Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Sverre Myrli og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Per Ivar Lied, lederen Willfred Nordlund og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Prop. 6 S (2022–2023) Endringer i statsbudsjettet 2022 under Landbruks- og matdepartementet (kapitalforhøyelse og statlig lån til Statskog SF).

Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår at Stortinget gir sin tilslutning til Statskog SFs kjøp av 100 pst. av aksjene i Meraker Brug, til en pris av 2,65 mrd. kroner. Kjøpet foreslås finansiert gjennom en egenkapitalforhøyelse på 2,35 mrd. kroner. Resterende del av kjøpesummen, 300 mill. kroner, finansieres ved et lån fra staten.

Komiteen merker seg at AS Meraker Brug er en av de største private eiendommene i Norge, og at selskapets arealer omfatter 1,2 mill. daa, inkludert 229 000 daa produktivt skogareal. Eiendommen ligger i hovedsak i Meråker kommune, men også i Stjørdal, Malvik og Steinkjer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, merker seg videre at styret i Statskog SF har bedt om fullmakt fra eier til å kjøpe Meraker Brug på forretningsmessig grunnlag, og at foretaket har foretatt grundige verdi- og markedsvurderinger som grunnlag for kjøpet. Også statens finansielle rådgiver Pareto har vurdert prisen Statskog SF har avtalt å betale for aksjene, til å være innenfor den rammen andre budgivere ville kunne verdsatt aksjen til.

Flertallet viser til at styret i Statskog SF har vurdert at et kjøp av 100 pst. av aksjene i AS Meraker Brug vil underbygge Statskog SFs vedtektsfestede formål og overordnede strategier, styrke foretaket forretningsmessig og bedre allmennhetens tilgang til jakt og fiske.

Flertallet er enig i styrets begrunnelse for oppkjøpet og merker seg at foretaket mener at kjøpet kan styrke Statskog SFs samlede eiendomsportefølje, og at en samlet drift av foretakets arealer og AS Meraker Brugs arealer vil gi grunnlag for en mer rasjonell drift. Flertallet viser i denne forbindelse til at Statskog SF har eiendommer som grenser til eller ligger i nærheten av AS Meraker Brugs eiendommer. Flertallet ser det også som positivt at Statskog SFs kjøp av eiendommen kan føre til at foretaket i større grad enn i dag kan bidra til stabil tilgang på tømmer til skogindustrien.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det i forbindelse med kjøpet har vært påpekt at kjøpesummen er betydelig høyere enn hva private investorer ville ha betalt. Derfor mener disse medlemmer at det kan stilles spørsmål ved om investeringen faktisk vil gi så høy avkastning som en finansiell investor ville ha krevd i samme situasjon.

Lov om statens pensjonsfond § 7 (2) innebærer at det er ulovlig for staten å lånefinansiere utgifter på statsbudsjettet så lenge det er midler i Statens pensjonsfond utland. I Prop. 6 S (2022–2023) foreslår regjeringen altså at om lag 2,65 mrd. kroner til kjøp av AS Meraker Brug skal lånefinansieres, det vil si bevilges av Stortinget som en lånetransaksjon på såkalt 90-post «under streken».

Det er normalt to vilkår som må være oppfylt for å kunne budsjettere «under streken»:

• 1. Tiltaket må gi en forventet avkastning som svarer til risikoen ved plasseringen.

• 2. Avkastningen må være finansiell og stamme fra inntekter i et marked.

For at en plassering skal gi tilstrekkelig finansiell avkastning, må staten kunne forvente å få like godt betalt for risikotaking som det en finansiell investor ville ha krevd i samme situasjon.

Disse medlemmer noterer seg at statsråden begrunner at kjøpet er markedsmessig ved å vise til analyser statsråden ikke vil dele med Stortinget. Når statsråden tilbakeholder denne informasjonen, er det ikke mulig for Stortinget å gjøre en selvstendig vurdering av om avkastningen er markedsmessig, og om forslaget til bevilgning er lovlig.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at når regjeringen inviterer Stortinget til å treffe et vedtak eller drøfte en sak gjennom å fremme en proposisjon eller stortingsmelding, skal den gi Stortinget et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Som en overordnet norm skal Stortinget få tilstrekkelig informasjon til å kunne foreta en forsvarlig vurdering av innholdet i og virkningene av de forslagene som regjeringen fremlegger.

Disse medlemmer vil minne om at det at en opplysning er underlagt lovbestemt taushetsplikt, ikke er til hinder for at det kan være plikt til å gi Stortinget opplysningen. Statsråden skriver at det er nødvendig å tilbakeholde informasjonen fordi den er forretningssensitiv, og at statsråden ikke ønsker at informasjonen skal offentliggjøres. Samtidig har Stortinget rutiner for å behandle opplysninger som er unntatt offentlighet, som statsråden åpenbart ikke ønsker å benytte seg av.

Disse medlemmer mener det er utfordrende at statsråden ikke ønsker å bidra til å gi Stortinget tilstrekkelig informasjon til forsvarlig å kunne vurdere innholdet i og virkningene av kjøpet av Meraker Brug, og mener derfor at det vil være uforsvarlig av Stortinget å støtte forslaget.

Komiteens medlem fra Venstre understreker at personlig eierskap til landbrukseiendommer, både jord- og skogbrukseiendommer, er hovedregelen i Norge i dag. Om lag 80 pst. av landbrukseiendommene i Norge er bebodd, hvilket innebærer at det i stor grad er lokalt eierskap til jord, skog og grunn. Dette medlem mener denne balansen tjener Norge godt.

Dette medlem påpeker at eiendoms- og bruksstrukturen i landbruket og skogbruket påvirker en rekke faktorer som bosetting, sysselsetting, jordvern og drift av eiendommene. Dette medlem vil peke på at hensynet til å opprettholde tilgang til jakt og fiske for alle i Norge er viktig. Men dette medlem mener at det også er mulig gjennom privat eierskap, da tilgangen til jakt og fiske er svært god i Norge. En stor andel av skogseiendommene i Norge eies og forvaltes av andre enn Statskog SF. Dette medlem understreker at folk flest har tilgang til skog- og utmarksarealene våre, og at eierskiftet ikke berører allemannsretten til ferdsel.

Dette medlem mener det burde vært mulig for regjeringen å gi Stortinget bedre informasjon og dermed et godt nok grunnlag å bygge sin eventuelle tilslutning til kjøpet på. Dette medlem er både overrasket og skuffet over at regjeringen ikke har vist større vilje til å gi Stortinget et tilstrekkelig beslutningsunderlag i denne saken, men konstaterer at regjeringen synes det er tilstrekkelig å kunne overbevise sine egne med politisk argumentasjon.

Dette medlem mener generelt at det statlige eierskapet i norsk næringsliv allerede er stort, og at det skal gode grunner til for å utvide det ytterligere.

Dette medlem viser til at å bruke i overkant av 2,7 mrd. kroner i en tid der regjeringen samtidig argumenterer for at det er stramme budsjetter og store uløste oppgaver, krever en svært god begrunnelse. Dette medlem mener det kan finnes grunner til at staten gjennom Statskog SF kjøper AS Meraker Brug, men at en slik begrunnelse, etter dette medlem sitt syn, ikke er å finne i denne proposisjonen. Dette medlem understreker at det derimot kan reises en rekke spørsmål ved de forretningsmessige vurderingene.

Dette medlem vil også legge til at på konkret spørsmål fra representanten peker statsråden i brev av 31. oktober 2022 på at selv om det er bakt inn en opsjonsverdi i salgssummen, foreligger det ingen konkrete vindkraftprosjekter på eiendommen, og at det tidligere er gitt avslag på prosjektforslag om vindkraft på eiendommen. Verdien er beregnet på forretningsmessig måte der potensielle inntekter fra energiproduksjon er sett opp mot foretakets vurdering av sannsynligheten for at produksjonen kan gjennomføres. Statsråden skriver videre i brevet at ettersom utbygging av vindkraft krever myndighetsgodkjenning, der både miljø og lokale ønsker vil bli vektlagt, vil statsråden ikke gå inn på spekulasjoner om hvor stor sjanse det er for at vindkraftprosjekt kan bli realisert på eiendommen i fremtiden.

Dette medlem peker på at staten gjennom kjøp av slik eiendom setter seg selv i en svært vanskelig dobbeltrolle i fremtiden, der staten sitter både på reguleringssiden, vedtakssiden og eiersiden i et eventuelt kommende energiprosjekt på denne eiendommen. Dette medlem mener dette er spesielt uheldig siden departementets egen finansielle rådgiver Pareto Securities selv skriver:

«Det er en viktig forutsetning at selskapet må utvikle merverdier som kraft og eiendom for å oppfylle verdipotensialet i AS Meraker Bruk.»

Dette medlem merker seg at departementet deler denne oppfatningen.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Prop. 6 S (2022–2023) sendes tilbake til regjeringen.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem tilstrekkelig informasjon slik at Stortinget kan gjøre et opplyst vedtak vedrørende kjøpet av AS Meraker Brug.»

«Stortinget ber regjeringen gå i ny dialog med selgerne av AS Meraker Brug for å oppnå en pris som gir Statskog SF en forretningsmessig realavkastning på investeringen.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til den omfattende dialogen og spørsmålene komiteen har stilt til statsråden, og som statsråden har svart komiteen på. Disse medlemmer viser til at kjøpet av AS Meraker Brug er en beslutning som er initiert av styret i Statskog SF, som etter en helhetlig vurdering mener at verdipotensialet i Meraker Brug rettferdiggjør den foreslåtte kjøpesummen.

Disse medlemmer merker seg at det hevdes at kjøpesummen er betydelig høyere enn hva private investorer ville betalt. Disse medlemmer understreker at det gjennom behandlingen av denne proposisjonen ikke er fremsatt faglig dokumentasjon som underbygger denne påstanden.

Disse medlemmer viser videre til at departementets finansielle rådgiver, Pareto Securities, som en selvstendig part har konkludert med at Statskogs vurderinger tilsvarer de en privat aktør kunne tenkes å ha. Videre viser disse medlemmer til at den finansielle rådgiveren uttaler at investeringen er i den størrelsesorden det er rimelig å anta at andre budgivere ville kunne verdsatt aksjen til.

Disse medlemmer viser til statsrådens brev av 4. november 2022 om at man kan legge til grunn at investeringen oppfyller begge de vilkår som kreves for at investeringen skal kunne budsjetteres «under streken».

Disse medlemmer mener at det foreslåtte kjøpet er mulig å ta stilling til uten at forretningssensitive detaljer knyttet til en transaksjon som enda ikke er avsluttet, må gjøres kjent. Disse medlemmer viser til statens finansielle rådgiver og Statskog SF sine konklusjoner.

Disse medlemmer viser til at en slik økning av Statskog SFs potensial for skogsdrift i Trøndelag også vil gi økt fleksibilitet ved avvirkning og dermed bedre tilpasning til skiftende behov i industrien. Dette er viktig for å sikre videre industribygging og næringsutvikling basert på skogen, i tråd med ambisjonene i Hurdalsplattformen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser videre til at både Statskog SFs finansielle rådgiver og departementets egen finansielle rådgiver gjennom verdivurderingene har identifisert et betydelig verdipotensial for en langsiktig eier.

Flertallet viser til at eiendommen har et betydelig verdipotensial ut over verdien av skogen, og ser det som viktig at staten gjennom Statskog SF sikres råderett over store og viktige naturressurser med stor betydning for samfunnet.

Komiteen merker seg at det er betydelige jakt- og fiskeressurser på arealene, og vektlegger at kjøpet styrker mulighetene for å tilrettelegge for allmennhetens adgang til jakt, fiske, rekreasjon og friluftsliv. Komiteen legger til grunn at råderetten benyttes slik at ressursene utnyttes til fellesskapets beste.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at kjøpet av Meraker Brug er helt i tråd med regjeringens eierskapspolitikk. Når denne store og viktige eiendommen kjøpes av Statskog SF, sikres muligheten for utnyttelse av ressursene til fellesskapets beste. Dette er spesielt viktig i saker som dette, der eiendommen ikke er underlagt konsesjonskontroll og er av en størrelse som vil være attraktiv for kapitalsterke investorer nasjonalt og internasjonalt. Disse medlemmer viser til at Statskog SF er en garantist for allmennhetens tilgang til jakt og fiske. Med Meraker Brug i Statskogs eie blir det lagt til rette for bedre tilgang for allmennheten til jakt og fiske. På privat grunn tilhører denne retten grunneieren. Disse medlemmer merker seg at Norges Jeger- og Fiskerforbund er blant de som mener at det er svært gledelig at Meraker Brug nå kommer på fellesskapets hender. Foreningen viser til at Statskog, med lang erfaring i å forvalte våre felles naturområder, også er den eneste garantisten for at landets jegere og fiskere har like rettigheter og lik tilgang til det høstingsbaserte friluftslivet.

Disse medlemmer viser videre til Hurdalsplattformen, der regjeringen er tydelig på at utsalget av Statskog sine eiendommer skal stoppes, og at regjeringen vil bruke Statskog som et verktøy for industribygging og næringsutvikling der Statskog har eiendommer. Disse medlemmer viser til at kjøpet av Meraker Brug bidrar til nettopp dette.

Komiteen viser til at eiendommens aksjer ikke er underlagt noen form for konsesjonsbehandling eller annen kontroll av eierskapet. Komiteen merker seg at interessen rundt AS Meraker Brug har vært stor, og at selger har opplyst at flere norske og utenlandske aktører har vært med i prosessen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, støtter derfor at staten gjennom sitt eierskap i Statskog SF sikrer at denne eiendommen forblir på norske hender.

Komiteen ser det som viktig at Statskog SF viderefører og ivaretar dialog med kommunen om forvaltning og utviklingstiltak på eiendommene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at staten allerede eier svært mye land, og registrerer at det ikke fremkommer særskilte grunner til at staten fremfor en privat eier bør eie Meraker Brug, verken i selve proposisjonen eller i statsrådens svar til næringskomiteen. Disse medlemmer merker seg at regjeringen verken har kjennskap til hvem de andre budgiverne er, eller deres intensjoner ved en eventuell investering.

Disse medlemmer merker seg også at regjeringen heller ikke kjenner til de andre budene som har vært gitt på eiendommen, og at regjeringen ikke ønsker å kommentere hvilket avkastningskrav som ligger til grunn for kjøpet, eller hvilke lønnsomhetsanalyser som er brukt.

Disse medlemmer mener det er en feilprioritering av regjeringen å bruke 2,65 mrd. kroner på å kjøpe en landbrukseiendom i en tid der vanlige folk sliter med økende priser på blant annet strøm, drivstoff og mat. Disse medlemmer viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2023 foreslår å øke skatter og avgifter betydelig og foreslår en rekke kutt som vil ramme svake grupper, og at dette begrunnes med at det er behov for et stramt budsjett. Dette rimer derfor dårlig med kjøpet av Meraker Brug.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til proposisjonen og vurderingen fra departementets finansielle rådgiver. Disse medlemmer anfører at beslutningen om kjøp av Meraker Brug bygger på grundige forretningsmessige vurderinger, og viser til at dette også er synspunktet til statens finansielle rådgiver, Pareto Securities. Disse medlemmer viser videre til at kjøpet og lånet som gis til Statskog, er på markedsmessige vilkår, og at det ikke påvirker regjeringens øvrige budsjetter. Disse medlemmer viser til at regjeringen har levert et omfordelende forslag til budsjett, som reduserer forskjeller og utslipp og sørger for å hjelpe vanlige folk gjennom en krevende tid.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener det er svært viktig at staten sikrer så store områder som det er snakk om i dette tilfellet, på fellesskapets hender, og at slike områder da forvaltes for fellesskapets beste. Disse medlemmer mener staten nå må ta ansvar for at den tradisjonelle bruken av området som har vært i århundrer, kan fortsette som før. Reindrifta, som bruker store deler av området, må kunne fortsette som før. Da er det avgjørende at området beholdes og ikke splittes opp. En oppsplitting vil kunne føre til store konflikter og utfordringer for reindrifta. I tillegg mener disse medlemmer at staten gjennom sitt eierskap må sikre de viktige naturverdiene som finnes i området, og sørge for at det fortsatt er tilgjengelig for jegere, fiskere og turfolk.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at det er svært heldig at eiendommen AS Meraker Brug skal eies av fellesskapet gjennom Statskog SF. Disse medlemmer vil vise til at Meraker Brug inntil nå har vært en av de aller største private eiendommene i landet med 1,2 millioner mål og utgjør store deler av Meråker kommune. Det er bra at så store arealer nå skal eies av fellesskapet og ikke private aktører.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at Meraker Brug har stor verdi ut over verdiene som kommer fra skogbruk. Naturverdiene er store i seg selv, i tillegg til verdien området har for allmennheten som friluftsområde og for reindrift. Disse medlemmer forutsetter at Statskog SF som ny eier vil drive aktivt naturvern, ivareta og bedre allmennhetens tilgang til jakt og fiske i henhold til Statskogs vedtekter og beskytte reindriftas beiterett etter reindriftsloven. Disse medlemmer mener at området ikke må utnyttes til store energi- eller industriutbygginger eller storstilt utbygging av hyttefelt.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen ønsker å bruke 2,65 mrd. kroner på at Statskog SF skal overta AS Meraker Brug. Dette medlem mener det er rimelig å forvente at et så stort kjøp utnyttes til å fremme regjeringens politikk på alle relevante områder. For Statskog og Meraker Brug er ett slikt område sammenhengen mellom kommersiell skogsdrift og økologisk tilstand i norsk skog.

Dette medlem viser til Hurdalsplattformen, som slår fast at regjeringen vil

«etablere en meny av ulike tiltak som bidrar til å opprettholde et mangfold av økosystemer i god økologisk tilstand».

Det er ikke tallfestet hva som er det politiske målet for tilstanden på skogen i Norge, men i Miljødirektoratets fagsystem for økologisk tilstand i norsk skog er gjennomsnittstilstanden vurdert til 0,42 på en skala fra 0 til 1, der 0 er svært forringet natur og 1 er intakt natur. Grensen for «god økologisk tilstand» er satt til 0,6, og grensen for «dårlig økologisk tilstand» til 0,4.

Dette medlem viser til at særlig seks faktorer er vurdert å trekke den økologiske tilstanden i norsk skog ned. Det er mengden grov død ved, mengden død ved totalt, mengden løvtrær, andelen areal uten tekniske inngrep, areal med gammel skog og bestandsnivået for rovdyr. Dette knyttes særlig til effekter av skogbruk, diverse utbyggingstiltak og teknisk infrastruktur.

Ifølge Statskogs miljøpolicy skal Statskog følge PEFCs standard for et bærekraftig skogbruk. Ut over dette oppgir ikke Statskog tiltak for å løfte økologisk tilstand i den skogen de driver kommersielt.

Det er uenighet om hvor mye av den økologiske gjennomsnittstilstanden i norsk skog som skyldes kommersiell skogsdrift, men lite tilsier at PEFCs standard for skogsdrift alene er tilstrekkelig til å løfte tilstanden i skogen opp til «god» (0,6) fra dagens «middels» tilstand (0,42). Et viktig punkt på «en meny av ulike tiltak som bidrar til å opprettholde et mangfold av økosystemer i god økologisk tilstand» vil derfor, etter dette medlems syn, være å utvikle driftsmetoder i kommersiell skogsdrift som har som konkret mål å sikre «god» økologisk tilstand i norsk skog.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen pålegge Statskog SF å bruke eiendommen AS Meraker Brug til å utvikle driftsmetoder som skal bidra til å opprettholde et mangfold av økosystemer i god økologisk tilstand, og til å bidra til å løfte den økologiske tilstanden i norsk skog til ‘god’.»