Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Sverre Myrli og Solveig
Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene
Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Per Ivar Lied, lederen Willfred
Nordlund og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad
og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir
Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens
Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser
til Dokument 8:265 S (2021–2022) om bedre dyrevelferd ved hundeavl. Komiteen viser
til dyrevelferdsloven § 3, som lyder:
«Dyr har egenverdi
uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal
behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og
belastninger.»
Komiteen viser til St. meld.
nr. 12 (2002–2003), som la grunnlaget for dagens dyrevelferdslov.
Meldingen slo blant annet fast at en forutsetning for alle typer avl
var fysisk og psykisk funksjonsfriske dyr, og at helse var en viktig
del av velferdsbegrepet som burde synliggjøres i større grad enn
tidligere både i mål og tiltak.
Komiteen merker seg at denne
saken har skapt stort engasjement, og at det har kommet inn 64 skriftlige
høringsinnspill til komiteen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
landbruks- og matministerens brev datert 26. september 2022 med
statsrådens vurdering av representantforslaget. Brevet er vedlagt
innstillingen. I brevet framgår det at statsråden støtter forslagsstillernes
intensjon, men at hun ikke ønsker å forskuttere innholdet i en ny
forskrift om hundeavl. Statsråden oppfordrer Stortinget til å «være
tålmodige med alle de nødvendige stegene i prosessen med å ferdigstille
en forskrift for å regulere hundeavl», og tilrår derfor ikke at
representantforslaget blir vedtatt.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til ovennevnte svarbrev
fra landbruks- og matminister Sandra Borch.
Disse medlemmer mener en styrket
dyrevelferd knyttet til hundeavl er viktig.
Disse medlemmer vil framheve
at regjeringen jobber med dyrevelferd og har startet arbeidet med
en ny stortingsmelding om dyrevelferd som skal ta for seg husdyr,
produksjonsdyr og fisk. Dette arbeidet vil være viktig for å sikre
en god velferd for alle dyr.
Disse medlemmer vil også framheve
at regjeringen har bedt Mattilsynet om å utforme forslag til forskrift
som skal tydeliggjøre ansvar og hvem som har ansvaret for de som
driver med hundeavl. Disse
medlemmer mener at nye regelverk, krav og plikter må konsekvensutredes
slik at beslutninger er tatt på riktig grunnlag.
Disse medlemmer vil påpeke
at raseklubber og oppdrettere også har et ansvar for å sikre at
hundeavl skjer i tråd med regelverk og lover.
Disse medlemmer vil avvente
med å gjøre konkrete vedtak fram til en ny stortingsmelding om dyrevelferd
er klar og Mattilsynet har sitt arbeid med nye forskrifter klart. Disse medlemmer viser
til at forskriften skal gjelde for all avl og kan derfor ikke være
for detaljert eller rettet mot spesifikke raser. Det er fornuftig
å bygge videre på det gode grunnlaget som hundeklubbene allerede
har lagt, for de aller fleste hunder i Norge har både god helse
og god velferd.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, støtter
intensjonen til forslagsstillerne og mener det er viktig å sikre
bedre dyrevelferd i norsk hundeavl. Samtidig er det slik at selv
om det finnes noen unntak, så har de fleste hunder i Norge god helse
og dyrevelferd. Fokuset bør ligge på å bedre helsen i unntakstilfellene. Flertallet viser
til at Veterinærhøyskolen peker på at det mangler forskningsbasert
kunnskap knyttet til flere av forslagene.
Flertallet vil også minne om
at kunstig inseminasjon kan være nyttig i enkelte avlstilfeller,
også for å bedre helsen hos dyr.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne støtter
intensjonen i forslaget fra Venstre om å bedre dyrevelferden ved
hundeavl ved å utarbeide en forskrift om regulering av hundeavl.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, mener det må sørges
for at det ikke avles frem individer som trenger medisinsk eller
kirurgisk behandling for å kunne leve gode liv, slik som flatnesede
hunder med pustevansker eller hunder med for liten hodeskalle.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
og Miljøpartiet De Grønne mener ensidig fokus på eksteriør,
lukkede stambøker og langvarig innavl har preget hundeavl og ført
til at mange hunderaser i dag lider unødig belastning.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener
derfor det er riktig å utarbeide en forskrift om regulering av hundeavl
for å bedre dyrevelferd ved hundeavl i tråd med helsemessige hensyn,
ikke utseendemessige.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener
at flere av de foreslåtte punktene trenger nærmere utredning før
de eventuelt omsettes til bestemmelser i en forskrift. Intensjonen
om å benytte estimerte avlsverdier, overvåke innavlsgrad med genomiske
studier, og etablering av en søkbar database med avlsverdier er god,
men det gjenstår mye kartlegging og utvikling før slike systemer
kan være operative og tas i bruk som effektive verktøy i avlsarbeidet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener det vil være
fornuftig å utforme en forskrift som er fleksibel og dynamisk, slik
at den enkelt kan justeres etter hvert som ny kompetanse erverves
og hensiktsmessige verktøy utvikles, samt at disse kan implementeres
for både oppdrettere, avlsorganisasjoner, valpekjøpere og tilsynsmyndighet.
Dette kan i dag løses med den fagkunnskapen og teknologien som finnes.
Gjennom å etablere gode registre med åpne data på tvers av organisasjoner, privat
og offentlig.
Med bakgrunn
i dette fremmer komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Venstre følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen ta initiativ til å etablere en søkbar database med
avlsverdier for hunder.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti deler forslagsstillernes syn
på behovet for regulering av hundeoppdrett. Det er store helsemessige problemer
for mange raser. Lite genetisk variasjon i enkelte raser forsterker
faren for innavl og dermed helseproblemer. Det er helt nødvendig
at man tar i bruk helhetlige helsedata fra hele populasjonen, funksjonstester
og tilgjengelige verktøy i avlsarbeidet. Dette medlem viser til at helseinformasjonen
som ligger til grunn for avlen, er svært lite troverdig og helhetlig,
og at det ikke tas hensyn til dyrenes helhetlige sykdomsbyrde.
Dette medlem viser til at man
i den kommende forskriften må pålegge veterinærer å rapportere inn
helsedata for alle konsultasjoner. Det må sikres at denne helseinformasjonen
kommer dyrene til gode i avlen. Mange raser er ekstremt innavlet,
og man trenger genetikeres kompetanse i avlsarbeidet for å motarbeide
dette. Et salg bør utløse at valpekjøper får tilstrekkelig dokumentasjon
om hundens helse, lynne og funksjon.
Dette medlem viser til at det
er mange useriøse oppdrettere som tjener godt på avl av hunder,
og at lønnsomhet er i konflikt med genetisk variasjon. Særlig er
manglende kunnskap og data et hinder for en sunn utvikling av denne
typen virksomhet. Det er på høy tid at bransjen reguleres og profesjonaliseres,
en registrerings- eller sertifiseringsordning bør gjelde alle som
driver med hundeavl for kommersielle formål. En slik ordning må
imidlertid utredes for å få et hensiktsmessig nedslagsfelt.
Dette medlem mener det er behov
for at rasehunder så vel som blandingshunder får registrert stamtavlen
i en database. Dette vil gjøre at Mattilsynet kan sjekke slektskap,
funksjon og helsedata på individnivå og hos slektninger. En valpekjøper
bør kunne kreve å få kjøpekontrakt, funksjonstest (mental og fysisk)
for mordyr og fardyr samt helhetlige helsedata fra mordyr og fardyr
og oppdretters avlsplan. Dette er fullt mulig med dagens databaser,
og ikke spesielt krevende å gjennomføre. Dette medlem understreker at
det betyr at kostnaden plasseres hos oppdretter, og ikke hos Mattilsynet.
Dette medlem understreker videre
at det er viktig å kartlegge all relevant helseinformasjon om de
forskjellige hunderasene og de genetiske trekkene. Mattilsynets
tilsyn med avl bør også ta utgangspunkt i slike databaser som f.eks.
Pyramidion, heller enn bare hjemmebesøk, som er utilstrekkelig.
Dette medlem mener at det ikke
må legges opp til mindre tilsyn hos de som får få kull. De aller
fleste valper blir født hos oppdrettere som har ett eller to kull
i året. Mattilsynet må derfor gis utvidet mandat til å gjøre tilsyn
også hos mindre oppdrettere.
På denne bakgrunn
fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen regulere hundeavl slik at alle valpekjøpere får
estimerte avlsverdier for lynne, helse og funksjon som en del av
kjøpskontrakten.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at dyrehelsepersonell skal fristille diagnoser
og helsetjenester til bruk i avl og tilsyn med avl i et format som
er tilgjengelig for Mattilsynets tilsyns- og beredskapsfunksjon,
i for eksempel Pyramidion.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at det opprettes stamtavler for rase-
og blandingshunder til bruk i hundeoppdrett.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre at forskriften om hundeavl hensyntar at avlen
skal gi god helse, lynne, funksjon (‘egenskaper’) og slektskap på
overordnet nivå for hundene, uavhengig av om det er rasehund eller blandingshund,
og uavhengig av hvor mange kull oppdretter har i året.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at all helsehistorikk om hund og foreldredyr
blir tilgjengelig i forståelig format for alle hundekjøpere.»
«Stortinget
ber regjeringen vurdere om deler av kostnadene til sikring av dyrevelferd
i hundeavl kan legges på oppdrettere eller raseklubber, siden omsetningen
i denne sektoren er betydelig, og siden hundeoppdrett som hovedregel
ikke er skattepliktig.»
Komiteens medlemmer
fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at mange hunderaser
sliter med innavl og smertefulle sykdommer, og at dette langt på
vei skyldes et uforsvarlig avlsarbeid preget av fokus på utseende
og eksteriør framfor hundenes fysiske og mentale helse. Det er svært
viktig at regjeringens varslede forskrift om hundeavl sikrer at denne
praksisen ikke kan fortsette.
Disse medlemmer viser til
dyrevelferdslovens § 3, som slår fast at «Dyr har egenverdi uavhengig
av den nytteverdien de måtte ha for mennesker», og at «Dyr skal
behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og
belastninger». Videre viser disse medlemmer til den samme
lovens § 25 første og andre ledd, som lyder:
«Dyreholdere, oppdrettere,
avlsorganisasjoner og raseklubber skal gjennom avl fremme egenskaper
som gir robuste dyr med god funksjon og helse.
Det skal ikke drives
avl, herunder ved bruk av genteknologiske metoder, som:
-
-
a. endrer arveanlegg
slik at de påvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner negativt,
eller som viderefører slike arveanlegg,
-
b. reduserer dyrs
mulighet til å utøve naturlig atferd, eller
-
c. vekker allmenne
etiske reaksjoner.»
Disse medlemmer kan ikke se
at en praksis der dyr avles fram for et spesielt utseende, på bekostning
av dyrenes helse, er forenlig med dyrevelferdsloven § 3 og § 25.
Disse medlemmer mener at prinsippene
for hundeavl må baseres på et best mulig faglig kunnskapsgrunnlag
og justeres fortløpende med ny kunnskap som kommer til. Disse medlemmer støtter
også at EU-kommisjonens plattform for dyrevelferd og retningslinjer
for hundeavl er en god føring for hundeavl også i Norge.
Disse medlemmer har merket
seg høringsinnspillet fra Veterinærforeningen, som støtter intensjonen i
forslaget, men som mener at flere av de foreslåtte punktene trenger
nærmere utredning før de eventuelt kan omsettes til verktøy i en
forskrift. Veterinærforeningen mener at intensjonen om å benytte
estimerte avlsverdier, overvåke innavlsgrad med genomiske studier og
etablering av en søkbar database med avlsverdier er god, men at
det gjenstår mye kartlegging og utvikling før slike systemer kan
være operative og tas i bruk som effektive verktøy i avlsarbeidet.
Disse medlemmer har videre
merket seg at estimater fra Veterinærforeningen, basert på registreringsdata
fra DyreID, tilsier at omsetningsverdien på salg av hundevalper
i Norge ligger i størrelsesorden 0,5–1 mrd. kroner på årsbasis.
På tross av den store omsetningen defineres store deler av hundeoppdrett
i Norge som hobbyvirksomhet. Dermed er hundeavl i stor grad fritatt
for beskatning og regulering. Disse medlemmer mener det
er naturlig å vurdere å utvikle et regelverk for beskatning av hundeoppdrett
som konsekvens av at omsetningsverdien har økt.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen pålegge Mattilsynet å skjerpe håndhevelse av og
sanksjonering overfor hundeoppdrettere etter dyrevelferdsloven § 25
om robuste dyr med god funksjon og helse.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre at den kommende forskriften om hundeavl inneholder
et forbud mot avl som påvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner
negativt.»
«Stortinget
ber regjeringen, i den kommende forskriften om hundeavl, innføre
et krav om at det skal foreligge en generell helseundersøkelse fra
veterinær på begge foreldredyr som skal benyttes i avl.»