Innstilling fra næringskomiteen om representantforslag om bedre dyrevelferd ved hundeavl

Dette dokument

Søk
Til Stortinget

Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

  1. Stortinget ber regjeringen tilsikre at ny forskrift om hundeavl inneholder krav om at estimerte avlsverdier for egenskaper (for eksempel med tanke på sykdommer og fysiske funksjoner) brukes både i valg av avlsdyr og som informasjon til valpekjøper. Det bør settes klare funksjonskrav i forskriften, for eksempel at hunder som ikke kan puste normalt på grunn av anatomiske utfordringer ikke skal brukes i avl.

  2. Stortinget ber regjeringen innføre krav om at begge foreldrehundene må kunne pare naturlig, og at ingen tvangsparing må forekomme.

  3. Stortinget ber regjeringen sørge for at ny forskrift om hundeavl utformes slik at inseminering kun tillates i svært spesielle tilfeller, og at det i så fall må utføres av veterinær.

  4. Stortinget ber regjeringen sørge for at innavlsgraden innenfor de ulike hunderasene overvåkes nøye med geonomiske studier og sørge for at det foreligger oversikt over hvor mye den gjennomsnittlige innavlen i populasjonen øker over tid.

  5. Stortinget ber regjeringen vedta et «cut off» med tanke på innavl (geonomisk slektskap) innenfor de ulike hunderasene som vil utløse at Mattilsynet stiller krav om at det må krysses inn friske gener fordi videre avl innad ikke lenger kan ansees å være forsvarlig og etisk akseptabel avl.

  6. Stortinget ber regjeringen sørge for at regler om avl gjelder uavhengig av om det er rasehund eller blandingshund og uavhengig av hvor mange kull oppdretter får i året.

  7. Stortinget ber regjeringen utrede å etablere en søkbar database med avlsverdier som et mulig verktøy for å hindre hundesmugling og uetisk avl.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Sverre Myrli og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Per Ivar Lied, lederen Willfred Nordlund og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 8:265 S (2021–2022) om bedre dyrevelferd ved hundeavl. Komiteen viser til dyrevelferdsloven § 3, som lyder:

«Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.»

Komiteen viser til St. meld. nr. 12 (2002–2003), som la grunnlaget for dagens dyrevelferdslov. Meldingen slo blant annet fast at en forutsetning for alle typer avl var fysisk og psykisk funksjonsfriske dyr, og at helse var en viktig del av velferdsbegrepet som burde synliggjøres i større grad enn tidligere både i mål og tiltak.

Komiteen merker seg at denne saken har skapt stort engasjement, og at det har kommet inn 64 skriftlige høringsinnspill til komiteen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til landbruks- og matministerens brev datert 26. september 2022 med statsrådens vurdering av representantforslaget. Brevet er vedlagt innstillingen. I brevet framgår det at statsråden støtter forslagsstillernes intensjon, men at hun ikke ønsker å forskuttere innholdet i en ny forskrift om hundeavl. Statsråden oppfordrer Stortinget til å «være tålmodige med alle de nødvendige stegene i prosessen med å ferdigstille en forskrift for å regulere hundeavl», og tilrår derfor ikke at representantforslaget blir vedtatt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til ovennevnte svarbrev fra landbruks- og matminister Sandra Borch.

Disse medlemmer mener en styrket dyrevelferd knyttet til hundeavl er viktig.

Disse medlemmer vil framheve at regjeringen jobber med dyrevelferd og har startet arbeidet med en ny stortingsmelding om dyrevelferd som skal ta for seg husdyr, produksjonsdyr og fisk. Dette arbeidet vil være viktig for å sikre en god velferd for alle dyr.

Disse medlemmer vil også framheve at regjeringen har bedt Mattilsynet om å utforme forslag til forskrift som skal tydeliggjøre ansvar og hvem som har ansvaret for de som driver med hundeavl. Disse medlemmer mener at nye regelverk, krav og plikter må konsekvensutredes slik at beslutninger er tatt på riktig grunnlag.

Disse medlemmer vil påpeke at raseklubber og oppdrettere også har et ansvar for å sikre at hundeavl skjer i tråd med regelverk og lover.

Disse medlemmer vil avvente med å gjøre konkrete vedtak fram til en ny stortingsmelding om dyrevelferd er klar og Mattilsynet har sitt arbeid med nye forskrifter klart. Disse medlemmer viser til at forskriften skal gjelde for all avl og kan derfor ikke være for detaljert eller rettet mot spesifikke raser. Det er fornuftig å bygge videre på det gode grunnlaget som hundeklubbene allerede har lagt, for de aller fleste hunder i Norge har både god helse og god velferd.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, støtter intensjonen til forslagsstillerne og mener det er viktig å sikre bedre dyrevelferd i norsk hundeavl. Samtidig er det slik at selv om det finnes noen unntak, så har de fleste hunder i Norge god helse og dyrevelferd. Fokuset bør ligge på å bedre helsen i unntakstilfellene. Flertallet viser til at Veterinærhøyskolen peker på at det mangler forskningsbasert kunnskap knyttet til flere av forslagene.

Flertallet vil også minne om at kunstig inseminasjon kan være nyttig i enkelte avlstilfeller, også for å bedre helsen hos dyr.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne støtter intensjonen i forslaget fra Venstre om å bedre dyrevelferden ved hundeavl ved å utarbeide en forskrift om regulering av hundeavl.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, mener det må sørges for at det ikke avles frem individer som trenger medisinsk eller kirurgisk behandling for å kunne leve gode liv, slik som flatnesede hunder med pustevansker eller hunder med for liten hodeskalle.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener ensidig fokus på eksteriør, lukkede stambøker og langvarig innavl har preget hundeavl og ført til at mange hunderaser i dag lider unødig belastning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener derfor det er riktig å utarbeide en forskrift om regulering av hundeavl for å bedre dyrevelferd ved hundeavl i tråd med helsemessige hensyn, ikke utseendemessige.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener at flere av de foreslåtte punktene trenger nærmere utredning før de eventuelt omsettes til bestemmelser i en forskrift. Intensjonen om å benytte estimerte avlsverdier, overvåke innavlsgrad med genomiske studier, og etablering av en søkbar database med avlsverdier er god, men det gjenstår mye kartlegging og utvikling før slike systemer kan være operative og tas i bruk som effektive verktøy i avlsarbeidet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener det vil være fornuftig å utforme en forskrift som er fleksibel og dynamisk, slik at den enkelt kan justeres etter hvert som ny kompetanse erverves og hensiktsmessige verktøy utvikles, samt at disse kan implementeres for både oppdrettere, avlsorganisasjoner, valpekjøpere og tilsynsmyndighet. Dette kan i dag løses med den fagkunnskapen og teknologien som finnes. Gjennom å etablere gode registre med åpne data på tvers av organisasjoner, privat og offentlig.

Med bakgrunn i dette fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å etablere en søkbar database med avlsverdier for hunder.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti deler forslagsstillernes syn på behovet for regulering av hundeoppdrett. Det er store helsemessige problemer for mange raser. Lite genetisk variasjon i enkelte raser forsterker faren for innavl og dermed helseproblemer. Det er helt nødvendig at man tar i bruk helhetlige helsedata fra hele populasjonen, funksjonstester og tilgjengelige verktøy i avlsarbeidet. Dette medlem viser til at helseinformasjonen som ligger til grunn for avlen, er svært lite troverdig og helhetlig, og at det ikke tas hensyn til dyrenes helhetlige sykdomsbyrde.

Dette medlem viser til at man i den kommende forskriften må pålegge veterinærer å rapportere inn helsedata for alle konsultasjoner. Det må sikres at denne helseinformasjonen kommer dyrene til gode i avlen. Mange raser er ekstremt innavlet, og man trenger genetikeres kompetanse i avlsarbeidet for å motarbeide dette. Et salg bør utløse at valpekjøper får tilstrekkelig dokumentasjon om hundens helse, lynne og funksjon.

Dette medlem viser til at det er mange useriøse oppdrettere som tjener godt på avl av hunder, og at lønnsomhet er i konflikt med genetisk variasjon. Særlig er manglende kunnskap og data et hinder for en sunn utvikling av denne typen virksomhet. Det er på høy tid at bransjen reguleres og profesjonaliseres, en registrerings- eller sertifiseringsordning bør gjelde alle som driver med hundeavl for kommersielle formål. En slik ordning må imidlertid utredes for å få et hensiktsmessig nedslagsfelt.

Dette medlem mener det er behov for at rasehunder så vel som blandingshunder får registrert stamtavlen i en database. Dette vil gjøre at Mattilsynet kan sjekke slektskap, funksjon og helsedata på individnivå og hos slektninger. En valpekjøper bør kunne kreve å få kjøpekontrakt, funksjonstest (mental og fysisk) for mordyr og fardyr samt helhetlige helsedata fra mordyr og fardyr og oppdretters avlsplan. Dette er fullt mulig med dagens databaser, og ikke spesielt krevende å gjennomføre. Dette medlem understreker at det betyr at kostnaden plasseres hos oppdretter, og ikke hos Mattilsynet.

Dette medlem understreker videre at det er viktig å kartlegge all relevant helseinformasjon om de forskjellige hunderasene og de genetiske trekkene. Mattilsynets tilsyn med avl bør også ta utgangspunkt i slike databaser som f.eks. Pyramidion, heller enn bare hjemmebesøk, som er utilstrekkelig.

Dette medlem mener at det ikke må legges opp til mindre tilsyn hos de som får få kull. De aller fleste valper blir født hos oppdrettere som har ett eller to kull i året. Mattilsynet må derfor gis utvidet mandat til å gjøre tilsyn også hos mindre oppdrettere.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen regulere hundeavl slik at alle valpekjøpere får estimerte avlsverdier for lynne, helse og funksjon som en del av kjøpskontrakten.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at dyrehelsepersonell skal fristille diagnoser og helsetjenester til bruk i avl og tilsyn med avl i et format som er tilgjengelig for Mattilsynets tilsyns- og beredskapsfunksjon, i for eksempel Pyramidion.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det opprettes stamtavler for rase- og blandingshunder til bruk i hundeoppdrett.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at forskriften om hundeavl hensyntar at avlen skal gi god helse, lynne, funksjon (‘egenskaper’) og slektskap på overordnet nivå for hundene, uavhengig av om det er rasehund eller blandingshund, og uavhengig av hvor mange kull oppdretter har i året.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at all helsehistorikk om hund og foreldredyr blir tilgjengelig i forståelig format for alle hundekjøpere.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere om deler av kostnadene til sikring av dyrevelferd i hundeavl kan legges på oppdrettere eller raseklubber, siden omsetningen i denne sektoren er betydelig, og siden hundeoppdrett som hovedregel ikke er skattepliktig.»

Komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at mange hunderaser sliter med innavl og smertefulle sykdommer, og at dette langt på vei skyldes et uforsvarlig avlsarbeid preget av fokus på utseende og eksteriør framfor hundenes fysiske og mentale helse. Det er svært viktig at regjeringens varslede forskrift om hundeavl sikrer at denne praksisen ikke kan fortsette.

Disse medlemmer viser til dyrevelferdslovens § 3, som slår fast at «Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker», og at «Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger». Videre viser disse medlemmer til den samme lovens § 25 første og andre ledd, som lyder:

«Dyreholdere, oppdrettere, avlsorganisasjoner og raseklubber skal gjennom avl fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse.

Det skal ikke drives avl, herunder ved bruk av genteknologiske metoder, som:

    • a. endrer arveanlegg slik at de påvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner negativt, eller som viderefører slike arveanlegg,

    • b. reduserer dyrs mulighet til å utøve naturlig atferd, eller

    • c. vekker allmenne etiske reaksjoner.»

Disse medlemmer kan ikke se at en praksis der dyr avles fram for et spesielt utseende, på bekostning av dyrenes helse, er forenlig med dyrevelferdsloven § 3 og § 25.

Disse medlemmer mener at prinsippene for hundeavl må baseres på et best mulig faglig kunnskapsgrunnlag og justeres fortløpende med ny kunnskap som kommer til. Disse medlemmer støtter også at EU-kommisjonens plattform for dyrevelferd og retningslinjer for hundeavl er en god føring for hundeavl også i Norge.

Disse medlemmer har merket seg høringsinnspillet fra Veterinærforeningen, som støtter intensjonen i forslaget, men som mener at flere av de foreslåtte punktene trenger nærmere utredning før de eventuelt kan omsettes til verktøy i en forskrift. Veterinærforeningen mener at intensjonen om å benytte estimerte avlsverdier, overvåke innavlsgrad med genomiske studier og etablering av en søkbar database med avlsverdier er god, men at det gjenstår mye kartlegging og utvikling før slike systemer kan være operative og tas i bruk som effektive verktøy i avlsarbeidet.

Disse medlemmer har videre merket seg at estimater fra Veterinærforeningen, basert på registreringsdata fra DyreID, tilsier at omsetningsverdien på salg av hundevalper i Norge ligger i størrelsesorden 0,5–1 mrd. kroner på årsbasis. På tross av den store omsetningen defineres store deler av hundeoppdrett i Norge som hobbyvirksomhet. Dermed er hundeavl i stor grad fritatt for beskatning og regulering. Disse medlemmer mener det er naturlig å vurdere å utvikle et regelverk for beskatning av hundeoppdrett som konsekvens av at omsetningsverdien har økt.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen pålegge Mattilsynet å skjerpe håndhevelse av og sanksjonering overfor hundeoppdrettere etter dyrevelferdsloven § 25 om robuste dyr med god funksjon og helse.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at den kommende forskriften om hundeavl inneholder et forbud mot avl som påvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner negativt.»

«Stortinget ber regjeringen, i den kommende forskriften om hundeavl, innføre et krav om at det skal foreligge en generell helseundersøkelse fra veterinær på begge foreldredyr som skal benyttes i avl.»

Forslag fra mindretall

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringen sikre at all helsehistorikk om hund og foreldredyr blir tilgjengelig i forståelig format for alle hundekjøpere.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen vurdere om deler av kostnadene til sikring av dyrevelferd i hundeavl kan legges på oppdrettere eller raseklubber, siden omsetningen i denne sektoren er betydelig, og siden hundeoppdrett som hovedregel ikke er skattepliktig.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Venstre:
Forslag 3

Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å etablere en søkbar database med avlsverdier for hunder.

Forslag fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 4

Stortinget ber regjeringen pålegge Mattilsynet å skjerpe håndhevelse av og sanksjonering overfor hundeoppdrettere etter dyrevelferdsloven § 25 om robuste dyr med god funksjon og helse.

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen sikre at den kommende forskriften om hundeavl inneholder et forbud mot avl som påvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner negativt.

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen, i den kommende forskriften om hundeavl, innføre et krav om at det skal foreligge en generell helseundersøkelse fra veterinær på begge foreldredyr som skal benyttes i avl.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 7

Stortinget ber regjeringen regulere hundeavl slik at alle valpekjøpere får estimerte avlsverdier for lynne, helse og funksjon som en del av kjøpskontrakten.

Forslag 8

Stortinget ber regjeringen sørge for at dyrehelsepersonell skal fristille diagnoser og helsetjenester til bruk i avl og tilsyn med avl i et format som er tilgjengelig for Mattilsynets tilsyns- og beredskapsfunksjon, i for eksempel Pyramidion.

Forslag 9

Stortinget ber regjeringen sørge for at det opprettes stamtavler for rase- og blandingshunder til bruk i hundeoppdrett.

Forslag 10

Stortinget ber regjeringen sikre at forskriften om hundeavl hensyntar at avlen skal gi god helse, lynne, funksjon («egenskaper») og slektskap på overordnet nivå for hundene, uavhengig av om det er rasehund eller blandingshund, og uavhengig av hvor mange kull oppdretter har i året.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:265 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Wetrhus Thorsvik og Alfred Jens Bjørlo om bedre dyrevelferd ved hundeavl – vedtas ikke.

Vedlegg

Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.

Oslo, i næringskomiteen, den 22. november 2022

Willfred Nordlund

Rasmus Hansson

leder

ordfører