Til endringen i § 8-18:

Endringen vil føre til at arbeidsgiver må utbetale sykepenger i noen flere saker. Dette antas å gjelde svært få saker, og merutgiftene ventes å være beskjedne. Forslaget har ingen økonomiske konsekvenser for folketrygden og heller ingen administrative konsekvenser for Arbeids- og velferdsetaten.

Til endringen i § 8-41:

Endringen vil berøre personer med kombinerte inntekter etter reglene i §§ 8-41, 8-42 og 8-43 hvor månedsinntekt siste tre måneder omregnet til årsinntekt avviker mer enn 25 pst. fra rapportert inntekt til a-ordningen siste tolv måneder. Her vil sykepengegrunnlaget måtte fastsettes ved skjønn, noe som vil innebære en viss økning i forvaltningskostnader. Det er ikke noe godt grunnlag for å si hvor mange saker dette vil gjelde. Det er grunn til å tro at økningen i administrative utgifter vil være begrenset.

Skjønnsfastsettelsen kan medføre både lavere og høyere ytelse enn etter hovedregelen for den enkelte sykemeldte. De samlede konsekvensene for folketrygdens utgifter vil derfor trolig være begrensede.

Til endringen i § 8-43:

Endringene er en presisering av gjeldende praktisering av bestemmelsen og vil derfor ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser.

Til endringen i § 8-49:

Endringen er en presisering av gjeldende praktisering av bestemmelsen og vil derfor ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser.

Til endringen i §§ 9-5, 9-6 og 9-9 (utvidet rett til omsorgspenger):

Forslaget vil medføre flere skjønnsmessige vurderinger for Arbeids- og velferdsetaten.

Ved å oppheve forskriften og dermed diagnoselisten vil alle saker vurderes med samme utgangspunkt, og i forhold til om barnets tilstand gir en markert høyere risiko for fravær.

Dette må bygge på både medisinske og andre vurderinger. Selv om flere saker skal vurderes skjønnsmessig, er det likevel sannsynlig at vurderingen i større grad kan gjøres av saksbehandler selv, uten behov for å legge saken frem for rådgivende lege. Dette fører til redusert saksbehandlingstid og sparer ressurser i den rådgivende legetjenesten. Opphevingen av forskriften vil heller ikke medføre vesentlige utviklingskostnader.

Endringene er antatt å kunne utvide gruppen foreldre med utvidet rett til omsorgspenger, da flere helsetilstander kan utløse denne retten. Ettersom kronisk sykdom og langvarig sykdom i stor grad er overlappende, er det derfor usikkert i hvilken grad praktiseringen av regelverket vil endres. Videre er det et fåtall personer som bruker opp den ordinære kvoten på ti dager. Det er derfor sannsynlig at effekten av endringene vil være begrenset.

Endringene vil også kunne påvirke fordeling av uttak mellom pleiepenger og omsorgspenger. Siden beregningsgrunnlaget og utmålingen er den samme for pleiepenger og omsorgspenger, og ordningene finansieres over samme kapittel og post på statsbudsjettet, vil en forskyvning av mottakere fra pleiepenger til omsorgspenger ikke ha økonomiske konsekvenser for folketrygden.

Det anslås på usikkert grunnlag at endringene vil øke utgiftene til folketrygden med om lag 3 mill. kroner.

Til øvrige endringer i § 9-6:

Endringen vedrørende fordeling og overføring av omsorgspengedager mellom foreldre vil ikke ha administrative konsekvenser ut over å lette saksbehandlingen.

Det er ikke anslått å ha økonomiske konsekvenser av betydning verken for folketrygden eller arbeidsgiver.

Forslaget om å presisere at man anses som alene om omsorgen dersom den andre forelderen er i fengsel eller avtjener verneplikt, er i tråd med gjeldende praksis og vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser.

Forslaget om å innføre en drøftingsplikt om bruk av graderte omsorgspengedager får ingen økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for arbeidsgiver eller arbeidstaker. Dersom det blir inngått en avtale om rett til gradert uttak av omsorgspenger og omsorgspermisjon, vil det kunne få administrative konsekvenser for arbeidsgiver, eksempelvis knyttet til innføring av et system for registrering av timefravær, noe som vil kunne være et element i drøftingene. Dersom drøftingene ikke fører til at det blir inngått en avtale, vil arbeidsgiver ensidig bestemme hva som skal gjelde. Arbeidsgiver vil derfor ikke bli pålagt kostnader gjennom innføring av drøftingsplikt. Endringen får ingen administrative konsekvenser for Arbeids- og velferdsetaten.

Forslaget om å innføre drøftingsplikt kan føre til økt bruk av graderte omsorgspengedager, noe som både kan medføre at enkelte får behov for færre omsorgspengedager samlet sett, og at terskelen for å bruke omsorgspengedager blir lavere som følge av at man ikke må benytte en hel dag. Endringen kan derfor medføre både reduserte og økte totale kostnader både for arbeidsgiver og folketrygden. Ettersom det er adgang til å ta ut graderte omsorgspenger allerede i dag, vil den samlede effekten av drøftingsplikten imidlertid trolig bli begrenset. Endringen er derfor ikke anslått å ha økonomiske konsekvenser av betydning, verken for folketrygden eller arbeidsgiver.

Til endringen i § 9-7:

Endringen vil innebære en forenkling for Arbeids- og velferdsetaten og legge til rette for digital saksbehandling. Det vil også være en forenkling for brukerne, som ikke vil måtte fremskaffe legeerklæring for de første tre dagene av barnets sykefravær. For legene vil det være arbeidsbesparende å slippe å utstede legeerklæring i disse tilfellene.

Ettersom det antas at det forekommer tilfeller i dag der foreldre ikke får utbetalt omsorgspenger fordi fraværet ikke kan dokumenteres med legeerklæring, anslås det på usikkert grunnlag at endringen vil øke utgiftene for folketrygden med om lag 2 mill. kroner.

Til endringen i § 9-8:

Endringen er en konsekvens av at langvarig syke barn likestilles med kronisk syke og funksjonshemmede barn i §§ 9-5 og 9-6. Se omtale av administrative og økonomiske konsekvenser for disse bestemmelsene.

Til endringen i § 9-13:

Forslaget om at to personer kan motta pleiepenger samtidig ved pleie av nærstående i livets sluttfase, vil gjøre ordningen enklere. Et mer fleksibelt regelverk vil kunne føre til at flere bruker ordningen, og dermed gi økte utgifter for folketrygden.

Enkelte av de som vil få rett til samtidig uttak, mottar trolig i dag i stedet sykepenger eller velferdspermisjon fra arbeidsgiver. Endringen vil dermed også kunne innebære en forskyvning av utgifter fra arbeidsgivere til folketrygden.

Det anslås på usikkert grunnlag at endringen vil øke utgiftene for folketrygden med om lag 6 mill. kroner.

Til endringen i § 9-14:

Endringen er en presisering av gjeldende praktisering av bestemmelsen for personer som tar seg av og behandler et barn under 18 år med funksjonshemning eller langvarig sykdom. Det kan likevel tenkes at noen flere vil få rett til opplæringspenger der den pleietrengende er over 18 år. Det anslås på usikkert grunnlag at endringen vil øke utgiftene for folketrygden med om lag 0,3 mill. kroner.

Til endringen i § 9-16:

Endringen vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser.

Oppsummert:

Samlet anslås endringene på usikkert grunnlag å øke utgiftene til folketrygden med om lag 11 mill. kroner.

Unntak fra krav om å sende legeerklæring til arbeidsgiver innen 14 dager, folketrygdloven § 8-18

Komiteen viser til forslaget om å endre folketrygdloven § 8-18 tredje ledd tredje punktum om å innføre en unntaksmulighet fra plikten til å sende legeerklæring til arbeidsgiveren innen 14 dager etter at arbeidsgiveren kan kreve slik erklæring.

Komiteen merker seg at forslaget har støtte fra mange høringsinstanser, men at arbeidsgiverforeningene er negative til lovforslaget fordi det etter deres syn vil kunne medføre økte kostnader for arbeidsgivere.

Komiteen viser til at unntaksmuligheten som foreslås i proposisjonen, bare skal gjelde i tilfeller der det ikke har vært mulig for arbeidstakeren å sende legeerklæringen, eksempelvis i tilfeller der arbeidstakeren er innlagt i helseinstitusjon eller er sterkt fysisk eller psykisk redusert. Det er også arbeidsgiver som må vurdere hvorvidt det er grunnlag for å gi unntak fra plikten til å sende inn legeerklæring innen 14 dager etter at arbeidsgiveren kan kreve slik erklæring. Komiteen legger på denne bakgrunn til grunn at den foreslåtte unntaksmuligheten vil bli brukt i begrenset omfang og derfor ikke vil medføre store, ekstra kostnader for arbeidsgiversiden.

Komiteen slutter seg til lovforslaget.

Sykepenger til medlemmer med kombinerte inntekter, folketrygdloven § 8-41

Komiteen viser til forslaget om å endre § 8-41 andre ledd bokstav a. Lovforslaget innebærer at når man skal fastsette sykepengegrunnlaget til personer med inntekt både som arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende, skal sykepengegrunnlaget etter § 8-41 andre ledd bokstav a fastsettes også etter reglene i folketrygdloven § 8-28 til § 8-30, og ikke bare etter reglene i folketrygdloven § 8-28.

Komiteen merker seg at Trygderettens kjennelse TRR-2020-154 viser at praktisering av § 8-41 andre ledd bokstav a, slik at man kun legger til grunn reglene i § 8-28 ved fastsettelse av sykepengegrunnlaget som arbeidstaker/frilanser, kan medføre urimelige resultater for den enkelte.

Komiteen merker seg videre at departementet på denne bakgrunn mener det er nødvendig at det ved fastsettelse av sykepengegrunnlaget til personer med kombinerte inntekter etter § 8-41 også skal foretas en vurdering av sakene mot reglene i § 8-30.

Komiteen slutter seg til lovforslaget.

Presisering av at beregning av frilansinntekt skal følge reglene for arbeidstakere, også når medlemmet er kombinert arbeidstaker, frilanser og selvstendig næringsdrivende, folketrygdloven § 8-43

Komiteen viser til forslaget om endre folketrygdloven § 8-43 andre ledd.

Komiteen viser til at fra 1. januar 2019 ble beregningsreglene for frilansere endret slik at sykepengegrunnlaget for frilansere skal fastsettes etter reglene som gjelder for arbeidstakere, jf. § 8-38 femte ledd, og ikke lenger etter reglene som gjelder for selvstendig næringsdrivende (dvs. etter reglene i § 8-35). Departementet skriver at det da

«var meningen at all frilansinntekt skulle beregnes etter reglene som gjelder for arbeidstakere, også når man er kombinert arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende og frilanser.»

Komiteen merker seg at praksis i Arbeids- og velferdsetaten har vært at man ved beregningen av sykepengegrunnlaget for frilansere fastsetter sykepengegrunnlaget etter reglene som gjelder for arbeidstakere – også når medlemmet er kombinert arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende og frilanser.

Komiteen merker seg videre at flertallet i Trygderettens kjennelse TRR-2020-154 derimot kom frem til at det ikke var rettskildemessig grunnlag for å si at også sykepengegrunnlaget for frilansere skal fastsettes etter reglene som gjelder for arbeidstakere etter 1. januar 2019. Rettens flertall mente at frilansinntekten også etter dette skulle henføres til reglene som gjelder for selvstendig næringsdrivende (§ 8-35), når sykepengegrunnlaget til de som er kombinert arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende og frilanser skal fastsettes (§ 8-43).

Komiteen ser at departementet ikke er enig i flertallets konklusjon i Trygderettens kjennelse TRR-2020-154, og at departementet derfor foreslår å ta inn i folketrygdloven § 8-43 andre ledd at inntekt som frilanser skal fastsettes som for arbeidstakere, ut fra den aktuelle månedsinntekten i § 8-41 andre ledd bokstav a. Samtidig foreslås det å presisere i § 8-43 andre ledd at inntekt som selvstendig næringsdrivende skal fastsettes ut fra den pensjonsgivende årsinntekten etter § 8-41 andre ledd bokstav b.

Komiteen slutter seg til lovforslaget.

Presisering av at de generelle vilkår i folketrygdloven kapittel 8 del I også gjelder for rett til sykepenger etter § 8-49

Komiteen viser til lovforslaget om å endre § 8-49 første ledd første punktum.

Komiteen viser til at bakgrunnen for lovforslaget er at departementet mener de generelle vilkårene for rett til sykepenger i folketrygdloven del I skal gjelde også for rett til sykepenger etter § 8-49. Det vurderes som uheldig at man har bedre rett til sykepenger etter § 8-49 som dagpengemottaker enn man har etter de alminnelige reglene for rett til sykepenger.

Komiteen merker seg at Akademikerne er negative til lovforslaget og påpeker at den foreslåtte endringen innebærer at medlemmet må søke om dagpenger umiddelbart ved avsluttet arbeidsforhold for å unngå en periode med manglende rett på sykepenger. Akademikerne foreslår som et alternativ at det i de situasjoner der medlemmet ikke oppfyller kravet til opptjeningstid som dagpengemottaker i fire uker, kan innføres en vurdering av om medlemmet ville hatt sykepengerett dersom medlemmet søkte om dagpenger uten opphold etter opphør av tidligere arbeidsforhold eller ytelse til livsopphold som er likestilt med arbeid, og at denne muligheten kan begrenses til opphold på inntil 14 dager, tilsvarende folketrygdloven § 8-15.

Komiteen registrerer at departementet bemerker at personer som blir sykmeldt etter at arbeidsforholdet er avsluttet, men før man har søkt om dagpenger, kan ha rett til sykepenger etter reglene i folketrygdloven § 8-47. Etter denne paragrafen gis det rett til sykepenger til yrkesaktive medlemmer som midlertidig har vært ute av inntektsgivende arbeid. Komiteen legger dette til grunn og slutter seg på denne bakgrunn til lovforslaget.

Omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger

Omsorgspenger – hvem som anses som alene om omsorgen og fordeling av stønadsdager mellom foreldrene, folketrygdloven § 9-6 og arbeidsmiljøloven § 12-9 sjette ledd

Komiteen viser til lovforslaget om å endre folketrygdloven § 9-6 tredje ledd og arbeidsmiljøloven § 12-9 sjette ledd for å tydeliggjøre at en person anses som alene om omsorgen dersom den andre forelderen er i fengsel eller avtjener verneplikt. Komiteen merker seg at ingen av høringsinstansene har innvendinger til dette forslaget.

Komiteen slutter seg til lovforslagene.

Komiteen viser til lovforslaget om å endre folketrygdloven § 9-6 femte ledd første punktum slik at stønadsdagene kan fordeles mellom foreldrene etter avtale når en av foreldrene er alene om den daglige omsorgen, uavhengig av eventuell samværsavtale.

Komiteen merker seg KS og NHOs innvendinger mot at foreldre fritt skal få fordele stønadsdagene mellom seg, fordi dette kan medføre økte administrative kostnader for arbeidsgiver. De mener derfor arbeidsgiver bør kunne be arbeidstaker om å få fremlagt samværsavtalen.

Komiteen er enig med departementet i at dagens ordning ikke gir arbeidsgiver særlig forutsigbarhet, og at en endring som innebærer at foreldrene selv bestemmer fordelingen av omsorgspengedager, verken vil gi arbeidsgivere vesentlig mer eller mindre forutsigbarhet sammenlignet med i dag. Ved behov vil en arbeidsgiver kunne be den ansatte legge frem en skriftlig bekreftelse fra den andre forelderen på at vedkommende har fått overført dager fra barnets bostedsforelder. En slik bekreftelse vil ha samme funksjon som en samværsavtale har i dag.

Komiteen er enig i at foreldrene skal ha like god fleksibilitet med omsyn til fordeling av omsorgspengedager som bostedsforelderen som kan overføre omsorgspengedager til ny ektefelle/samboer etter folketrygdloven § 9-6 sjette ledd.

Komiteen slutter seg på denne bakgrunn til lovforslaget.

Komiteen viser til lovforslaget om å oppheve andre punktum i folketrygdloven § 9-6 femte ledd om skriftlig erklæring til Arbeids- og velferdsetaten fra begge foreldre ved fordeling av omsorgspengedager, samt andre punktum i § 9-6 sjette ledd om at Arbeids- og velferdsetaten skal få skriftlig melding om overføring av dager til steforelder.

Komiteen merker seg at Arbeids- og velferdsetaten mottar svært få meldinger om fordeling og overføring av omsorgspengedager. Komiteen er enig med departementet i at lovkravet om å sende skriftlig samværsavtale ikke har noen praktisk betydning. Komiteen mener derfor det vil være avbyråkratiserende å oppheve lovbestemmelsene om at etaten skal få skriftlig melding fra foreldrene om fordeling og overføring av stønadsdager.

Komiteen mener videre at det for foreldrene vil være en fordel å slippe krav om å melde fra om fordeling av omsorgsdager til Arbeids- og velferdsetaten, og at det for Arbeids- og velferdsetaten vil være en forenkling å slippe å ha et system for mottak av slike meldinger.

Komiteen slutter seg på denne bakgrunn til lovforslagene.

Graderte omsorgspenger, folketrygdloven § 9-6

Komiteen viser til lovforslaget om § 9-6 nytt åttende ledd, slik at det kan gis rett til omsorgspenger for kortere perioder enn hele dager, samt at arbeidsgiver har plikt til å drøfte med de tillitsvalgte om det skal gis slik rett.

Komiteen merker seg at det i hovedtariffavtalene i staten § 20 nr. 3 står at dersom arbeidstakeren selv ønsker og tjenesten tillater det, kan arbeidsgiver samtykke i fleksibelt uttak av permisjonsdagene. Mange arbeidsgivere har lokalt avtalt eller ensidig akseptert at ansatte registrerer omsorgsfravær i halve dager eller helt ned i halve timer.

Komiteen viser til at Stortinget 8. juni 2020 ved behandlingen av Innst. 349 S (2019–2020), jf. Representantforslag 100 S (2019–2020), gjorde vedtak 658 (2019–2020) om å be regjeringen vurdere å innføre omsorgspenger gradert ned mot 50 pst. for foreldre som må være borte fra arbeidet deler av dagen.

Komiteen er enig med departementet i at det i hovedsak er i arbeidsgivers og arbeidstakers felles interesse å åpne for fleksible løsninger med omsyn til uttak av omsorgspenger. Dette er derimot ikke praktisk mulig på alle arbeidsplasser. Det er derfor viktig at regelverket for omsorgspenger og omsorgspermisjon tar omsyn til dette. Lovforslaget tydeliggjør at en arbeidsgiver kan gi bedre rettigheter enn det som følger direkte av loven. Virksomhetene må selv vurdere hvorvidt dette vil være en god løsning hos dem.

Komiteen slutter seg på denne bakgrunn til lovforslaget.

Omsorgspenger ved kronisk eller langvarig syke eller funksjonshemmede barn, folketrygdloven §§ 9-5, 9-6, 9-8 og 9-9

Komiteen viser til lovforslaget om å endre folketrygdloven § 9-6 andre ledd slik at det uttrykkelig fremgår av bestemmelsen at også langvarig sykdom kan gi rett til ekstra dager med omsorgspenger. Med langvarig menes i denne forbindelse at sykdommen antas å ville ha en varighet på minst ett år.

Komiteen viser videre til lovforslaget om å endre § 9-5 tredje ledd tilsvarende, slik at omsorgspersoner til barn med langvarig sykdom får rett til omsorgspenger frem til barnet fyller 18 år, på samme måte som foreldre til kronisk syke barn og funksjonshemmede barn.

Komiteen viser deretter til lovforslaget om å presisere i § 9-6 fjerde ledd at for at det skal gis utvidet rett til omsorgspenger, må Arbeids- og velferdsetaten ha fattet et vedtak hvor det både godtas at barnet er kronisk eller langvarig sykt eller funksjonshemmet, og at dette fører til markert høyere risiko for fravær fra arbeidet for å ta seg av barnet. Begrepet «langvarig sykt» foreslås også lagt til i § 9-8 fjerde ledd, som regulerer når arbeidsgiver får refusjon fra trygden for utbetalte omsorgspenger, og i § 9-9, som regulerer når omsorgspenger ytes fra folketrygden. Dette er en nødvendig konsekvens av at man likestiller langvarig syke og kronisk syke barn i §§ 9-5 og 9-6.

Komiteen viser videre til lovforslaget om at vilkåret «langvarig sykt» legges til i § 9-9, som regulerer når omsorgspenger ytes fra folketrygden.

Komiteen viser til slutt til at departementet har foreslått å oppheve forskrift 25. mars 1997 nr. 263 om hvilke sykdommer og funksjonshemninger som skal gi utvidet rett til omsorgspenger etter folketrygdloven § 9-6 andre ledd, og erstatte denne med en tydeligere regulering i folketrygdloven § 9-6 andre og fjerde ledd og § 9-8 nytt femte ledd. Forskriften har ikke vært endret siden den ble fastsatt i 1997.

Komiteen merker seg at Den norske legeforening støtter endringsforslagene, inkludert de som kan gi merarbeid for legene, mens arbeidsgiverforeningene KS og NHO begge er negative til å endre § 9-6 andre ledd. Både KS og Arbeids- og velferdsdirektoratet støtter forslaget om å oppheve forskriften og dermed også diagnoselisten. Direktoratet påpeker at høy grad av skjønn kombinert med at kortvarige, mindre alvorlige tilstander kan omfattes, gir risiko for ulik praksis, og foreslår av forenklingsomsyn å bruke «varig sykdom» slik som ved grunn- og hjelpestønad, hvor det kreves at tilstanden varer i minst to til tre år.

Komiteen er enig med KS og NHO i at det for arbeidsgiver er behov for en klar hjemmel for å innhente opplysninger om uttak av sykepenger under fravær på grunn av barns eller barnepassers sykdom i det kalenderåret en nyansatt tiltrer, jf. forslaget til ny § 9-8 femte ledd.

Komiteen slutter seg på denne bakgrunn til lovforslagene og at forskrift 25. mars 1997 nr. 263 oppheves.

Krav til dokumentasjon ved omsorgspenger, folketrygdloven § 9-7

Komiteen viser til lovforslaget om å oppheve dokumentasjonskravet for rett til omsorgspenger i folketrygdloven § 9-7 fjerde ledd, slik at arbeidstaker, frilanser og næringsdrivende kan gi skriftlig egenmelding til Arbeids- og velferdsetaten for de første tre kalenderdagene i hvert enkelt fraværstilfelle.

Komiteen er enig i at en oppheving av kravet om legeerklæring fra første dag for rett til omsorgspenger fra Arbeids- og velferdsetaten vil innebære en forenkling. Komiteen mener risikoen for misbruk ikke er vesentlig større ved utbetaling fra Arbeids- og velferdsetaten enn ved utbetaling fra arbeidsgiver i denne typen saker. En harmonisering av reglene for omsorgspenger fra arbeidsgiver og fra Arbeids- og velferdsetaten er en fordel både for brukerne og Arbeids- og velferdsetaten som utbetaler omsorgspenger.

Komiteen slutter seg på denne bakgrunn til lovforslaget.

Pleiepenger i livets sluttfase, folketrygdloven §§ 9-13 og 9-16

Komiteen viser til lovforslaget om å endre folketrygdloven § 9-13, slik at det gis rett til at to personer kan ta ut pleiepenger samtidig etter denne ordningen. Den maksimale rammen på 60 dager skal ikke påvirkes av dette. Det blir også foreslått å presisere i § 9-16 fjerde ledd at samme legeerklæring kan legges til grunn for alle som pleier en nærstående.

Komiteen er enig med Nasjonalforeningen for folkehelsen i at «[p]årørende til personer med demens strekker seg ofte svært langt for å ta vare på sine kjære», og at «[m]ange pårørende utøver en så stor arbeidsinnsats at de selv blir syke».

Komiteen merker seg at flere av høringsinstansene mener at dagens øvre grense på 60 dager for mottak av pleiepenger i livets sluttfase er for kort, men at departementet mener det ikke er nødvendig å utvide denne kvoten.

Komiteen mener personer som pleier nærstående i livets sluttfase, skal motta pleiepenger uavhengig av om også andre personer pleier pasienten. Dette medfører behov for foreslåtte lovendring. Komiteen merker seg at det ikke kan utelukkes at en del nærstående mottar sykepenger eller har velferdspermisjon selv om de egentlig har rett til pleiepenger, og at det dermed er et underforbruk av ytelsen pleiepenger i livets sluttfase.

Komiteen slutter seg på denne bakgrunn til lovforslagene.

Opplæringspenger, folketrygdloven § 9-14

Komiteen viser til lovforslaget om å endre folketrygdloven § 9-14 for å tydeliggjøre at personer som trenger nødvendig opplæring for å kunne ta seg av og behandle et barn med langvarig sykdom eller funksjonsnedsettelse, har krav på opplæringspenger.

Komiteen viser til at det er et krav om at opplæringen vil måtte være nødvendig for at vedkommende skal kunne ta seg av og behandle barnet. Eksempelvis vil da besteforeldre, tanter og onkler kunne ha rett til opplæringspenger dersom de periodevis tar seg av barnet. Forslaget er ikke ment å medføre en realitetsendring i personkretsen som i dagens praksis anses for å være omfattet av ordningen. Forslaget vil bringe loven i tråd med praksis.

Komiteen slutter seg på denne bakgrunn til lovforslaget.

Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Komiteen merker seg at lovendringsforslagene samlet av departementet på usikkert grunnlag anslås å øke utgiftene til folketrygden med om lag 11 mill. kroner.

Komiteen har for øvrig ingen merknader.