Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Elise Madland, Cecilie Myrseth, Even A. Røed og Truls Vasvik,
fra Høyre, Erlend Svardal Bøe, Kristin Ørmen Johnsen og lederen
Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland
og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold,
fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar,
fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus,
Irene Ojala, viser til forslagene i Dokument 8:246 S (2021–2022)
om å styrke fastlegeordningen. Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
har uttalt seg om forslagene i brev til helse- og omsorgskomiteen
1. juni 2022. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Komiteen har
mottatt seks skriftlige høringsinnspill i saken.
Komiteen merker seg at det
pr. 1. februar 2022 var 150 000 innbyggere uten tilknytning til
en fastlege. Andelen listeinnbyggere uten fast lege varierer mellom kommuner.
Pr. desember 2021 hadde 71 kommuner over 10 prosent av listeinnbyggerne
på liste uten fast lege.
Komiteen viser til handlingsplanen
for allmennlegetjenesten og merker seg at Helsedirektoratet i «Oppfølging
av Handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020–2024» – Kvartalsrapport
4. kvartal 2021 – konkluderer slik:
«Handlingsplanens
tiltak, rammer og verktøy er per i dag ikke er tilstrekkelig til
å løse utfordringene. Det er behov for ytterligere strakstiltak
med umiddelbar effekt og forsterket innsats også på lengre sikt.»
Komiteen viser til at ordningen
med ALIS (allmennlege i spesialisering) ble utvidet til en nasjonal ordning
fra 1. januar 2022.
Komiteen merker seg at regjeringen
i Prop. 1 S (2022–2023) beskriver behovet for strukturelle endringer
i fastlegeordningen.
Komiteen registrerer at regjeringen
har satt ned et hurtigarbeidende ekspertutvalg som skal gi konkrete forslag
til tiltak for å styrke fastlegeordningen slik at alle får en fastlege
å gå til, og gjøre den bærekraftig over tid. Ekspertutvalget skal
levere første rapport med foreløpige vurderinger og anbefalinger
innen 1. desember 2022. Rapport med endelige vurderinger og anbefalinger
skal leveres innen 15. april 2023.
Komiteen viser til at det fra
skoleåret 2022–2023 ble gjort endringer i dokumentasjonskravene
i fraværsreglene for videregående skole. Gyldig dokumentasjon er
nå legeerklæring eller dokumentasjon fra annen sakkyndig, som for
eksempel helsesykepleier, fysioterapeut, tannlege eller psykolog
(herunder BUP).
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti registrerer
at antallet pasienter uten fastlege har økt dramatisk det siste
året. Ifølge Legeforeningen står nå 235 000 innbyggere uten fastlege.
Det er en svært uheldig utvikling med tanke på den viktige betydningen
en velfungerende fastlegeordning har for hele den norske helsetjenesten.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener fastlegekrisen
vi nå opplever, kunne vært løst hvis det hadde vært tatt aktive
grep i tidligere stortingsperioder. Disse medlemmer stiller seg
positive til at det nå tas grep for å igjen løse krisen i fastlegeordningen.
Disse medlemmer viser til Prop.
1 S (2022–2023), forslag til statsbudsjett fra Helse- og omsorgsdepartementet,
og satsingen på fastlegeordningen. Regjeringen vil styrke den nasjonale
ALIS-ordningen med 200 mill. kroner og har lagt frem en vesentlig
styrking av basistilskuddet for fastleger med 480 mill. kroner.
Det skal innføres et differensiert basistilskudd fra 1. mai 2023.
Det betyr at egenskaper som alder, kjønn og helsetilstand hos pasientene
vil avgjøre hvor mye tilskudd fastlegen får. Det innebærer at fastlegen
får et høyere basistilskudd for pasienter med større behov for oppfølging.
Innføringen av differensiert basistilskudd skal skjer på en slik
måte at svært få leger taper inntekt. Disse medlemmer vil understreke
at denne omleggingen ikke skal medføre varig mer byråkrati, hverken
for fastlegene eller for den sentrale helseforvaltningen.
Disse medlemmer mener det er
positivt og riktig at regjeringen har satt ned en hurtigarbeidende
ekspertgruppe som skal levere en delutredning 1. desember 2022 og
en endelig rapport innen 15. april 2023. Ekspertutvalget skal gi
regjeringen konkrete forslag til både organisering og finansiering
av fastlegeordningen.
Disse medlemmer viser til svarbrevet
fra helse- og omsorgsministeren og den varslede gjennomgangen av
Helsedirektoratet for å vurdere tiltak for å redusere fastlegers
arbeidsbelastning knyttet til attester, erklæringer o.l. Disse medlemmer imøteser
at ministeren fortsetter dialogen med KS og Legeforeningen for videre
forslag til å redusere bruken av attester og erklæringer. Disse medlemmer viser
til Stortingets vedtak nr. 2 (2022–2023) og mener det er svært viktig
at Stortinget enstemmig ønsker å sikre at annet helsepersonell kan
avlaste fastlegene.
Disse medlemmer mener i likhet
med statsråden at det viktigste i første omgang er å stabilisere
og sikre rekrutteringen til fastlegeordningen for de kommende år.
Eventuelle reguleringer av helprivate allmennlegetjenester kan vurderes
senere.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen
Solberg la frem Handlingsplan for allmennlegetjenesten sammen med
partene, Legeforeningen og KS. Handlingsplanen er økonomisk forpliktende
for staten med en ramme på 1,6 mrd. kroner i perioden 2020–2024.
I årene 2020–2022 bevilget regjeringen Solberg 1 175 mrd. kroner
til bl.a. økt basistilskudd og ALIS-ordningen i tråd med den omforente
handlingsplanen. I tillegg til å øke basistilskuddet for å rekruttere
flere leger og redusere listelengden for fastlegene inneholder handlingsplanen
også tiltak for å senke den økonomiske risikoen for leger som skal
bygge opp fastlegepraksis, øke antallet som utdanner seg til fastlege,
utvikle bedre måter å organisere legevaktarbeidet på, avlaste fastlegene
for oppgaver som ikke har med pasientbehandling å gjøre, og forbedre
arbeidsdelingen og samarbeidet med sykehusene. Disse medlemmer vil minne om
at i perioden 2020–2022 var verden og Norge rammet av en svært krevende
pandemi, og viser til at det kan være forståelig at arbeidet med
de tiltak i planen som ikke utelukkende handlet om økonomiske tilskudd,
kan ha blitt forsinket. Disse
medlemmer viser til at handlingsplanen evalueres hvert kvartal
av Helsedirektoratet. Dette gir god informasjon om tiltakenes virkning
og mulighet for nødvendige justeringer. Disse medlemmer har registrert
at regjeringen i Stortinget har varslet kraftfulle strukturelle
endringer i fastlegeordningen. Disse medlemmer vil understreke
at det er viktig å anerkjenne partssamarbeidet, og forventer at
regjeringen holder løpende dialog med Legeforeningen og KS i sitt videre
arbeid. Disse medlemmer registrerer
at regjeringen har oppnevnt et ekspertutvalg, som ikke er partssammensatt,
som innen medio april 2023 skal levere sine innspill til regjeringen. Disse medlemmer imøteser
dette arbeidet, men vil minne om at det allerede foreligger omfattende
utredninger om hvordan man sikrer bærekraft i fastlegeordningen
i tiden fremover.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser
til at det er altfor få leger som utdannes i Norge. Antallet må
økes, blant annet gjennom å etablere medisinutdanning i Stavanger,
øke basistilskuddet, minimere risiko for fastleger som ønsker å
starte egen praksis, og la danske leger som har gjennomført «klinisk basisuddannelse
for læger» (KBU), få jobbe i Norge.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener det ikke er tid for nye utredninger,
men tid for handling i fastlegekrisen. Disse medlemmer viser til skriftlig
innspill fra Legeforeningen, som er bekymret for at nye utredninger
og utvalg vil ta lang tid og utsette løsninger samtidig som fastlegekrisen
eskalerer. Disse
medlemmer viser også til at det allerede finnes en handlingsplan
for allmennlegetjenesten 2020–2024, og at det derfor ikke er hensiktsmessig
å lage noen ny.
Disse medlemmer viser til skriftlig
innspill fra Dr. Dropin, som mener Stortinget er på overtid når
det gjelder å utrede hvordan private helsetilbud kan være et godt
supplement til fastlegeordningen. Førstelinjen i det offentlige
helsetilbudet får ikke bedre kvalitet ved at private tilbud reduseres
eller fjernes. Det offentlige skal fortsatt ha ansvaret for å sikre
gode helsetjenester til befolkningen, men skal vi møte dagens og
fremtidens utfordringer, må vi ta i bruk alle gode krefter, private
som offentlige. Det som betyr noe, er at det leveres gode tjenester,
ikke hvem som leverer dem.
Disse medlemmer viser til at
det bare det siste året, siden regjeringsskiftet, er over 100 000
innbyggere som har mistet fastlegen sin. Disse medlemmer mener det da
er uforståelig at forslagsstillerne mener den viktigste prioriteringen
er å svekke de private tilbudene som kan avlaste noe av presset
på fastlegene og dermed få unnagjort flere pasientbehandlinger.
Disse medlemmer mener flukten
til private tilbydere er et symptom på en underprioritering av det
offentlige helsetilbudet og primærhelsetjenestene. Disse medlemmer mener hovedprioriteringen
må være å styrke det offentlige tilbudet, ikke svekke de private.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget allerede har vedtatt et forslag fra Fremskrittspartiet
som lyder som følger:
«Stortinget ber regjeringen
legge frem løsninger som gjør at fastleger kan avlastes fra oppgaver
av ikke-klinisk art og hvordan oppgaver kan fordeles til annet helsepersonell.»
Disse medlemmer mener derfor
at det ikke er nødvendig å sette ned et eget utvalg slik representantene
fra Sosialistisk Venstreparti foreslår.
Disse medlemmer mener at fastlegenes
andel av papirarbeid og byråkrati må reduseres. En utfordring man
har sett etter innføringen av fraværsgrensa i videregående skole,
er at fastlegene bruker en del tid på å skrive ut legeerklæring
til elever som trenger dokumentasjon på gyldig fravær, men som ikke
nødvendigvis er syke nok til å måtte dra til legen.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt merker
seg at regjeringen har satt ned et hurtigarbeidende ekspertutvalg
som skal se på strukturer i fastlegeordningen. Disse medlemmer viser til det
løse forslaget som ble fremmet under trontaledebatten, der det ble
et enstemmig flertall for følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
legge frem løsninger som gjør at fastleger kan avlastes fra oppgaver
av ikke-klinisk art og hvordan oppgaver kan fordeles til annet helsepersonell.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Rødt mener det er naturlig at ekspertutvalget også ser
på oppgavedeling, hvordan fastlegens hovedarbeid kan være behandling
og ikke kontrollarbeid, og hvordan byråkrati kan reduseres for fastlegen.
Videre er det nødvendig å se hvor det er mulig med avlastning fra
merkantilt personell og fra annet kvalifisert helsepersonell.
Disse medlemmer viser til at
det er en økende utfordring at private, kommersielle aktører tilbyr
helsetjenester til pasienter som bor sentralt og har god råd og enkle
problemer. Dersom pasienter med dårlig råd og komplekse vansker
blir overlatt til et utarmet offentlig helsevesen, får vi et todelt
helsevesen der noen får bedre tjenester enn andre. Dette er en situasjon
vi er på full vei mot. Disse
medlemmer viser til at det offentlige helsevesenet må være
så godt at det er førstevalget for både helsepersonell og pasienter.
Det innebærer både at de økonomiske rammene er gode nok, og at det
er rom for faglig utvikling og tillit i systemet. Disse medlemmer merker seg
høringssvaret fra Dr. Dropin, der de anerkjenner at fastlegeordningen
er i knestående, at det er behov for omfattende grep, og at de mener
private krefter må inn og avlaste det offentlige.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti vil imidlertid minne om at det
er mangel på fastleger som er utfordringen, og at vi ikke får flere
legeårsverk av å innføre konkurranse. Det kan ikke være å innføre
konkurranse om de rike, enkle pasientene som bor i byene, som er
løsningen på fastlegekrisen.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innføre en godkjenningsordning for allmennlegekontorer
som inkluderer en registreringsordning, og at etablering ikke kan
gjennomføres dersom det ødelegger for det offentlige tilbudet.»
Disse medlemmer viser
til at fraværsregelen i videregående skole som ble innført av høyreregjeringen i
2016, medførte en stor belastning på fastlegene. Elevene trenger
legetimer på kort varsel for å dokumentere forkjølelser og andre
plager som ikke egentlig krever helsehjelp. De binder dermed opp
akuttimer satt av til reelle helsebehov som haster. Allmennlegeforeningen
har lenge vært klare på at de mener denne formen for attestering er
dårlig utnyttelse av helseressursene, og at ordningen har presset
legenes ressurser og noen steder ført til at alvorlig syke pasienter
har blitt fortrengt. Disse
medlemmer viser til at Folkehelseinstituttet høsten 2016 – det
første semesteret etter innføring av nytt regelverk for fravær i
videregående skole – fant at det var 30 prosent flere konsultasjoner
i allmennlegetjenesten for 16–18-åringer sammenlignet med høsten
2015. Elever med forbigående tilstander uten behov for medisinsk
tilsyn utgjør en unødvendig belastning på en allerede presset fastlegetjeneste. Disse medlemmer viser til at leder for
Allmennlegeforeningen, Nils Kristian Klev, etter gjeninnføringen
av fraværsgrensa uttalte at det ikke er riktig bruk av den medisinske
kompetansen i kommunen at fastlegen skal dokumentere fravær som
skyldes lette og forbigående tilstander uten behov for behandling.
Disse medlemmer viser også
til at mange elever står uten fastlege. For dem er det vanskelig
å få hjelp til helseattest fra det offentlige, og de må ty til helprivate tjenester. Disse medlemmer mener
at dette øker forskjellene mellom dem med god og dem med dårlig økonomi,
og at ordningen i seg selv utfordrer gratisprinsippet i skolen,
da elever over 16 år må betale egenandeler også i det offentlige.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at fraværsordningen for videregående skole
ikke belaster helsetjenesten med administrative oppgaver som ikke
er begrunnet i et faktisk helsebehov.»
Disse medlemmer viser
til at det parallelt med en økende mangel på fastleger har vært
en eksplosiv vekst i etableringen av kommersielle legetjenester
de siste årene. Disse
medlemmer viser til at innen helse er det fagfolka som er
den knappeste ressursen, og at de kommersielle ikke utdanner helsepersonell,
men rekrutterer dem vi trenger i det offentlige.
Disse medlemmer viser til
at når store investeringsfond plasserer millioner i disse selskapene,
er det ikke fordi de er interessert i å styrke helsevesenet til
befolkningens beste. Det er fordi de ser at det er penger å tjene.
For å innfri forventningene fra investorene må tjenestene dreies
dit pengene ligger.
Disse medlemmer peker på at
dette har gitt oss en stor vekst i helsetjenester – ikke der det
trengs mest, men der det er penger å hente, og ikke til dem som
har størst behov, men til dem som har mest penger. Dermed ser vi
en overetablering i sentrale strøk, en vekst i tilbud med liten
medisinsk betydning, tilbud om unødvendige helseundersøkelser og
direktetilgang til spesialister uten henvisning. Disse medlemmer er bekymret for
denne utviklingen, både fordi det er dårlig bruk av kompetanse og
ressurser, og fordi det er en utvikling av et todelt helsevesen
som ikke er samfunnstjenlig. Disse medlemmer mener at det
er på høy tid å regulere denne bransjen.