Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Sverre Myrli og Solveig
Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene
Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Per Ivar Lied, lederen Willfred
Nordlund og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad
og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir
Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens
Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser
til Dokument 8:36 S (2022–2023). Komiteen viser videre til Meld.
St. 10 (2019–2020), jf. Innst. 350 S (2019–2020). Komiteen er enig i forslagsstillernes
beskrivelse av viktigheten av å videreføre Norges forpliktelser
knyttet til deltakelse i de frivillige forsknings- og industrirettede
programmene i Den europeiske romorganisasjonen (ESA) på dagens nivå.
Komiteen viser til næringsministerens
brev av 15. november 2022 med svar på spørsmål fra komiteen. Brevet
er vedlagt innstillingen. Komiteen legger videre til
grunn at regjeringen vil følge opp komiteens forslag i innstillingen,
selv om saken vil bli votert over på et senere tidspunkt.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen på ESAs ministerrådsmøte 22. og 23. november 2022
varsle at Norge vil opprettholde innbetalingene til ESAs frivillige
programmer på dagens nivå, dvs. minimum 161 mill. euro i nye forpliktelser
for programperioden frem til 2030.»
Komiteen viser
til at forslaget vil kreve en endring av regjeringens forslag til
romertallsvedtak VIII nr. 2, jf. Prop. 1 S (2022–2023) Nærings-
og fiskeridepartementet, og forslag til romertallsvedtak vil fremmes
i forbindelse med næringskomiteens innstilling til statsbudsjettet
for 2023.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at Norge under
Solberg-regjeringen hadde en betydelig satsing på romvirksomhet,
både gjennom internasjonale romprogrammer (ESA og EU) og en rekke
nasjonale aktiviteter, som for eksempel følgemidler og nasjonale satellitter
for skipsdeteksjon.
Disse medlemmer viser til at
Norge har brukt ESA til å utvikle og skaffe viktige tjenester, ikke
bare innenfor kommunikasjon og navigasjon, men også innenfor jordobservasjon.
Samarbeidet i ESA har også gitt norske forskningsmiljøer innpass
i store, flernasjonale forsknings- og utviklingsprosjekter, og norske
bedrifter har fått store og viktige kontrakter som har vært en avgjørende
faktor for å bygge opp den spisskompetansen Norge har på en rekke
områder. Norsk romteknologi og forskning er bygget på ESA-deltagelsen.
Disse medlemmer mener at regjeringen
i tillegg til videre deltagelse i ESAs programmer må vurdere hvorvidt
det er behov for ytterligere satsing på romvirksomhet, særlig med
hensyn til at romindustrien er spesielt viktig for å ivareta nasjonal
sikkerhet, så vel som for overvåkning av kritisk infrastruktur og
våre nordområder. Skal Norge videreutvikle den muliggjørende teknologien
som romvirksomhet er, og i tillegg være med på å påvirke utviklingen
av nye samfunnsnyttige romtjenester som utvikles i Europa, må det
skje gjennom en aktiv deltakelse i ESAs forsknings- og industrirettede
programmer.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i statsbudsjettet foreslår å kutte om lag 70 pst. av
støtten til romfartsprogrammene Norge drar nytte av gjennom ESA.
Deltakelse i disse programmene er svært viktig for norsk industri,
for innovasjon og næringsutvikling, og for arbeidsplasser over hele
landet.
Disse medlemmer viser til at
de senere års politikk for romindustrien har fremmet lønnsomme bedrifter,
vekst og sysselsetting, at romindustrien skal dekke viktige samfunns-
og brukerbehov, samtidig som den sørger for nettopp sikring av samfunnsviktig
rominfrastruktur.
Disse medlemmer vil minne om
viktigheten av å sikre norske utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske interesser
i både romvirksomhet og det ytre rom, og disse
medlemmer er bekymret for at et eventuelt kutt vil svekke
nettopp den evnen, og at kuttforslaget allerede har skapt usikkerhet
for norske aktører.
Disse medlemmer registrerer
at regjeringspartiene underveis i behandlingen har signalisert at
de vil støtte forslagsstillerne og reversere sitt eget varslede kutt
i de viktige romprogrammene til ESA, og ber regjeringen videre vise
et aktivt engasjement nettopp gjennom ESAs romprogrammer for å støtte
opp under norsk næringsutvikling og norske brukerbehov.
Disse medlemmer understreker
at til tross for at regjeringen nå heldigvis har snudd når det gjelder selve
ESA-tilskuddet, må tilskuddet sees i sammenheng med politikk for
gode utdannings- og kompetansemiljøer. En satsing på disse områdene
er en forutsetning både for en levedyktig industri og for Norges
evne til å identifisere, utvikle og forvalte rombaserte løsninger
på viktige samfunnsbehov.