Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre,
Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo
og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen
og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg
Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser
til Dokument 8:29 S (2022–2023) om utsettelse av ikrafttredelse
av voldserstatningsloven.
Komiteen viser til at Stortinget
vedtok lov om erstatning fra staten til voldsutsatte ved Lovvedtak
70 (2021–2022). Loven skal erstatte voldsoffererstatningsloven og
voldsoffererstatningsforskriften. I den nye lovens § 17 ble myndighet
til å fastsette ikrafttredelsestidspunkt gitt til Kongen.
Komiteen bemerker at Kongen
siden den tid har vedtatt at loven skal tre i kraft fra 1. januar
2023. Forslagsstillerne mener dette tidspunktet skal utsettes til 1. januar
2024.
Komiteen viser videre til at
lovens formål er å sørge for en enkel, forutsigbar, rettferdig og
mer effektiv voldserstatningsordning samtidig som rettssikkerheten til
partene styrkes. Forslagsstillerne begrunner forslaget om utsettelse
i berørte aktørers informasjonsbehov i forkant av ikrafttredelse.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det lenge
har vært enighet om at dagens voldsoffererstatningslov fungerer
dårlig og derfor bør endres. At voldsutsatte i dag i snitt må vente
450 dager fra søknad sendes inn, til saken er ferdig behandlet,
viser at det er viktig å få på plass en ny ordning. Ny lov skal
sikre voldsofre en enkel, rettferdig, forutsigbar og langt mer effektiv
ordning samtidig som rettsikkerheten til både voldsutsatte og skadevolder
styrkes.
Disse medlemmer mener både
brukere og aktører har behov for forutsigbarhet, og tidspunktet
for lovens ikrafttredelse bør derfor stå fast. En eventuell utsettelse
av ikrafttredelsestidspunktet vil reise en rekke praktiske problemstillinger.
Voldserstatningsmyndighetene er for eksempel allerede godt i gang
med implementeringen av ny lov og Erstatningsnemnda for voldsofre
skal avvikles fra 1. januar 2023.
Disse medlemmer bemerker at
den nye loven omhandler en mye større endring enn kun foreldelsesreglene,
som er fokuset i dette representantforslaget. Det vil derfor være
en dårlig løsning på et begrenset problem å utsette ikrafttredelse
av loven. Disse
medlemmer viser til at statsråden flere ganger har varslet Stortinget
om at det vil komme overgangsregler i forkant av lovens ikrafttredelse,
i tråd med de hjemler et samlet storting ga regjeringen gjennom
§ 18 i den nye loven.
Disse medlemmer viser til at
de varslede overgangsreglene vil gi utsatt søknadsfrist til de som
har fått saken sin avgjort før ny lov trer i kraft. Det endelige
innholdet i overgangsreglene er ikke klart, men statsråden har varslet
at de vil innebære at fristene for å fremsette krav/søknad etter
ny voldserstatningslov skal regnes fra ikrafttredelsestidspunktet
1. januar 2023 i stedet for fra tidspunktet for rettskraftig dom
eller endelig påtaleavgjørelse i de straffesakene som er avgjort
før 1. januar 2023.
Disse medlemmer mener disse
overgangsreglene vil sørge for at man fortsatt oppnår de positive virkningene
ved ikrafttredelse av ny lov, samtidig som de bekymringer som er
løftet i representantforslaget, løses på en god måte. Disse medlemmer mener
derfor at det ikke er behov for å utsette ikrafttredelsen av ny lov,
og vil stemme mot representantforslaget.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet har forståelse for at ikrafttredelse
av ny lov om voldserstatning kan medføre en endring som potensielt
kan ramme mange. Disse medlemmer mener
regjeringen må strekke seg langt for å informere alle som kan være
berørt, om at de må fremme krav for å avbryte eventuelle frister. Disse medlemmer viser
til at det skal svært lite til for å avbryte fristen. Disse medlemmer mener
at regjeringen må ta ansvar for konsekvensene kort tid til ikrafttredelse
medfører.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til skriftlig spørsmål
fra stortingsrepresentanten Andreas Sjalg Unneland til justis- og beredskapsministeren
innlevert 20. oktober 2022. I spørsmålet utfordret dette medlem statsråden på om
hun i lys av at tusenvis av personer den 1. januar 2023 mister retten
til å søke om voldserstatning, ville utsette ikrafttredelsen av
den nye voldserstatningsloven for å sikre at flere ofre får mulighet
til å søke om erstatning. Dette medlem viser til at ved
behandlingen av ny lov om erstatning fra staten til voldsutsatte
ønsket partiene Sosialistisk Venstreparti og Venstre å sende loven
tilbake til regjeringen.
Dette medlem viser til innspillet
fra juridisk rådgivning for kvinner (JURK), som tydelig sier:
«Rettssikkerheten
til dem som er omfattet av voldsoffererstatningsordningen ivaretas
ikke i overgangen fra gammel til ny lov.»
I likhet med JURK
mener dette medlem at
loven, og den raske ikrafttredelsen, vil svekke rettighetene til
mange voldsutsatte – og det vil skje uten at de har rukket å få
kunnskap om det. For å ivareta grunnleggende rettssikkerhet for
ofre for partnervold og voldtekt er det riktig å utsette ikrafttredelse
av loven, slik at de berørte voldsofrene skal få mulighet til å
innrette seg etter sin endrede rettsstilling og ta opplyste juridiske
valg. Dette medlem støtter
derfor forslaget.
Komiteens medlem
fra Venstre viser til svarbrev fra justisministeren, hvor
det fremgår at departementet arbeider med å kunne gi en overgangsregel
som innebærer at fristene for å fremsette krav/søknad etter ny voldserstatningslov
skal regnes fra ikrafttredelsestidspunktet i stedet for fra tidspunktet
for rettskraftig dom eller endelig påtaleavgjørelse i de straffesakene som
er avgjort før 1. januar 2023. Dette er en løsning som ikke vil
fange opp dem som med den nye loven mister sitt krav på bakgrunn
av at deres sak ikke lenger kvalifiserer til voldsoffererstatning.
Når den nye loven trer i kraft, vil mange som tidligere har hatt
rett til voldsoffererstatning, ikke lenger være omfattet av ordningen.
Dette medlem viser til at heller
ikke for personer som rammes av disse endringene, vil tre måneder være
nok til å nå bredt nok ut med informasjonen. Det er et stort informasjonsbehov
knyttet til endringene i voldserstatningsloven. Endringene er per
nå ikke allment kjent og vil trolig ikke rekke å bli det før loven
trer i kraft 1. januar 2023. Statsråden viser til at regjeringens informasjonsarbeid
består av en kunngjøring på nettsidene til relevante offentlige
myndigheter samt spredning til noen av de relevante aktører. Dette medlem understreker
at dette ikke er nok. For at de berørte parter skal ha en reell
mulighet til å vurdere å søke om erstatning før den nye loven trer
i kraft, og på den måten unngå å lide rettstap, er det en forutsetning
at de mottar nødvendig informasjon om endringene i tide. Voldsutsatte,
hjelpeorganisasjoner, offentlige instanser og andre vil ha rett
over tre måneder på seg til å omstille seg etter den nye loven.
For å nå direkte ut til voldsutsatte som ikke har vært, eller lenger
er, i kontakt med offentlige eller andre aktører knyttet til voldshendelsen,
vil dette uansett ikke være tilstrekkelig.
Dette medlem viser til at JURK
har sendt innspill til medlemmene i justiskomiteen hvor de opplyser at
de stiller seg bak representantforslaget i sin helhet.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utsette ikrafttredelsen av lov om erstatning fra
staten til voldsutsatte (voldserstatningsloven) til 1. januar 2024.»