Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid,
fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm
Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Kari
Mette Prestrud, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend
Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, og fra Rødt,
Tobias Drevland Lund, viser til representantforslaget fremmet
av representantene Erlend Wiborg og Sylvi Listhaug, og statsrådens
vurderinger gitt i brev av 19. mai 2022.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til
at Hurdalsplattformen slår fast at Norge skal vise solidaritet med
og ta vår del av ansvaret for mennesker på flukt. Flertallet viser
til at Norge hittil i år har tatt imot over 31 000 asylsøkere, i
tillegg til inneværende års kvote på 3 000 kvoteflyktninger.
Flertallet viser
videre til svarbrev fra Justis- og beredskapsdepartementet av 19. mai
2022, hvor det fremgår at regjeringen ikke ønsker å stanse mottak
av kvoteflyktninger. Flertallet støtter
regjeringens vurdering og mener Norge bør fortsette å prioritere
kvoteflyktninger gjennom FN fordi dette er den tryggeste og mest rettferdige
ordningen for mottak av mennesker med behov for beskyttelse. Flertallet mener videre at nivået på
kvoteflyktninger må sees i sammenheng med nivået på ordinære asylankomster.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at det ved utgangen av 2021 var 89,3 millioner
mennesker på flukt i verden. Disse medlemmer mener at flyktningsituasjonen
i verden best løses gjennom internasjonalt samarbeid og konvensjoner,
og ved at alle land tar del i byrdefordelingen. Det er flere store
humanitære katastrofer og konflikter i verden som krever oppmerksomhet
og bistand fra verdenssamfunnet. Norge skal stille opp for disse. Disse medlemmer viser
videre til at Norge over år har tatt et stort ansvar ved å ta imot
et høyt antall kvoteflyktninger per innbygger. Disse medlemmer mener antall
kvoteflyktninger må ses i sammenheng med asyl- og flyktningankomster
for øvrig. Samtidig mener disse medlemmer at det ikke
vil være hensiktsmessig å kategorisk stanse mottak av kvoteflyktninger
så lenge krigen i Ukraina pågår. Det er uoversiktlig hvor lenge
krigen vil vare og på hvilken måte den vil påvirke Norge og landets
evne til å ta imot flyktninger. Disse medlemmer mener antall
kvoteflyktninger bør vurderes fra år til år, og henviser til behandling
av regjeringens forslag til statsbudsjett.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til den ekstraordinære flyktningsituasjonen
i våre nærområder, som er en direkte følge av krigen i Ukraina. Disse medlemmer mener
det er naturlig at Norge tar sin del av ansvaret med å ivareta disse
flyktningene, dette er det bred politisk enighet om. Slik disse medlemmer ser
det, er det da imidlertid naturlig å se på den effekten dette har
på helheten for å sikre en bærekraftig asyl- og innvandringspolitikk.
Disse medlemmer mener dette
har en klar side både mot den økonomiske belastningen som påføres det
norske samfunnet med en så stor flyktningstrøm som landet nå opplever,
og en klar side mot hvor mange flyktninger det er praktisk mulig
for det norske samfunnet å ivareta og integrere. Det er, slik disse medlemmer ser
det, nødvendig å innføre en midlertidig stans i Norges mottak av
kvoteflyktninger til den uoversiktlige og uavklarte konflikten i
Ukraina, med tilhørende tilstrømning av flyktninger, er avklart. Disse medlemmer mener
flyktninger som ikke er ukrainske, nå må hjelpes i sine nærområder,
ikke hentes til Norge.
Disse medlemmer viser til argumentasjonen
i representantforslaget og fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen stanse mottak av kvoteflyktninger så lenge konflikten
i Ukraina vedvarer, slik at all ledig kapasitet brukes til å ta
imot og hjelpe ukrainske flyktninger.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt legger til grunn at
det er rekordmange mennesker som er på flukt i verden. Norge har
ressurser, plass og behov for arbeidskraft i fremtiden, og det vil
være et svik mot alle de som nå sitter i overfylte leire rundt i
verden, om Norge ytterligere reduserer antallet kvoteflyktninger. Disse medlemmer viser
til at regjeringen i Hurdalsplattformen understreker at
«Norge skal vise
solidaritet med og ta vår del av ansvaret for mennesker på flukt.»
FN har bedt Norge
om å ta imot 5 000 kvoteflyktninger, mens brede forlik til nå har
gitt et antall på 3 000, og det er i forslag til statsbudsjett for
2023 foreslått å redusere dette ytterligere. Disse medlemmer vil derfor
vise til statsråd Emilie Enger Mehls brev til saken, der hun skriver:
«Vi skal også fortsette
å prioritere å ta imot kvoteflyktninger gjennom FNs høykommisær
for flyktninger.»
Disse medlemmer registrerer
en stor vilje i kommunene til å ta imot flyktninger, og det er vist
ved at man har tatt imot mange tusen fra krigen i Ukraina. Det vil
selv med det antall FN ber oss om, ikke være uoverkommelig å hjelpe
også noen fra andre konflikter. I krevende tider må vi vise solidaritet
og medmenneskelighet ved å dele våre muligheter, noe som også medfører økt
stabilitet i verdenssituasjonen. Disse medlemmer støtter derfor
høringsinstansene som er helt tydelige på at man ikke støtter forslaget.