Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Rigmor Aasrud,
fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna Solberg og lederen
Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Bengt Fasteraune,
fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde,
fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar
Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge
Ulstein, viser til foreliggende representantforslag om å endre
EØS-loven etter islandsk modell for å sikre nasjonale interesser
overfor EU. Komiteen viser
til at EØS-loven både gjennomfører EØS-avtalens hoveddel i norsk
rett og tjener til å sikre at Norge og øvrige EØS/EFTA-stater gjennomfører EØS-regler
i nasjonal rett. I henhold til EØS-avtalens protokoll 35 skal EØS-regler
gå foran andre lovregler i tilfelle konflikt. Komiteen understreker at det
kun er de EØS-reglene som er gjennomført i nasjonal rett, som gis
forrang.
Komiteen viser til at det i
norsk rett er etablert et presumsjonsprinsipp, som innebærer at
norsk rett forutsettes å være i overensstemmelse med Norges folkerettslige
forpliktelser, slik som EØS-regler. Dette innebærer at norske domstoler
må velge de tolkningsmulighetene som foreligger for å tolke norsk
rett i samsvar med folkeretten.
Komiteen merker seg at utenriksministeren
i sin vurdering av representantforslaget understreker at eksisterende
EØS-lov gjennomfører Norges rettslige forpliktelser på riktig måte,
og på det grunnlag ikke finner grunnlag for å endre EØS-loven § 2,
slik forslagsstillerne tar til orde for.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet deler forslagsstillernes syn
på viktigheten av å sikre nasjonalt handlingsrom og interesser overfor
EU. Disse medlemmer viser
til utenriksministerens vurdering av representantforslaget, og ønsker
å understreke at det i Hurdalsplattformen slås fast at regjeringen
skal jobbe mer aktivt for å fremme norske interesser innenfor rammene
av EØS-avtalen. Disse
medlemmer understreker at det gjennomføres en utredning for
å vurdere erfaringer fra EØS-samarbeidet de siste 10 årene. I den
forbindelse skal det blant annet utredes erfaringer nærstående land utenfor
EU har med alternative avtaler med EU. Utvalget skal gi råd om hvordan
norske interesser best kan ivaretas i samarbeidet med EU. Disse medlemmer mener
derfor at tiden ikke er inne for å endre EØS-loven § 2, slik forslagsstillerne
tar til orde for.
Komiteens medlemmer
fra Høyre understreker betydningen av EØS-avtalen for norske
bedrifter, og for Norges forhold til EU. EØS-avtalen sikrer oss rettsprinsipper
i handel og samarbeid med et marked bestående av over 400 millioner
mennesker.
Disse medlemmer viser til at
Norge må gjennomføre våre folkerettslige forpliktelser i nasjonal
rett, herunder EØS-regler. Disse medlemmer oppfatter at
dagens formulering av EØS-loven § 2 og praktiseringen av denne gjør
dette på en tilfredsstillende måte.
Disse medlemmer viser til at
EØS-avtalen skiller seg kvalitativt fra en tradisjonell, bilateral
handelsavtale, ved at den gir nordmenn like muligheter som EU-borgere
når det gjelder handel med varer så vel som anledning til å foreta
investeringer, drive bank og forsikring, selge og kjøpe tjenester,
og til å ta arbeid, studere, motta helsetjenester og bo i andre
land i EU/EØS-området.
I en tid der det
er helt avgjørende at Europa står samlet, mener disse medlemmer at det er svært uheldig
å så tvil om Norges forhold til og samarbeid med EU gjennom EØS-avtalen
og Norges øvrige avtaler med EU.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til det som står
skrevet i EØS-avtalens protokoll 35 om gjennomføring av EØS-regler:
«Denne avtale tar
sikte på å oppnå et ensartet Europeisk Økonomisk Samarbeidsområde,
som er grunnlagt på felles regler, uten at det kreves at noen avtalepart overfører
lovgivningsmyndighet til noe organ for Det europeiske økonomiske
samarbeidsområde.
Dette vil følgelig
måtte oppnås ved nasjonale fremgangsmåter.»
Disse medlemmer viser til at
det er en motsetning mellom den uttalte intensjonen i protokoll
35 og EØS-loven § 2. I intensjonen går det fram at Norge ikke kreves
å overføre lovgivende myndighet til noe EØS-organ, og det presiseres
at de felles reglene skal etableres gjennom nasjonale fremgangsmåter.
Dette er ikke forenlig med at regler innlemmet i EØS-avtalen automatisk
skal gå foran øvrige norske lover og regler ved konflikt, siden
lovgivningsmyndighet da i praksis ville vært overført. Slik disse medlemmer ser
det, må den nasjonale framgangsmåten tilsi at det er norske myndigheter
som skal tolke og avgjøre konflikter mellom de regler Stortinget
har inkorporert fra EØS, og de lover det har vedtatt på eget initiativ.
Disse medlemmer viser videre
til EØS-avtalens artikkel 7, som spesifiserer hvordan rettsakter
som følger av EØS-avtalen, skal inntas i Norges interne rettsorden.
I artikkelens annet ledd fremgår følgende:
«b) en rettsakt som
tilsvarer et EØF-direktiv skal overlate til avtalepartenes myndigheter
å bestemme formen og midlene for gjennomføringen.»
Disse medlemmer viser til at
de forskriftene som en norsk regjering fastsetter, og de lover som
Stortinget vedtar i forsøk på å implementere et EU-direktiv, er
deres eget verk og springer ikke direkte ut av EØS-avtalen. Det
må derfor være norske myndigheters ansvar å definere hvordan disse
reglene «tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen»
og hvordan en annen, eventuell motstridende regel ikke ville gjort
det.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endring
av EØS-loven § 2 for å sikre handlingsrommet, ved at nasjonale lover
og regler kan gis forrang når det er nødvendig av hensyn til viktige
samfunnsinteresser.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener terskelen for å få del i norske
velferdsgoder i forbindelse med arbeidsinnvandring fra EU må heves.
Disse ytelsene bør lønns- og prisjusteres i tråd med kjøpekraftsnivået
i arbeidstakerens hjemland. Dette er viktig for å opprettholde legitimiteten
til disse velferdsytelsene. Det fremstår som urimelig at eksporterte
familieytelser skal gi de utenlandsbosatte familiene vesentlig større
kjøpekraft enn de gir når de blir utbetalt til familier som bor
i Norge.
Disse medlemmer vil understreke
at EØS-avtalen sikrer norsk adgang til EUs indre marked, og er av
vital betydning for norsk næringsliv. Det er viktig med forutsigbarhet
og klare regler for handel i EØS-området. Det er derfor viktig at
regjeringen arbeider aktivt for å forbedre EØS-avtalen med sikte
på å ivareta norske interesser. Avtalen må på enkelte områder tolkes
strengere, og om nødvendig reforhandles, for bedre å ivareta norsk
suverenitet og nasjonale interesser.
Disse medlemmer mener det er
helt nødvendig å redusere eksporten av, og tilgangen til, norske
velferdsytelser, samt benytte muligheten til permanent grensekontroll.
Handlingsrommet må i større grad utnyttes ved bruk av tilpasningstekster
og reservasjonsretten.
Disse medlemmer oppfatter at
det er et økende behov for å se på de energipolitiske sidene av
EØS-avtalen, for å sikre at Norge ikke taper et av de viktigste
godene og konkurransefortrinnene vi som land har hatt i generasjoner,
tilgang til billig kraft.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at EØS-avtalen styrker frihandel med EØS-området,
i den hensikt å fremme norske interesser.»