EØS-komiteen vedtok 29. april 2022 ved beslutning nr. 145/2022 å innlemme i EØS-avtalen vedlegg IX europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/879 av 20. mai 2019 om endring av direktiv 2014/59/EU (BRRD) med hensyn til kredittinstitusjoners og verdipapirforetaks tapsdeknings- og rekapitaliseringskapasitet, og av direktiv 98/26/EF (BRRD2).

Gjennomføring av direktivet har krevd lovendring. Stortingets samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning er derfor nødvendig i medhold av Grl. § 26 annet ledd. Lov av 18. juni 2021 nr. 100 om endringer i finansforetaksloven mv. (kapitalkravs- og krisehåndteringsregler for finansforetak mv.) gjennomfører hovedreglene som følger av direktivet, jf. Prop. 147 LS (2020–2021) og Innst. 104 L (2020–2021). Loven trådte i kraft 1. juni 2022.

Utkast til EØS-komitébeslutning for innlemmelse av BRRD2 var på tidspunktet for fremleggelse av Prop. 147 LS (2020–2021) ikke tilstrekkelig klart til at det kunne bes om Stortingets samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning i den proposisjonen. Det fremgår i Prop. 147 LS (2020–2021) pkt. 1.3 at departementet vil komme tilbake til Stortinget i en annen proposisjon og be om samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning.

Et sentralt tiltak i det eksisterende krisehåndteringsregelverket basert på BRRD er såkalt intern oppkapitalisering («bail-in»), som forutsetter at banker, andre kredittinstitusjoner og visse verdipapirforetak har tilstrekkelig med gjeld som raskt kan skrives ned eller konverteres til ny egenkapital i en krise. For å sikre dette innførte BRRD et minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld («minimum requirement for own funds and eligible liabilities», MREL). Reglene i BRRD2 gjelder i hovedsak ulike sider ved dette minstekravet, blant annet med nye regler for hvordan kravet skal fastsettes, hvilke gjeldsinstrumenter som kan brukes til å dekke kravet, og hvordan manglende oppfyllelse skal håndteres. Det er også innført nye regler om hvordan slike gjeldsinstrumenter skal utformes og utstedes, og krav til vern av forbrukere som ønsker å investere i dem. Regelverket skal bidra til finansiell stabilitet gjennom å styrke verktøyene til rådighet for foretakene og krisehåndteringsmyndighetene for å forebygge og håndtere kriser på et tidlig stadium. Rammeverket skal blant annet bidra til at store banker kan avvikles uten at finansiell stabilitet trues, samtidig som innskudd og offentlige midler beskyttes.

Finansdepartementet tilrår at Norge deltar i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/879 av 20. mai 2019 om endring av direktiv 2014/59/EU med hensyn til kredittinstitusjoners og verdipapirforetaks tapsdeknings- og rekapitaliseringskapasitet, og av direktiv 98/26/EF.

Utenriksdepartementet slutter seg til dette.

Nærmere om rettsakten, EØS-komiteens beslutning, gjennomføringen i norsk rett samt økonomiske og administrative konsekvenser er omtalt i proposisjonen, i tillegg til vurdering og tilråding, som også er gjengitt her i sammendraget.

EØS-komiteens beslutning og rettsakten i uoffisiell norsk oversettelse følger som trykte vedlegg til proposisjonen.