Nærings- og fiskeridepartementet legger i denne proposisjonen frem forslag til endringer i lov 1. april 2005 nr. 14 om europeiske selskaper ved gjennomføring av EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10a (rådsforordning (EF) nr. 2157/2001) (SE-loven) og lov 30. juni 2006 nr. 50 om europeiske samvirkeforetak ved gjennomføring av EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10c (rådsforordning (EF) nr. 1435/2003) (SCE-loven). De to lovene regulerer henholdsvis europeiske selskaper (SE-selskaper) og europeiske samvirkeforetak (SCE-foretak). SE-selskaper har likhetstrekk med allmennaksjeselskaper. SCE-foretak har likhetstrekk med samvirkeforetak. Foretaksformene er opprettet for å lette organisering av virksomhet over landegrensene og har sin bakgrunn i hver sin forordning. Foretaksformene er ikke knyttet til en spesiell type virksomhet.

EU vedtok 25. mai 2020 en rådsforordning (Rådsforordningen) som ga SE-selskaper og SCE-foretak utsatt frist for å avholde generalforsamling for å vedta 2019-årsregnskapet. EØS-komiteen vedtok 14. juli 2020 (beslutning nr. 113/2020) å endre EØS-avtalen vedlegg XXII (Selskapsrett) ved å innlemme Rådsforordningen i EØS-avtalen, og Norge deltok i beslutningen med forbehold om Stortingets samtykke. Departementet foreslår i proposisjonen at Stortinget gir samtykke til at Rådsforordningen innlemmes i EØS-avtalen. Rådsforordningen er nærmere omtalt i kapittel 2 i proposisjonen, og bakgrunn og vurderinger knyttet til Stortingets samtykke er behandlet i kapittel 5.

Gjennomføring av rådsforordning (EU) 2020/699 av 25. mai 2020 om midlertidige tiltak med hensyn til generalforsamlinger i europeiske allmennaksjeselskaper (SE-selskaper) og europeiske samvirkeforetak (SCE-foretak) (Rådsforordningen) i norsk rett vil kreve lovendring, eventuelt lovendring i form av forskriftshjemlene som foreslås i denne proposisjonen. Det er dermed nødvendig med Stortingets samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 113/2020 i medhold av Grunnloven § 26 andre ledd.

Komiteen behandler samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 113/2020 om endring av EØS-avtalens vedlegg XXII (Selskapsrett) i en egen innstilling.

SE-loven og SCE-loven inneholder bestemmelser om at lovgivning som gjelder for allmennaksjeselskaper og samvirkeforetak, også skal gjelde for henholdsvis SE-selskaper og SCE-foretak. Lovene inneholder også en forskriftshjemmel slik at Kongen kan avklare eventuell tvil om forholdet mellom SE-loven eller SCE-loven, relevant forordning og annen lovgivning. Departementet foreslår at denne forskriftshjemmelen utvides, slik at Kongen også kan gi regler for å tilpasse regelverk til SE-selskaper eller SCE-foretak. Det kan for eksempel være nødvendig å tilpasse saksbehandlingsregler som gjelder for allmennaksjeselskaper eller for samvirkeforetak, slik at saksbehandlingsreglene er egnet for organene i SE-selskaper eller SCE-foretak.

Departementet foreslår også å ta inn nye forskriftshjemler i SE-loven og SCE-loven som gjør det mulig å gi nærmere regler for SE-selskaper og SCE-foretak i forskrift. Formålet er å gjøre det mulig å gjennomføre midlertidige unntak fra SE-forordningen og SCE-forordningen i forskrift og å kunne gjennomføre visse andre EØS-forpliktelser i forskrift.

Forslag til forskriftshjemler er nærmere behandlet i kapittel 3 i proposisjonen. Høringsinstansenes syn er gjengitt i pkt. 3.3 og 3.4 i proposisjonen.

I proposisjonen foreslås det også retting av feil m.m. i SE-loven og ti andre lover som hører under Nærings- og fiskeridepartementet. Rettelsene er av ulik art. I noen tilfeller har lovteksten blitt utdatert som følge av endringer i andre lover. I andre tilfeller dreier det seg om redaksjonelle feil eller inkurier. Forslagene er nærmere omtalt i kapittel 4 i proposisjonen.

Lovforslagene antas ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for næringslivet eller offentlige myndigheter. Det vises til omtalen i kapittel 6 i proposisjonen.