Merknader frå komiteen
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Sverre Myrli og Solveig
Vitanza, frå Høgre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene
Westgaard-Halle, frå Senterpartiet, Per Ivar Lied, leiaren Willfred Nordlund
og Per Olav Tyldum, frå Framstegspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune
Strifeldt, frå Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes,
frå Raudt, Geir Jørgensen, frå Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og frå
Miljøpartiet Dei Grøne, Rasmus Hansson, viser til Dokument
8:248 S (2021–2022) om en ny vår for mineralnæringen.
Komiteen viser vidare til brev
frå næringsministerens av 26. september 2022 med statsråden si vurdering
av representantforslaget. Brevet er lagt ved innstillinga. Komiteen viser
til at representantforslaget omhandlar mineral og metall («mineral»).
Samfunnet har eit aukande behov for mineral mellom anna på grunn
av digitaliseringa, den teknologiske utviklinga og det grøne skiftet.
Det er derfor nødvendig å legge til rette for at behovet kan dekkast
og sikrast.
Komiteen viser til at mineral-
og mineralnæringa har fleire sider. Komiteen er einig i at næringa
har eit stort potensial i Noreg, med høg næringsaktivitet og verdiskaping,
og det kan ligge til rette for samarbeid over landegrensene. Minerutvinning
har miljøutfordringar med eit aukande krav til berekraft. Mineral
har òg ei sikkerheitspolitisk side. Skal potensialet kunne bli utløyst,
må det det skje ei styrking og forbetring på fleire område.
Komiteen viser til at regjeringa
gjennom næringsminister Jan Christian Vestre i si vurdering har
slutta seg til mykje av det som går fram av representantforslaget.
Regjeringa har òg vist til arbeidet som er gjort i NOU 2022:8 «Ny
minerallov» frå minerallovutvalet, og peikar på at regjeringa skal
legge fram ein ny mineralstrategi i løpet av 2022. Når det gjeld
dei enkelte forslaga i representantforslaget, vil regjeringa vurdere
desse i samanheng med utarbeidinga av mineralstrategien og den vidare
oppfølginga av minerallovutvalet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Venstre og Miljøpartiet De Grønne, ser det som positivt at
forslagsstillerne løfterfrem Norges potensial til å være en viktig
bidragsyter til å dekke Europas og den øvrige verdens behov for
mineraler og metaller, utvunnet på en bærekraftig måte og med så
lavt klimaavtrykk som mulig.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet,
deler forslagsstillernes syn på at det i større grad er behov for
å legge til rette for mineralnæringen, og at dette må gjøres av
myndigheter både lokalt, regionalt og nasjonalt. Flertallet håper et bredt politisk
flertall vil støtte opp om arbeidet for å legge bedre til rette
for bærekraftig mineralutvinning i Norge.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til statsrådens
brev og til den pågående prosessen med behandling av minerallovutvalgets
innstilling (NOU 2022:8) og understreker at behovet for en forbedret
og forenklet konsesjonsprosess vil være et viktig premiss for dette arbeidet.
Disse medlemmer viser til at
statsråden i brev av 26. september 2022 til komiteen stiller seg
positiv til å vurdere flere av forslagene i arbeidet med regjeringens mineralstrategi,
og ser frem til statsrådens konklusjoner. Disse medlemmer understreker
viktigheten av at tiltakene som fremmes i mineralstrategien, er
utarbeidet i samarbeid med næringen og berørte aktører.
Disse medlemmer viser avslutningsvis
til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2023 har
foreslått å øremerke 10 mill. kroner til Norges geologiske undersøkelse
(NGU) for at NGU kan kartlegge landets mineralressurser.
Medlemene i komiteen
frå Høgre og Venstre er samde i mykje av det som går fram
av representantforslaget, ikkje minst det som er sagt om Noreg sitt
potensial og kor viktig det er å sikre seg mineraler i framtida.
Medlemene i komiteen
frå Høgre, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne viser til at
i samband med vedtak av Critical Raw Materials Act i september,
uttalte Ursula von der Leyen at hinder i forsyningar av mineral
til Europa vil vere meir alvorleg enn at forsyningar av olje og
gass ikkje kjem. Internasjonalt er det eit auka fokus på strategisk
autonomi for mineral blant vestlege land, ikkje minst ettersom Kina
systematisk over mange år har tatt kontroll over verdikjeder for minerala
i verda.
Som eit mineralrikt
land har Noreg mykje å bidra med, ikkje minst når det gjeld å få
ei meir berekraftig og miljømessig god mineralnæring.
Medlemene i komiteen
frå Høgre og Venstre seier seg òg samde med forslagsstillarane
i at ein må sjå på potensialet for auka nordisk sarmarbeid når det
gjeld utvinning og foredlig av mineral og forsking og utvikling
for å avgrense miljøutfordringane. På same måte er desse
medlemmene òg samde i behovet for ei enklare og meir samordna
konsesjonsbehandling og at rettleiingsfunksjonen til DFM må styrkast.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det er stor og
økende etterspørsel etter mineraler i verden. Dette har sammenheng
med at vi blir mer avhengige av stadig mer avansert teknologi som
krever flere typer og større kvanta mineraler. Det grønne skiftet
bidrar særlig til økt etterspørsel. Disse medlemmer peker på at
verdikjedene til en rekke av de viktigste mineralene er konsentrert
til enkeltland og -områder, og at vi nå ser ut til å gå inn i en
periode preget av mer usikkerhet, ustabilitet og geopolitiske maktkamper. Disse medlemmer mener
derfor at det er store muligheter for å utvikle en mineralnæring
i Norge som kan skape store verdier og mange arbeidsplasser, og
som samtidig vil bidra til å sikre tilgang på kritiske mineraler. Disse medlemmer peker
på at både i USA og i Europa er tilgang til kritiske mineraler en
politisk prioritet, og det er viktig å gjøre seg uavhengig av totalitære
stater og stater med helt andre lønns- og arbeidsvilkår for involverte
gruvearbeidere eller steder som tillater barnearbeid.
Disse medlemmer er klar over
at mineralnæringen medfører inngrep i naturen, og understreker at det
er viktig å utvikle nye metoder for behandling av avgangsmasse,
bruk av kjemikalier og deponi. Disse medlemmer mener imidlertid
at dette ikke bør være et hinder for å utvikle næringen, men at
det parallelt med gruvevirksomheten må jobbes med å finne gode løsninger
som ivaretar miljø og lokalsamfunn. Disse medlemmer understreker
at det ikke kan være slik at kravene til næringen blir så høye og
hensynene så mange at det i praksis forhindrer en satsing. Disse medlemmer minner
om at mineralnæringen krever store kapitalinnskudd over en svært
lang periode, og at det derfor er viktig med stabilitet, forutsigbarhet
og tydelige politiske signaler.
Disse medlemmer viser til at
både forrige og nåværende regjering ser på hvordan mineralnæringen kan
utvikles, og at regjeringen har varslet en mineralstrategi som skal
legges frem i 2022. Denne strategien vil imidlertid ikke behandles
i Stortinget, og disse
medlemmer mener derfor at det er viktig at Stortinget gjennom
behandlingen av dette representantforslaget får anledning til å
gi tydelige signaler til regjeringens arbeid med mineralpolitikken.
Disse medlemmer viser videre
til at det er utfordrende for nye aktører å starte mineralutvinning
i Norge med mange søknadsprosesser og tilnærmet vanntette skott
mellom direktorater og departementer som skal gi ulike tillatelser.
Her kan det nevnes at gruveselskapet Nussir startet sin søknadsprosess
for over 20 år siden og først nå er i startgropen for oppstart av
gruvevirksomheten.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere et pålegg om at mineralselskaper må etablere
et individuelt miljøfond. Avsetning av midler skal inn på en sperret
konto for å sikre overdekning og beplantning av deponi under gruvedriften
og etter at den har opphørt.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen foreslå å øke bevilgningen til Norges geologiske
undersøkelse (NGU) for å kartlegge mineralressursene i Norge.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen se på muligheten for økt nordisk samarbeid i utvinning
og foredling av mineraler og forskning og utvikling for å begrense
miljøutfordringene.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre en enklere og mer samordnet konsesjonsbehandling
for mineralutvinning i Fastlands-Norge.»
«Stortinget
ber regjeringen vurdere å styrke veiledningsfunksjonen til Direktoratet
for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF).»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen foreslå nødvendig finansiering på 100 mill. kroner
til forskning og utvikling når det gjelder håndtering av avgangsmasse
ved utvinning av mineraler.»
«Stortinget
ber regjeringen legge fram forslag om etablering av et statlig mineralfond
etter finsk modell.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede hvordan kommunene kan sitte igjen med en
større del av verdiskapingen knyttet til mineralvirksomhet, og herunder vurdere
om produksjonsavgift kan være hensiktsmessig for at kommunene skal
ha insentiv til å legge til rette for mer virksomhet.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere refusjonsordninger for leteselskaper innenfor
mineralnæringen og se på om prinsippet fra leterefusjonsordningen
innenfor petroleumsskatteregimet kan være overførbart.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne viser til at det må være god balanse mellom ny utvikling
av mineralnæringen og hensynet til miljø og lokalsamfunn. Uttak
av mineraler må derfor være i tråd med føre-var-prinsippet, og det
må stilles krav til fondsavsetning for opprydding før avvikling.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener
det bør opprettes et statlig mineralselskap som kan drive utforskning
og utvinning av mineraler. Et statlig mineralselskap vil sikre lokale arbeidsplasser
og verdiskaping. Disse
medlemmer mener at det i konsesjonsprosessene skal prioriteres
uttak av særlig nyttige mineraler.
Disse medlemmer peker på konsekvensene dumping
av gruveavfall i Førdefjorden og Repparfjorden vil få, og mener
sjødeponi må forbys. Videre mener disse medlemmer det må innføres
avgift på dumping av gruveavfall.
Disse medlemmer er enig med
forslagsstillerne i behovet for å kartlegge mineralressursene i
Norge. Disse medlemmer mener
likevel det er verdt å vente på sammenstillingen av innspill fra
aktører knyttet til mineralnæringen, miljøorganisasjoner og andre
som har kommet i forbindelse med høringen av mineralloven, før konkrete
tiltak for mineralnæringen besluttes.
Komiteens medlemmer
fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne vil vise til at gruvevirksomhet
og uthenting av mineraler har store konsekvenser for natur og miljø.
Mineraler er en ikke-fornybar ressurs og må derfor utvinnes og forbrukes
så hensiktsmessig som mulig. På grunn av konfliktene rundt gruveprosjekter
må det være samfunnets mål å begrense behovet for nye gruver så
mye som mulig gjennom å begrense forbruket av mineraler og øke gjenvinningsgraden.
Deponering av mineralholdige avgangsmasser i hav må ses på som sløsing
av mineraler og må unngås.
I Norge gjenvinner
vi årlig opp mot 20 000 tonn med kobber gjennom gjenvinning av biler
og elektrisk avfall. Når vi samtidig vet at kun 20 pst. av verdens
EE-avfall gjenvinnes, viser det det enorme potensialet som ligger
i resirkulering av mineraler og metaller. Det må alltid være samfunnets
behov for mineraler, ikke private selskapers behov for profitt,
som må ligge til grunn for mineralutvinning.
Disse medlemmer vil videre
vise til NOU 2022:8 – Ny minerallov, hvor utvalget på side 124 skriver:
«Utvalget ser det
som selvsagt at mineralloven må oppfylle Norges plikt til å ta hensyn
til den samiske befolkningen som urfolk og minoritet i Norge.»
Både i Sápmi og
i resten av verden har man sett hvordan mineralutvinning og gruvevirksomhet
truer urfolks levevei og leveområder. Flere mineralprosjekter i
Norge, Sverige og Finland har vært kjennetegnet av harde konflikter
mellom utbyggerinteresser og samiske rettighetshavere. Disse medlemmer vil
vise til at samisk reindrift foregår i store deler av Norge, og
vil peke på at mineralutvinning i disse områdene vil måtte forholde
seg til reindriftssamenes rettigheter under reindriftsloven og folkeretten,
blant annet retten til konsultasjon og retten til kulturutøvelse
under Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP)
artikkel 27.
Videre vil disse medlemmer vise
til drøftingen av retten til kulturutøvelse, i lys av Fosensaken,
i NOU 2022 – Ny minerallov, hvor utvalget slår fast at avveiningen
av om et inngrep utgjør en krenkelse av SP 27, må vurderes i sammenheng
med tidligere gjennomførte og andre planlagte inngrep. SP 27 er
en absolutt rettighet og er ikke åpen for proporsjonalitetsvurderinger
mellom interessene til en tiltakshaver, eller statens interesse
for mineraler, opp mot urfolkets rett til å utøve sin kultur.
Klart definerte
folkerettslige forpliktelser vil sikre forutsigbarhet og trygghet
for samiske rettighetshavere og forutsigbare rammer for potensielle
utbyggere og det øvrige samfunnet.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne er positive til en satsing på bærekraftig, sirkulær
gruvedrift på land i Norge. Disse medlemmer deler forslagsstillernes
forståelse av at det grønne skiftet vil kreve økt tilgang på mineraler. Samtidig
understreker disse
medlemmer at målet må være en sirkulær gruveindustri, der
gjenvinningsgraden er langt høyere enn det som er vanlig i dag,
og der man resirkulerer metaller som i dag har havnet utenfor avfallsstrømmene
– for eksempel metaller på gamle deponier og slagghauger. Målet
må være at Norge skal bli verdens første land hvor gruveindustrien
gjennomgående er sirkulær, og der alle ressurser og avfallsstrømmer
tas hånd om i stedet for å deponeres.
Komiteens medlemmer
fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener det må være,
og er, mulig å drive mineralutvinning på en bærekraftig eller sirkulær
måte. Et eksempel på et lovende prosjekt er Fensfeltet ved Ulefoss
i Telemark, som inneholder betydelige mengder sjeldne jordartsmetaller (REE).
Der kan det være mulig å drive mineralutvinning på et langt mer
bærekraftig nivå enn det som er vanlig i dag. Som et velregulert,
stabilt og demokratisk land har Norge alle forutsetninger for å
utvinne disse mineralene på en mest mulig skånsom og klima- og naturvennlig måte.
Man må sette konkrete og forpliktende krav for å sikre at dette
skjer.
Disse medlemmer viser til
at det offentlige kjøpte varer og tjenester for 651 mrd. kroner
i 2021. Innkjøpsmakten som ligger i et så stort beløp, kan vanskelig overvurderes.
For eksempel ved å etterspørre avgangsmasser fra gruvevirksomhet
til bruk i fyllmasser, betong og murstein kan det offentlige bidra
til å skape god økonomi i sirkulær gruvedrift. I Bærum kommune er
det utviklet en modell, Bærum ressursbank, som identifiserer og
utnytter materialressurser best mulig og motvirker at ressurser
går til deponi, og som viser muligheter for langt mer effektiv ressursbruk
som også kan anvendes i gruveindustrien.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen, i forbindelse med ny mineralstrategi, om å gjennomføre
en grundig vurdering av potensialet for økt gjenvinning av metaller
fra eksisterende avfallsstrømmer, fra gamle deponier, fra slagghauger
og andre kilder, med mål om å redusere behovet for ny mineralutvinning
til et minimum.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede og fremme forslag om en avgift på deponering
av avgangsmasser fra gruveindustri, med mål om å stimulere til økt
gjenbruk av avgangsmasser, og komme tilbake til Stortinget senest
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023.»
«Stortinget
ber regjeringen legge til grunn at det i fremtidige konsesjonsprosesser
ikke skal gis konsesjoner til mineralutvinning uten at det stilles
krav om nullutslipp for avfall, strenge krav om tilbakeføring av masser
og krav om at håndtering av avfall ikke skal skje i åpent landdeponi.
Det skal ikke gis tillatelse til sjødeponi.»
«Stortinget
ber regjeringen, gjennom statlige innkjøp, bidra til å skape økonomi
i sirkulær gruvedrift blant annet ved å øke etterspørselen etter
avgangsmasser fra gruvedrift i bygge- og anleggsprosjekter.»
Disse medlemmer har
merket seg at regjeringen har lagt ut «Konsekvensutredning for mineralvirksomhet
på norsk kontinentalsokkel og utkast til beslutning om åpning av
område» på høring. Disse medlemmer har
merket seg at høringsnotatet identifiserer svakt kunnskapsgrunnlag
om både biologi, økosystemer og mulige virkninger av gruvedrift
i de aktuelle områdene. Disse medlemmer er derfor sterkt
kritiske til at regjeringen, med det kunnskapsgrunnlaget man har
i dag, velger å gå til enda et skritt for å åpne opp for utvinning
av havbunnsmineraler på norsk sokkel.
Disse medlemmer viser til
at Havforskningsinstituttet flere ganger har påpekt at det er store
kunnskapshull om konsekvensene av mineralutvinning på havbunnen.
En åpning av sokkelen for mineralutvinning kan, med dagens kunnskapsgrunnlag,
føre til irreversible skader på jordas siste urørte natur.
Disse medlemmer har merket
seg rapporten «What Role for Ocean-Based Renewable Energy and Deep-Seabed
Minerals in a Sustainable Future?» fra det norskledede internasjonale
havpanelet (High Level Panel for a Sustainable Ocean Economy). Rapporten
påpeker at økt gjenvinningsgrad, teknologiutvikling og bedre utnyttelse
av mineralressurser på land potensielt kan eliminere behovet for
havbunnsmineraler. Det internasjonale havpanelet mener, i likhet
med Havforskningsinstituttet, at det trengs betydelig mer kunnskap
om miljøforhold før man eventuelt setter i gang med gruvedrift på
havbunnen.
Disse medlemmer har merket
seg at når konsekvensutredningsprosesser – for eksempel innenfor
olje- og gassvirksomhet – først er igangsatt, investeres det raskt
så mye engasjement, ressurser og prestisje at prosessene vanskelig
lar seg stoppe selv om informasjon og fakta kan tilsi at det er
fornuftig. Det er avgjørende at regjeringen tar ansvar for at en
slik dynamikk ikke fører til at områder åpnes for gruvedrift etter
havbunnsmineraler basert på et for svakt kunnskapsgrunnlag.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen, i tråd med norske og internasjonale anbefalinger,
innføre et ti års moratorium på mineralutvinning på havbunnen med
mål om å innhente mer kunnskap om miljøkonsekvenser før man eventuelt
setter i gang slik virksomhet.»