Søk

Innhold

6. Uttalelse fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Utkast til innstilling ble oversendt kontroll- og konstitusjonskomiteen til uttalelse i tråd med presidentskapets beslutning 8. november 2022. Kontroll- og konstitusjonskomiteen har gitt følgende uttalelse i brev til presidentskapet av 22. november 2022:

«Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser til utkast til innstilling fra Stortingets presidentskap om endringer i lov om Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, EOS-kontrolloven og lov om Stortingets ombudsnemnd for Stortinget og om Dokument 8:7 L (2022–2023) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes og Seher Aydar om å gi Forsvarets ombudsnemnd innsynsrett i gradert informasjon.

Komiteen har følgende merknader:

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, viser til sine respektive partiers merknader i presidentskapets behandling.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre stiller seg bak Stortingets presidentskaps innstilling om endringer i loven om Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter og EOS-kontrolloven, men med noen bemerkninger.

Disse medlemmer viser til at NIM i sitt høringsinnspill har tatt til orde for at det lovreguleres at en av NIMs oppgaver er å fremme ratifikasjon av menneskerettighetsinstrumenter. Disse medlemmer merker seg at bakgrunnen for dette innspillet er at underkomiteen som har vurdert NIMs A-status, har fremmet anbefalinger til hvordan NIM enda bedre kan ivareta Paris-prinsippene. En viktig anbefaling de fremmer og gjentar, er at det bør fremgå uttrykkelig av NIM-loven at NIM har som oppgave å fremme ratifikasjon av nye menneskerettskonvensjoner, dette formulerer de som følger:

’3. Encouraging ratification or accession to international human rights instruments

The enabling law of the NNHRI is silent on the ratification or accession to international human rights instruments. The SCA acknowledges that the NNHRI is interpreting its mandate broadly and that it undertakes this role in practice.

The SCA emphasizes that encouraging the ratification of, or accession to international human rights instruments, and the effective implementation of international human rights instruments to which the state is a party, is a key function of an NHRI. The Paris Principles further prescribe that NHRIs should promote and encourage the harmonization of national legislation, regulations and practices with these instruments. The SCA considers it important that these duties form an integral part of the enabling legislation of an NHRI. In fulfilling this function, the NHRI is encouraged to undertake activities which may include the following:

a) Monitoring developments in international human rights law;

b) Promoting State participation in advocacy for and the drafting of international human rights instruments;

c) Conducting assessments of domestic compliance with and reporting on international human rights obligations, for example, through annual and special reports and participation in the Universal Periodic Review process.

The SCA reiterates its previous recommendation that the NNHRI advocate for amendments to its enabling legislation to provide the NNHRI with an explicit mandate to encourage ratification or accession to international human rights instruments.

The SCA refers to Paris Principles A.3 (b) and A.3 (c) and to its General Observation 1.3 on 'Encouraging the ratification or accession to international human rights instruments'.’

Disse medlemmer støtter presidentskapets vurdering og begrunnelse av at det ikke er nødvendig å eksplisitt ta inn dette i lovteksten. Samtidig er det for disse medlemmer viktig å være tydelig på at alle de ovenfor refererte aktivitetene klart er omfattet av NIMs mandat.

Disse medlemmer støtter at det gjøres endringer i ny § 18 b annet ledd i EOS-loven som medfører at rettighetene som nevnt i personvernforordningen artikkel 12-22 og 34 ikke får anvendelse for behandling av personopplysninger som ledd i EOS-utvalgets kontrollvirksomhet. Disse medlemmer stiller imidlertid spørsmålstegn ved den ene begrunnelsen som brukes. Det anføres at EOS-utvalget har ’særlig høy bevissthet knyttet […] til å ivareta den registrertes interesser’ fordi de fører ’kontroll med behandlingen av personopplysninger i de hemmelige tjenestene’. Disse medlemmer mener ikke det kan legges til grunn at arbeidsoppgavenes natur nødvendigvis medfører høy bevissthet. Den enkeltes bevissthet omkring ivaretakelse av registrertes interesser er viktig og bør fremmes, men kan like fullt variere mellom individer og individets personlige og profesjonelle omstendigheter. I sum mener disse medlemmer at dette er et for subjektivt kriterium til at det kan begrunne at rettighetene som nevnt i personvernforordningen artikkel 12-22 og 34 ikke får anvendelse for behandling av personopplysninger som ledd i EOS-utvalgets kontrollvirksomhet.

Disse medlemmer viser til merknaden fra presidentskapets mindretall ved femte visepresident Ingrid Fiskaa, som tar til orde for at ordlyden i forsvarsombudsloven § 4 endres i samsvar med Harberg-utvalgets opprinnelige forslag og derfor støtter forslaget fremsatt i Dokument 8:7 L (2022–2023). Disse medlemmer støtter mindretallets merknad og forslag.

Disse medlemmer registrerer at presidentskapets flertall vil nedfelle i selve loven at Forsvarets ombudsnemnd bør være tilbakeholden med å be om sikkerhetsgradert informasjon med mindre det er helt nødvendig. Disse medlemmer mener ikke presidentskapets foreslåtte formulering av § 4 ivaretar denne intensjonen på en god måte. Presidentskapets flertall legger ikke frem noen sammenheng mellom Ombudsnemndas funksjon på den ene siden og graderingsnivået KONFIDENSIELT på den andre, og det blir ikke underbygd hvordan opplysninger som er relevante for Stortingets kontroll og personellets rettigheter avgrenser seg til et gitt graderingsnivå. Disse medlemmer mener at tilbakeholdenheten Forsvarets ombudsnemnd må utvise ligger nedfelt i tilliten Stortinget har gitt den som sitt kontrollorgan, Ombudsnemndas formål som er definert i lov og i forarbeidene til denne lov.

Disse medlemmer vil videre vise til kontroll- og konstitusjonskomiteens enstemmige merknad i Innst. 417 S (2021–2022), om at det er kontrolløren, og ikke den kontrollerte, som må definere hva man i sitt oppdrag trenger innsyn i, jf. Dokument 21 (2020–2021). Siden Forsvaret selv avgjør graderingsnivå på dokumenter og opplysninger Forsvaret eier, vil enhver avgrensning i Ombudsnemndas innsynsrett som baserer seg på graderingsnivå stride mot dette prinsipp. Disse medlemmer kan derfor ikke støtte at Forsvaret selv skal vurdere Ombudsnemndas forespørsler om dokumenter eller opplysninger som er gradert høyere enn KONFIDENSIELT.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, mener presidentskapets innstilling er i tråd med intensjonen i komiteens merknader i behandlingen av Innberetning fra Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret for 2021, jf. Innst. 417 S (2021–2022). Flertallet viser til at den foreslåtte utvidelsen av Forsvarsombudets innsynsrett i større grad vil bidra til å gi nemnda tilgang til den informasjon som er nødvendig for at de kan utføre sine oppgaver etter loven. Flertallet viser også til presidentskapets merknad om at

‘[d]et forutsettes at Stortinget orienteres dersom nemnda møter utfordringer knyttet til å få tilgang til informasjon som er nødvendig for at nemnda skal kunne ivareta sine oppgaver.’»