Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid,
fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm
Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Kari
Mette Prestrud, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend
Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, og fra Rødt,
Tobias Drevland Lund, viser til representantforslaget hvor det
fremmes to forslag om å opprette asylmottak i utlandet etter dansk
eller britisk modell, og samarbeide med danske eller britiske myndigheter
om en felles løsning for asylmottak i utlandet. Komiteen har mottatt to skriftlige
innspill i saken. Komiteen merker
seg statsrådens svarbrev av 24. mai 2022, hvor hun redegjør for
at regjeringen er negative til forslagene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter ikke forslaget
om å opprette asylmottak i tredjeland i Afrika etter dansk eller
britisk modell.
Disse medlemmer mener det er
viktig å være åpne for nye løsninger på migrasjonsutfordringene,
inkludert løsninger som innebærer samarbeid med viktige transittland
utenfor Europa. Dette bør imidlertid først og fremst løses gjennom
bredt, internasjonalt samarbeid og innenfor rammen av våre menneskerettslige forpliktelser. Disse medlemmer viser
videre til at Hurdalsplattformen slår fast at regjeringen vil benytte handlingsrommet
i dagens lovverk til å henvise asylsøkere til trygge land utenfor
Europa dersom de har kommet til Norge via dette landet.
Disse medlemmer viser til svarbrev
fra Justis- og beredskapsdepartementet av 24. mai 2022, og deler departementets
vurdering av at verken den danske eller britiske modellen tilbyr
noen enkel løsning på utfordringene med at mange migranter grovt
utnyttes av menneskesmuglere.
Komiteens medlemmer
fra Høyre mener Norge har et ansvar for å hjelpe mennesker
på flukt. Disse
medlemmer mener det er viktig at det legges til rette for
å hjelpe flest mulig mennesker på flukt på en best mulig måte. Norge
skal hjelpe både ved å ta imot flyktninger til landet og ved å hjelpe
i nærområdene. Retten til å søke beskyttelse er grunnleggende. Disse medlemmer mener
dagens asylsystem samtidig har en rekke problematiske sider. Disse medlemmer viser
til at mange av de som søker asyl, må legge ut på en lang og farefull
ferd, ofte med hjelp av menneskesmuglere. Det innebærer en stor
fare for den enkelte, og det kan være svært kostbart. Det kan medføre
at mange uten ressurser som også har et beskyttelsesbehov, ikke har
anledning til å søke asyl.
Disse medlemmer merker seg
at Danmark og Storbritannia har kommet langt med et arbeid som kan lempe
på noen av disse utfordringene. Asylmottak i tredjeland kan bidra
til at færre må legge ut på en lang og farefull ferd, og at flere
av de som trenger det, får beskyttelse. Disse medlemmer mener Norge
har et ansvar for å sikre beskyttelse til mennesker som trenger det,
men at dette ikke nødvendigvis innebærer en plikt til å gi beskyttelse
i Norge. Disse
medlemmer er derfor positive til en ordning hvor mennesker
med reelt beskyttelsesbehov får opphold i tredjeland, og videre positive
til et system hvor Norge gir beskyttelse gjennom å betale for omplassering
til trygge tredjeland. Disse
medlemmer erkjenner samtidig at det er noen praktiske utfordringer
med å gjennomføre en ordning med asylmottak i utlandet som gjør
at forslaget trenger en nærmere utredning. Blant annet må det utredes
hvordan det sikres at flyktningens rettigheter er oppfylt i tredjeland,
hvor mye det kan koste Norge i form av bistandsmidler og rammen
av våre folkerettslige og menneskerettslige forpliktelser.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gå i forhandlinger med sikte på å inngå avtaler
med tredjeland som sikrer beskyttelse til mennesker med et reelt
beskyttelsesbehov.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede et system hvor Norge gir beskyttelse til
sårbare personer med beskyttelsesbehov ved å betale for omplassering
til trygge tredjeland.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at dagens praktisering av
asylinstituttet ikke er bærekraftig, og disse medlemmer deler det danske
Folketingets vurdering av at situasjonen er uholdbar. Det er påkrevd
med dyptgående strukturelle endringer, både av hensyn til migrantene
som legger ut på livsfarlige krysninger av Middelhavet for å nå
Europa og av hensyn til å sikre en ordning som over tid er bærekraftig
for Norge som mottakerland av migranter.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at de danske og britiske løsningsforslagene vil være en god løsning
også for Norge. Disse
medlemmer mener den danske og britiske løsning er god avveining
mellom hensynet til reform av asylinstituttet og hensynet til å oppfylle
våre folkerettslige forpliktelser. Det vil da slik disse medlemmer ser det være
naturlig å søke et samarbeid med Danmark og Storbritannia på dette
området, da dette er land Norge allerede har utstrakt samarbeid
med på flere områder.
Disse medlemmer viser videre
til det foreliggende representantforslaget og dets begrunnelse,
og fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme et lovforslag om opprettelse av asylmottak
i utlandet, tilsvarende det danske lovforslaget L 226 (2021–2022),
vedtatt i Folketinget 3. juni 2021, eller den nylig foreslåtte britiske
modellen.»
«Stortinget
ber regjeringen inngå et samarbeid med Danmark og/eller Storbritannia
med sikte på å få på plass en felles løsning for asylmottak i utlandet.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt understreker at det
er en menneskerett å søke asyl når man befinner seg i en situasjon
der egen trygghet er i fare. Disse medlemmer deler forslagsstillernes
bekymring for at mange flyktninger på farefull ferd omkommer i Middelhavet,
men kan ikke se at forslaget vil bedre dette. Ved at man uansett
må legge ut på en slik reise, for deretter å kunne returneres til
et afrikansk land, vil ikke bedre dette. NOAS påpeker at man heller
bør se til UNCHRs anbefaling om å finne alternative reiser, øke
antall kvoteflyktninger og gjøre det enklere med familiegjenforening.
Det er også viktig å understreke at de fleste asylsøkerne som kommer
til Norge har krav på beskyttelse, og det er 60 pst. kvinner og
barn som er i en desperat situasjon. Disse medlemmer er enige med
høringsinstansene NOAS og Redd Barna som er organisasjoner som sterkt
advarer mot at Stortinget går inn for forslaget. Disse medlemmer vil påpeke
at det er rekordmange mennesker på flukt, de aller fleste internflyktninger.
Det er få som kommer til Norge, og som et rikt land med muligheter for
å ta imot mange burde Norge vise internasjonal solidaritet og styrke,
ikke svekke det globale flyktningsystemet.