1.2.1 Arbeids- og velferdsetatens feilpraktisering av adgangen til å motta sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger under opphold i andre EØS-stater
Høsten 2019 ble det
kjent at Arbeids- og velferdsetaten i en rekke saker som var omfattet
av EØS-regelverket, hadde praktisert folketrygdlovens oppholdskrav feil
for mottakere av sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger
som oppholdt seg midlertidig i andre EØS-stater.
Feilen skyldtes at
etaten hadde behandlet disse sakene utelukkende etter bestemmelsene
i folketrygdloven, uten å ta hensyn til bestemmelsene i trygdeforordningen
for dem som er omfattet av forordningens personkrets.
Sakskomplekset har
blitt belyst gjennom behandling av to saker i Stortingets kontroll-
og konstitusjonskomite;
-
redegjørelse av arbeids-
og sosialministeren om praktiseringen av EUs trygdeforordning 883/2004 artikkel
21,
-
redegjørelse av arbeids-
og sosialministeren om Granskingsutvalgets rapport om EØS-saken.
Saken er videre belyst
av EFTA-domstolen (på bakgrunn av Høyesteretts anmodning om rådgivende
uttalelse i sak E-8/20) og av Høyesterett i dom avsagt 2. juli 2021,
samt av Arnesen-utvalget (NOU 2020: 9 Blindsonen) og Trygdekoordineringsutvalget
(NOU 2021: 8 Trygd over landegrensene – Gjennomføring og synliggjøring
av Norges trygdekoordineringsforpliktelser).
EFTAs overvåkingsorgan
(ESA) har siden november 2019 i flere brev stilt spørsmål ved regelverket
for og praktiseringen av utbetaling av sykepenger, pleiepenger og
arbeidsavklaringspenger under opphold i andre EØS-stater, som følge
av Arbeids- og velferdsetatens feilpraktisering av dette regelverket.
Norge mottok 9. juni
2021 en grunngitt uttalelse fra ESA om mulig traktatbrudd vedrørende
Norges regelverk for og praktisering av utbetaling av sykepenger, pleiepenger
og arbeidsavklaringspenger under opphold i andre EØS-stater.
Arbeids- og velferdsetatens
feilpraktisering av oppholdskravene i folketrygdloven for mottakere
av sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger, som oppholdt
seg midlertidig i andre EØS-stater, er en alvorlig sak.
Saken har gjort det
nødvendig med en større gjennomgang av forholdet mellom nasjonal
trygdelovgivning og Norges folkerettslige forpliktelser med hensyn til
trygdekoordinering.
Sakskomplekset omfatter
en rekke krevende juridiske problemstillinger. Lovforslagene som
fremmes i proposisjonen, basert på utvalgets anbefalinger, er en viktig
og nødvendig oppfølging av denne saken.
Sakens alvor tilsier
imidlertid en bredere og mer omfattende oppfølging. Trygdekoordineringsutvalget påpeker
at de lovendringene de foreslo, ikke ville være tilstrekkelig for
å ivareta brukernes informasjonsbehov, og mente derfor at det ville
være nødvendig å supplere de foreslåtte lovendringene med andre
tiltak, jf. kapittel 17 i proposisjonen, der utvalget anbefalte
en rekke slike tiltak. Dette er anbefalinger som de berørte departementene
dels har fulgt opp allerede, og dels er i ferd med å vurdere.
De berørte departementene
har dessuten igangsatt en rekke tiltak for å redusere faren for
at tilsvarende feil skal oppstå i fremtiden, blant annet gjennom
oppfølgingen av anbefalingene fra Arnesen-utvalget i NOU 2020: 9.
Selv om det allerede
er iverksatt en rekke tiltak, og andre prosesser er i gang, er det
behov for videre arbeid. De berørte departementene vil derfor, hver
for seg og i samarbeid, fortsette arbeidet med styrking både av rettsinformasjonen
til brukerne og av forvaltningens kompetanse innenfor dette fagfeltet.