Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid,
fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm
Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Kari
Mette Prestrud, fra Fremskrittspartiet, Bjørnar Laabak og Helge
André Njåstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, og fra
Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til proposisjonen, der det
er redegjort for en lang rekke endringsbehov for statsbudsjettet
2022. Komiteen tar
den til etterretning.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til det solide arbeidet som kommunene og deres ansatte har
gjort for å håndtere koronapandemien. Arbeidsgruppa som har vurdert
de økonomiske konsekvensene av pandemien for kommunesektoren, la
i september fram en rapport som omhandlet 1. halvår 2022. Flertallet viser
til at arbeidsgruppa har kommet fram til at kommunene har hatt 8,8
mrd. kroner i merutgifter og tapte inntekter 1. halvår 2022. Fram
til nå er det bevilget rundt 1,5 mrd. kroner til sektoren som kompensasjon.
Flertallet viser til at regjeringen
foreslår en tilleggsbevilgning til kommunesektoren på 7,3 mrd. kroner,
fordelt med 6,9 mrd. kroner til kommunene og 0,4 mrd. kroner til
fylkeskommunene. Flertallet vil
vise til at den totale bevilgningen i koronakompensasjon til kommunesektoren
samsvarer med beløpet som arbeidsgruppa som har vurdert de økonomiske
konsekvensene, kom frem til.
Flertallet viser til at 2 mrd.
kroner av tilleggsbevilgningen blir fordelt av statsforvalterne
som skjønnsmidler for å sikre at kommunene med ekstraordinære utfordringer
får dekket mer.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine respektive
forslag til alternativt statsbudsjett for 2022.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at regjeringen Solberg kompenserte kommunenes koronarelaterte
utgifter og inntektsbortfall på en god og forutsigbar måte, og det
har vært en forventning om at dette også ville fortsette i den aktuelle
perioden i 2022.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at matkøene i Norge vokser, at mange flere
enn før sliter med å betale regningene sine og trenger hjelp til
å skaffe seg selv og familiene sine mat og klær. Dette medlem viser videre til
at det går mot jul, men altfor mange i Norge vil få en høytid preget
av økonomisk usikkerhet. Priskrisa rammer norske familier knallhardt,
og aller verst går det ut over dem som har minst fra før. Undersøkelser
viser at flere hundre tusen nordmenn nå må oppsøke hjelp for å unngå
å måtte droppe måltider.
Dette medlem viser til Representantforslag
55 S (2022–2023), som behandles i finanskomiteen. I forslaget tar
Rødt til orde for at det haster med å nå dem som sliter mest, og
foreslår å vedta et minimum av hjelpetiltak allerede før jul. Dette medlem viser
til at Rødt foreslår at det gis 1 000 kroner ekstra til alle mottakere
av sosialhjelp pluss 1 000 kroner per barn i desember. Dette medlem viser
videre til at frivillige organisasjoner som Frelsesarmeen, Kirkens
Bymisjon, Matsentralen, Blå Kors og Røde Kors gjør en uvurderlig
viktig jobb for dem som sliter mest, og at slike organisasjoner kan
hjelpe enda flere dersom de får økte ressurser. Dette medlem viser til at Rødt
i representantforslaget foreslår å øke bevilgningene til disse
organisasjonene betraktelig, og å øke bevilgningene til brukerstyrte
frivillige organisasjoner som Nav-oppryddingen, Stiftelsen Rettferd,
AAP-aksjonen og foreningen For Økt Levestandard Norge. Dette er
organisasjoner som hjelper folk med å få det de har krav på fra
Nav.