EØS-komiteen vedtok
29. april 2022 ved beslutning nr. 145/2022 å innlemme i EØS-avtalen
vedlegg IX europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/879 av 20. mai 2019
om endring av direktiv 2014/59/EU (BRRD) med hensyn til kredittinstitusjoners
og verdipapirforetaks tapsdeknings- og rekapitaliseringskapasitet,
og av direktiv 98/26/EF (BRRD2).
Gjennomføring av
direktivet har krevd lovendring. Stortingets samtykke til godkjennelse
av EØS-komiteens beslutning er derfor nødvendig i medhold av Grl. § 26
annet ledd. Lov av 18. juni 2021 nr. 100 om endringer i finansforetaksloven
mv. (kapitalkravs- og krisehåndteringsregler for finansforetak mv.)
gjennomfører hovedreglene som følger av direktivet, jf. Prop. 147
LS (2020–2021) og Innst. 104 L (2020–2021). Loven trådte i kraft
1. juni 2022.
Utkast til EØS-komitébeslutning
for innlemmelse av BRRD2 var på tidspunktet for fremleggelse av
Prop. 147 LS (2020–2021) ikke tilstrekkelig klart til at det kunne
bes om Stortingets samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning
i den proposisjonen. Det fremgår i Prop. 147 LS (2020–2021) pkt.
1.3 at departementet vil komme tilbake til Stortinget i en annen
proposisjon og be om samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens
beslutning.
Et sentralt tiltak
i det eksisterende krisehåndteringsregelverket basert på BRRD er
såkalt intern oppkapitalisering («bail-in»), som forutsetter at
banker, andre kredittinstitusjoner og visse verdipapirforetak har
tilstrekkelig med gjeld som raskt kan skrives ned eller konverteres
til ny egenkapital i en krise. For å sikre dette innførte BRRD et
minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld
(«minimum requirement for own funds and eligible liabilities», MREL).
Reglene i BRRD2 gjelder i hovedsak ulike sider ved dette minstekravet,
blant annet med nye regler for hvordan kravet skal fastsettes, hvilke
gjeldsinstrumenter som kan brukes til å dekke kravet, og hvordan
manglende oppfyllelse skal håndteres. Det er også innført nye regler
om hvordan slike gjeldsinstrumenter skal utformes og utstedes, og
krav til vern av forbrukere som ønsker å investere i dem. Regelverket
skal bidra til finansiell stabilitet gjennom å styrke verktøyene
til rådighet for foretakene og krisehåndteringsmyndighetene for
å forebygge og håndtere kriser på et tidlig stadium. Rammeverket
skal blant annet bidra til at store banker kan avvikles uten at finansiell
stabilitet trues, samtidig som innskudd og offentlige midler beskyttes.
Finansdepartementet
tilrår at Norge deltar i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse
i EØS-avtalen av europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/879
av 20. mai 2019 om endring av direktiv 2014/59/EU med hensyn til
kredittinstitusjoners og verdipapirforetaks tapsdeknings- og rekapitaliseringskapasitet,
og av direktiv 98/26/EF.
Utenriksdepartementet
slutter seg til dette.
Nærmere om rettsakten,
EØS-komiteens beslutning, gjennomføringen i norsk rett samt økonomiske
og administrative konsekvenser er omtalt i proposisjonen, i tillegg
til vurdering og tilråding, som også er gjengitt her i sammendraget.
EØS-komiteens beslutning
og rettsakten i uoffisiell norsk oversettelse følger som trykte
vedlegg til proposisjonen.