Stortinget vedtok
1. juni 2022 en rekke endringer i Grunnloven, herunder endring av
Grunnlovens bestemmelser om behandling av klager på valg, jf. Innst. 411
S (2021–2022) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen og Grunnlovsforslag
11 (2019–2020) om endringer av Grunnloven §§ 14, 50, 53 til 64,
71 og 72 (Valglovutvalgets forslag i NOU 2020:6 Frie og hemmelige
valg – ny valglov).
Grunnloven § 72 lyder
etter endringen:
«Etter hvert stortingsvalg
oppnevner Stortinget et riksvalgstyre med fem medlemmer. Lederen
og to andre medlemmer skal være dommere. Det skal oppnevnes tre
felles varamedlemmer for de medlemmene som er dommere, og to felles
varamedlemmer for de andre medlemmene.
Riksvalgstyret fungerer
i fire år fra 1. januar det andre årsskiftet etter stortingsvalget.
Følgende personer
kan ikke oppnevnes til riksvalgstyret:
-
a. medlemmer av
regjeringen
-
b. medlemmer
og varamedlemmer av Stortinget, fylkesting og kommunestyrer
-
c. statssekretærer
og politiske rådgivere ved statsrådets kontorer og på Stortinget.
Medlemmer og varamedlemmer
av riksvalgstyret som stiller til valg til Stortinget, fylkestinget
eller kommunestyret, går ut av riksvalgstyret.
Stortinget kan løse
et medlem eller varamedlem fra vervet når han eller hun ber om det
av personlige grunner eller grovt har krenket plikter som følger
med vervet.
I særlige tilfeller
kan Stortinget løse ett eller flere medlemmer eller varamedlemmer
fra vervet hvis det er nødvendig for at riksvalgstyret skal ivareta
sine oppgaver.
Vedtak om å løse
et medlem eller et varamedlem fra vervet fattes med to tredjedeler
av stemmene, men med vanlig flertall når vedkommende selv ber om
å bli løst fra vervet.
Nærmere bestemmelser
om riksvalgstyret fastsettes ved lov.»
Bestemmelsen
trådte i kraft straks, og det er ikke vedtatt overgangsbestemmelser.
Det følger av bestemmelsen at riksvalgstyret første gang fungerer
i fire år fra og med 1. januar 2023.
Grunnloven § 72 regulerer
ikke riksvalgstyrets oppgaver, men det følger av bestemmelsens siste
ledd at nærmere bestemmelser fastsettes ved lov. Valglovutvalget
har i NOU 2020: 6 Frie og hemmelige valg – ny valglov foreslått
en nærmere regulering av riksvalgstyrets oppgaver. Valglovutvalget
har blant annet foreslått å gjøre riksvalgstyret om til et uavhengig
klageorgan, som skal behandle klager på forberedelsen og gjennomføringen
av både stortings-, fylkestings- og kommunestyrevalg. Utvalget mente
at Stortinget, fylkestingene og kommunestyrene fortsatt skal vedta
om valget skal godkjennes, men ville åpne for klage på slike vedtak.
Ved fylkestings- og kommunestyrevalg foreslo utvalget at klagene
behandles av riksvalgstyret. Ved stortingsvalg ble det foreslått
at Høyesterett bør behandle klager over Stortingets avgjørelse av
om fullmaktene er lovlige, og dette følger nå av Grunnloven § 64
annet ledd. Kommunal- og distriktsdepartementet arbeider med å følge opp
Valglovutvalgets forslag, jf. Prop. 1 S (2022–2023) for Kommunal-
og distriktsdepartementet s. 35:
«Departementet tar
sikte på å foreslå ny vallov for Stortinget våren 2023.»
Siden riksvalgstyrets
oppgaver inntil videre reguleres av gjeldende valglov, legges det
til grunn at riksvalgstyret ikke vil ha noen oppgaver knyttet til
kommune- og fylkestingsvalget høsten 2023. En ny valglov, som eventuelt
vedtas våren 2023, vil ikke få virkning for valget høsten 2023 for
så vidt gjelder riksvalgstyrets oppgaver.
Dagens riksvalgstyre,
som ble oppnevnt av Kongen til stortingsvalget i 2021, er fortsatt
i funksjon, da klagebehandlingen etter stortingsvalget ikke er avsluttet.
I en overgangsperiode vil det derfor eksistere to riksvalgstyrer.
Det vil imidlertid i praksis ikke være tvil om at det «utgående»
riksvalgstyret skal ferdigbehandle klagene fra valget som fant sted
i 2021, mens det nye riksvalgstyret først vil få oppgaver i forbindelse
med fremtidige valg.
Valglovutvalget så
det som naturlig at Stortingets presidentskap innstiller ved oppnevning
av medlemmer til riksvalgstyret. I NOU 2020:6 heter det ellers om prosessen
for oppnevning av riksvalgstyret:
«Utvalget mener det
er viktig at Stortingets prosess med å oppnevne medlemmer til riksvalgstyret
er mest mulig åpen. Det må være kjent hvem de foreslåtte medlemmene
er, før oppnevningen, slik at det er mulig å komme med innvendinger
mot oppnevningen.»
Det følger av Grunnloven
§ 72 at lederen av styret og to av medlemmene skal være dommere.
Grunnloven oppstiller ingen krav til de to siste medlemmene, men det
er i NOU 2020:6 lagt til grunn at de bør ha «annen relevant erfaring»,
for eksempel «lang parlamentarisk bakgrunn». Grunnloven fastsetter
videre at:
«det skal oppnevnes
tre felles varamedlemmer for de medlemmene som er dommere, og to
felles varamedlemmer for de andre medlemmene».