Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen,
fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Jan Tore Sanner,
fra Senterpartiet, Maren Grøthe og Marit Knutsdatter Strand, fra
Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy
André Øvstegård, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre,
Abid Raja, viser til representantforslaget.
Forsknings- og høyere
utdanningsminister Ola Borten Moe har uttalt seg om forslaget i
brev 27. september 2022. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.
Komiteen har hatt skriftlig
høring i saken med frist 28. september 2022. Det kom i alt 22 høringsinnspill.
Høringsinnspillene går alle i retning av at det er behov for å utdanne
flere leger i Norge.
Komiteen viser til at representantforslaget
kommer på bakgrunn av at det i revidert nasjonalbudsjett for 2022
ikke ble åpnet for nyetablering av medisinutdanning i Norge. Komiteen viser
til at forslagsstiller mener at det er behov for å oppklare hvordan
de økonomiske beregningene i beslutningsgrunnlaget er gjort, og at
det deretter bør etableres en medisinutdanning ved Universitetet
i Stavanger (UiS).
Komiteen viser til statsrådens
uttalelse om at det for regjeringen er viktigere at flere deler
av landet blir tatt i bruk i utdanning av leger, enn at det opprettes
flere medisinske fakultet ved statlige universiteter. Videre skriver
statsråden at etablering og styrking av desentrale studiemodeller
ved de eksisterende medisinutdanningene vil utnytte praksiskapasiteten
bedre og sørge for bedre legerekruttering lokalt. Komiteen viser også til statsrådens
henvisning til at det i statsbudsjettet for 2022 er tildelt 15 studieplasser
i medisin til Universitetet i Tromsø, som vil bidra til å styrke
de desentrale studiemodellene.
Komiteen viser til det regjeringsoppnevnte
Kompetansebehovsutvalget, som peker på at leger er en av yrkesgruppene
det er aller størst mangel på i arbeidsmarkedet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til regjeringens
beslutning om ikke å åpne for etablering av medisinutdanning ved
UiS. Beslutningen bygger på faglige utredninger og kostnadsvurderinger.
Gjennom Grimstadutvalgets rapport, etterfulgt av den interdepartementale
arbeidsgruppen med deltakelse fra Kunnskapsdepartementet, Helse- og
omsorgsdepartementet og Finansdepartementet, er ulike alternativer
for økt utdanningskapasitet i medisin grundig vurdert. Disse medlemmer viser
til at arbeidsgruppen har vurdert kostnader ved å øke utdanningskapasiteten
ved eksisterende medisinutdanninger og gjennom bruk av alternative
studiemodeller ved UiS. For å øke andelen leger utdannet i Norge
mener disse medlemmer det
er helt nødvendig å benytte desentrale studiemodeller tilsvarende
de desentraliserte studieløpene som de eksisterende medisinutdanningene
har etablert i flere fylker og regioner – også i Stavanger – i mer enn
20 år. Slike løsninger muliggjør at en større del av kapasiteten
i helsetjenesten tas i bruk i praksisundervisningen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til regjeringens redegjørelse for saken i revidert nasjonalbudsjett for
2022.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at dette er en sammensatt sak med store
budsjettmessige konsekvenser som krever grundig og ansvarlig behandling
gjennom ordinære budsjettprosesser.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Solberg endret gradsforskriften slik at akkrediterte
institusjoner får mulighet til å utdanne psykologer, jurister og teologer.
Regjeringen Solberg satte videre i gang en bredere nasjonal prosess
for å utrede hvordan man kan utvide kapasiteten på medisinutdanningen
i Norge.
Disse medlemmer mener kvalitet,
kapasitet og økonomi må være førende faktorer for videre utvikling av
medisinutdanningen i Norge. Opprettelse av nye studieplasser i medisin
er kostnadskrevende, og etablering av nye studieplasser, eller eventuell
utvidelse av antallet gradsgivende institusjoner innen medisin,
krever derfor et grundig beslutningsgrunnlag. Disse medlemmer merker seg
at saken kompliseres ytterligere av at det foreligger ulike vurderinger
av kostnadsanslag og investeringsbehov som vil følge av en eventuell
etablering av medisinutdanning ved UiS.
Disse medlemmer vil peke på
at det er nedsatt en helsepersonellkommisjon som innen 1. februar 2023
skal legge frem en offentlig utredning som både skal gi et solid
kunnskapsgrunnlag om kompetansebehov og foreslå treffsikre tiltak
for å utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert personell i helse-
og omsorgstjenesten i hele landet.
Disse medlemmer mener videre
at det er behov for å øke kapasiteten i medisinutdanningene i Norge,
slik at en større andel studenter kan ta medisinutdanningen sin
i Norge og bidra til å sikre dekning av både nåværende og fremtidig
behov for leger. Disse medlemmer viser
til at dette må gjøres gjennom en helhetlig vurdering, og mener
det er hensiktsmessig å avvente Helsepersonellkommisjonens utredning
om hvordan man kan sikre samsvar mellom kompetansebehov og kapasitet
i utdanningsløpet fremover.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i oppfølgingen av Helsepersonellkommisjonens utredning
vurdere behovet for endringer i gradsforskriften for eventuelt å
åpne for medisinutdanning flere steder i landet.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Venstre er bekymret for regjeringens mangelfulle
kommunikasjon med UiS i forbindelse med saken. Universitetet og
departementet har til dels betydelig forskjellige vurderinger av
kostnadene ved å opprette et medisinstudium i Stavanger. Det burde være
mulig for regjeringen å gå i dialog med universitet for å avklare
hvilke elementer som skal inngå i kostnadsvurderingen, i stedet
for å oppjustere universitets beregninger på en måte som universitetet
ikke kjenner seg igjen i.
Disse medlemmer er videre kritisk
til måten regjeringen avlyste medisinutdanningen i Stavanger på
i revidert nasjonalbudsjett for 2022. Uavhengig av hvilken framgangsmåte
man bruker for å oppjustere antallet studieplasser innenfor medisin
i Norge, vil det kreve investeringer. UiS sitt foreslåtte konsept
for etablering av minst 70 nye studieplasser i medisin framstår
som gjennomarbeidet og kan settes i verk raskt. Disse medlemmer vil berømme
UiS for å ha fått til et bredt samarbeid i regionen, både med kommunene,
næringslivet og universitetssykehuset.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet viser til det økende behovet for fastleger
i Norge og fastlegekrisen landet står overfor. Dette medlem er positiv til
å etablere medisinutdanning ved UiS og viser til behandlingen av
Dokument 8:147 S (2020–2021), jf. Innst. 425 S (2020–2021), som
hadde til hensikt å endre gradsforskriftens begrensning av utdanningsinstitusjonenes
mulighet for å tilby yrkesutdannelser med beskyttet tittel.
Dette medlem merker seg at
et overveldende flertall av høringsinstansene tar til orde for å
etablere medisinutdanning i Stavanger, og at Norge må utdanne flere
leger. Fastlegekrisen og den generelle legemangelen er tungtveiende
argumenter for etablering i Stavanger. Dette medlem viser til høringsinnspill
fra UiS om at kompetansen til å drive et eget medisinstudium allerede
finnes ved UiS, ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) og i primærhelsetjenesten
i Stavanger-regionen. UiS har over mange år utarbeidet en studiemodell med
en innovativ faglig og pedagogisk profil, som klart skiller seg
fra de etablerte medisinutdanningene. UiS-modellen bygger på en
nyskapende pasientforløpsmodell med klinisk praksis i både kommune-
og spesialisthelsetjenesten.
Dette medlem viser videre til
at det i revidert nasjonalbudsjett fra regjeringen ble argumentert
med at «nyetableringer krever omfattende investeringer og er ikke
kostnadseffektivt for å øke utdanningskapasiteten». Dette medlem merker
seg at kostnadsberegningen er i strid med det UiS opplyste til den
interdepartementale arbeidsgruppen. Ifølge UiS la de frem kostnadsberegninger
som viser at etablering av medisinutdanning ved UiS vil være mer
kostnadseffektivt enn opptrapping av studieplasser ved de eksisterende
medisinutdanningene. Dette skyldes ifølge UiS at de legger opp til
en modell som skiller seg fra de eksisterende medisinutdanningene
i Norge, og at de allerede har bygget opp kapasitet og står klar
til å bidra. UiS er ifølge dem selv heller ikke avhengig av investeringer
for å starte opp. De eksisterende medisinutdanningene melder at
de i stor grad har utnyttet kapasiteten og vil trenge investeringer
for å utvide.
Dette medlem viser til at statsråden
i sin uttalelse om representantforslaget skriver:
«I de tilfeller der
det har vært åpenbare mangler eller urealistiske beregninger har
arbeidsgruppen beregnet kostnader.»
Dette medlem merker seg at
arbeidsgruppen som har utredet kostnadsgrunnlagene, ifølge UiS har valgt
å legge betydelige ekstrakostnader på toppen av UiS sine beregninger.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Venstre mener det økonomiske beslutningsgrunnlaget
er uklart, og mener det vil være klokt å utrede kostnadene på nytt,
hvor instansene tas med på råd på en bedre måte enn i den prosessen
som kommer frem i de skriftlige høringsinnspillene.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede kostnadene ved etablering av medisinutdanning
ved Universitetet i Stavanger hvor universitetet på en bedre måte
blir involvert, og komme tilbake til Stortinget med et mer presist
kostnadsgrunnlag.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener det er mange positive
sider ved UiS’ prosjekt for etablering av medisinutdanning. Dette medlem
er ikke minst enig i at Norge har en stor utfordring med å rekruttere
nok leger. Likevel mener dette medlem at saken må vurderes
ut fra hensynet til hele faget nasjonalt, og at konsekvensene en
etablering får for andre studiesteder, også må vurderes. Dette medlem viser
derfor til at statsråden i sin uttalelse peker på at det ikke er
kapasitet i fagfeltet til å etablere en ny medisinutdanning uten
at det vil gå ut over andre studiesteder, særlig på mindre steder
og institusjoner som benytter desentraliserte modeller.
Dette medlem mener derfor det
vil være uklokt av Stortinget å vedta en slik endring av utdanningsstrukturen
i detalj uten nærmere vurderinger fra regjeringen.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at Norge står i en fastlegekrise, og at
det er et stort behov for å utdanne mange nok leger til å møte denne
krisen. Dette medlem viser
til Den norske legeforenings høringsinnspill, som påpeker at det
faktum at Norge henter en for stor andel av legespesialistene fra
utlandet gjør oss sårbare.
Dette medlem viser til Grimstadutvalgets
anbefaling om at Norge skal utdanne 80 pst. av landets egne leger,
og at flere beregningsmodeller tilsier et behov for 1 600 nye leger
per år. Grimstadutvalget anbefalte å øke kapasiteten med 440 nye
studieplasser på 2019-nivå. Dette medlem mener det derfor
er nødvendig å se på alternative utdanningsmodeller for å utdanne
et tilstrekkelig antall fastleger.
Dette medlem viser til at halve
Grimstadutvalget går inn for at flere universiteter kan få medisinutdannings-
og gradsrett, og at treårige studiemodeller, som UiS-modellen, kan
etableres som midlertidige ordninger for en rask opptrapping av
norsk utdanningskapasitet. Dette medlem mener den treårige
modellen ved UiS må være en midlertidig løsning, og at et fullverdig
medisinstudium skal etableres på sikt, noe det også fremkommer i
høringsinnspillet fra UiS at de har intensjoner om.
Dette medlem støtter Legeforeningen
i at en eventuell økning i antallet studieplasser må forutsette flere
LIS1-stillinger.