt dagens
forliksrådsordning oppfyller den viktige rollen den er ment til
å ha.
Disse medlemmer viser til at
Juristforbundet har sendt innspill til medlemmene i justiskomiteen,
der de viser til at deres landsmøte nylig vedtok at de ønsker en
full gjennomgang og utredning av forliksrådsordningen for å se om
ordningen fungerer som påtenkt, med sikte på å komme med nødvendige
forslag til endringer. Juristforbundet opplyser at de deler forslagsstillernes begrunnelse
for behovet for at en slik utredning finner sted.
Disse medlemmer viser til at
det er svært kostnadskrevende å ta en sak til domstolene. Dette
kan være med å forsterke allerede skjeve maktforhold ytterligere. Jussbuss
trekker i sitt høringssvar frem at god nok behandling i første instans
er svært viktig, når en videre behandling av saken er for dyrt for
folk flest.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til høringsinnspill fra
både Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) og Jussformidlingen
om at dersom kompetansen i forliksrådene økes, vil det i større
grad være mulig for forliksrådene å behandle flere typer saker.
Videre vises det til at det også vil kunne bidra til å få færre
innstilte saker. Ved å la forliksrådene behandle flere typer saker,
vil flere kunne få prøvd sin sak uten å ta på seg den prosessrisiko
og kostnad som en sak for domstolene medfører.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til
at JURK i sitt høringssvar trekker frem at de opplever store forskjeller
når det kommer til hvordan man blir møtt i forliksrådene. De viser
også til en viss grad av geografiske forskjeller. Dette kan gjøre
det vanskelig for parter å forberede seg på forliksrådsbehandlingen.
Disse medlemmer viser til at
JURK videre trekker frem viktigheten av klare og tydelige vedtak
fra forliksrådet, slik at partene forstår hva utfallet av saken
er. Også JUSSBUSS trekker frem viktigheten av en tilstrekkelig begrunnelse,
fordi den bidrar til at avgjørelsen blir riktig og at partene har
forutsetninger for å vurdere hva som er gjort og bestemt i saken.
Disse medlemmer viser til at
det er et selvstendig poeng å få en grundigere statistikk over forliksrådets avgjørelser,
slik at disse kan kontrolleres og kvalitetssikres. Dette trekkes
frem også av JURK i deres høringssvar.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre vil påpeke at det
i dag ikke finnes et system som sikrer at alle involverte parter blir
varslet om at de er med i en sak. Dette kan føre til at folk som
for eksempel har byttet adresse, ikke får informasjon om at de er
klaget inn til forliksrådet og dermed heller ikke får levert inn
tilsvar eller møtt i forliksrådet. Dette er svært uheldig, særlig
da avgjørelser fra forliksrådet kan benyttes som tvangsgrunnlag.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Venstre, fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede forliksrådsordningen med sikte på å styrke
og forbedre den. Utredningen skal se spesielt på:
-
hvorvidt dagens ordning
ivaretar rettssikkerheten til borgerne
-
eventuelt behov for
formell juridisk kompetanse hos ett eller flere forliksrådsmedlemmer
-
kompetansebehov
hos forliksrådsmedlemmene, inkludert meklingskompetanse og juridisk
kompetanse
-
hvordan den lange
saksbehandlingstiden kan reduseres
-
hvorvidt tvisteloven
§ 6-11 fjerde ledd bør endres
-
hvorvidt det bør
innføres føring av årlig statistikk over forliksrådets avgjørelser,
for å gjøre kontroll enklere
-
hvorvidt dagens
organisering av forliksrådet bør endres
-
hvorvidt et forliksråd
med eventuelt styrket juridisk kompetanse skal kunne behandle flere
sakstyper enn i dag
-
hvorvidt forliksrådets
domsavsigelser ivaretar rettighetene etter EMK
-
eventuelt behov
for et system som sikrer at parter blir varslet om at de er part
i en sak for forliksrådet
-
hvorvidt det er
behov for årlig statistikkføring
-
hvorvidt innsynsretten
i forliksrådenes virksomhet bør styrkes for å sikre bedre kontroll.»