Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, Maren Grøthe og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe har uttalt seg om forslaget i brev 27. september 2022. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen har hatt skriftlig høring i saken med frist 28. september 2022. Det kom i alt 22 høringsinnspill. Høringsinnspillene går alle i retning av at det er behov for å utdanne flere leger i Norge.

Komiteen viser til at representantforslaget kommer på bakgrunn av at det i revidert nasjonalbudsjett for 2022 ikke ble åpnet for nyetablering av medisinutdanning i Norge. Komiteen viser til at forslagsstiller mener at det er behov for å oppklare hvordan de økonomiske beregningene i beslutningsgrunnlaget er gjort, og at det deretter bør etableres en medisinutdanning ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Komiteen viser til statsrådens uttalelse om at det for regjeringen er viktigere at flere deler av landet blir tatt i bruk i utdanning av leger, enn at det opprettes flere medisinske fakultet ved statlige universiteter. Videre skriver statsråden at etablering og styrking av desentrale studiemodeller ved de eksisterende medisinutdanningene vil utnytte praksiskapasiteten bedre og sørge for bedre legerekruttering lokalt. Komiteen viser også til statsrådens henvisning til at det i statsbudsjettet for 2022 er tildelt 15 studieplasser i medisin til Universitetet i Tromsø, som vil bidra til å styrke de desentrale studiemodellene.

Komiteen viser til det regjeringsoppnevnte Kompetansebehovsutvalget, som peker på at leger er en av yrkesgruppene det er aller størst mangel på i arbeidsmarkedet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til regjeringens beslutning om ikke å åpne for etablering av medisinutdanning ved UiS. Beslutningen bygger på faglige utredninger og kostnadsvurderinger. Gjennom Grimstadutvalgets rapport, etterfulgt av den interdepartementale arbeidsgruppen med deltakelse fra Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Finansdepartementet, er ulike alternativer for økt utdanningskapasitet i medisin grundig vurdert. Disse medlemmer viser til at arbeidsgruppen har vurdert kostnader ved å øke utdanningskapasiteten ved eksisterende medisinutdanninger og gjennom bruk av alternative studiemodeller ved UiS. For å øke andelen leger utdannet i Norge mener disse medlemmer det er helt nødvendig å benytte desentrale studiemodeller tilsvarende de desentraliserte studieløpene som de eksisterende medisinutdanningene har etablert i flere fylker og regioner – også i Stavanger – i mer enn 20 år. Slike løsninger muliggjør at en større del av kapasiteten i helsetjenesten tas i bruk i praksisundervisningen.

Disse medlemmer viser for øvrig til regjeringens redegjørelse for saken i revidert nasjonalbudsjett for 2022.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at dette er en sammensatt sak med store budsjettmessige konsekvenser som krever grundig og ansvarlig behandling gjennom ordinære budsjettprosesser.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg endret gradsforskriften slik at akkrediterte institusjoner får mulighet til å utdanne psykologer, jurister og teologer. Regjeringen Solberg satte videre i gang en bredere nasjonal prosess for å utrede hvordan man kan utvide kapasiteten på medisinutdanningen i Norge.

Disse medlemmer mener kvalitet, kapasitet og økonomi må være førende faktorer for videre utvikling av medisinutdanningen i Norge. Opprettelse av nye studieplasser i medisin er kostnadskrevende, og etablering av nye studieplasser, eller eventuell utvidelse av antallet gradsgivende institusjoner innen medisin, krever derfor et grundig beslutningsgrunnlag. Disse medlemmer merker seg at saken kompliseres ytterligere av at det foreligger ulike vurderinger av kostnadsanslag og investeringsbehov som vil følge av en eventuell etablering av medisinutdanning ved UiS.

Disse medlemmer vil peke på at det er nedsatt en helsepersonellkommisjon som innen 1. februar 2023 skal legge frem en offentlig utredning som både skal gi et solid kunnskapsgrunnlag om kompetansebehov og foreslå treffsikre tiltak for å utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert personell i helse- og omsorgstjenesten i hele landet.

Disse medlemmer mener videre at det er behov for å øke kapasiteten i medisinutdanningene i Norge, slik at en større andel studenter kan ta medisinutdanningen sin i Norge og bidra til å sikre dekning av både nåværende og fremtidig behov for leger. Disse medlemmer viser til at dette må gjøres gjennom en helhetlig vurdering, og mener det er hensiktsmessig å avvente Helsepersonellkommisjonens utredning om hvordan man kan sikre samsvar mellom kompetansebehov og kapasitet i utdanningsløpet fremover.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i oppfølgingen av Helsepersonellkommisjonens utredning vurdere behovet for endringer i gradsforskriften for eventuelt å åpne for medisinutdanning flere steder i landet.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre er bekymret for regjeringens mangelfulle kommunikasjon med UiS i forbindelse med saken. Universitetet og departementet har til dels betydelig forskjellige vurderinger av kostnadene ved å opprette et medisinstudium i Stavanger. Det burde være mulig for regjeringen å gå i dialog med universitet for å avklare hvilke elementer som skal inngå i kostnadsvurderingen, i stedet for å oppjustere universitets beregninger på en måte som universitetet ikke kjenner seg igjen i.

Disse medlemmer er videre kritisk til måten regjeringen avlyste medisinutdanningen i Stavanger på i revidert nasjonalbudsjett for 2022. Uavhengig av hvilken framgangsmåte man bruker for å oppjustere antallet studieplasser innenfor medisin i Norge, vil det kreve investeringer. UiS sitt foreslåtte konsept for etablering av minst 70 nye studieplasser i medisin framstår som gjennomarbeidet og kan settes i verk raskt. Disse medlemmer vil berømme UiS for å ha fått til et bredt samarbeid i regionen, både med kommunene, næringslivet og universitetssykehuset.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til det økende behovet for fastleger i Norge og fastlegekrisen landet står overfor. Dette medlem er positiv til å etablere medisinutdanning ved UiS og viser til behandlingen av Dokument 8:147 S (2020–2021), jf. Innst. 425 S (2020–2021), som hadde til hensikt å endre gradsforskriftens begrensning av utdanningsinstitusjonenes mulighet for å tilby yrkesutdannelser med beskyttet tittel.

Dette medlem merker seg at et overveldende flertall av høringsinstansene tar til orde for å etablere medisinutdanning i Stavanger, og at Norge må utdanne flere leger. Fastlegekrisen og den generelle legemangelen er tungtveiende argumenter for etablering i Stavanger. Dette medlem viser til høringsinnspill fra UiS om at kompetansen til å drive et eget medisinstudium allerede finnes ved UiS, ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) og i primærhelsetjenesten i Stavanger-regionen. UiS har over mange år utarbeidet en studiemodell med en innovativ faglig og pedagogisk profil, som klart skiller seg fra de etablerte medisinutdanningene. UiS-modellen bygger på en nyskapende pasientforløpsmodell med klinisk praksis i både kommune- og spesialisthelsetjenesten.

Dette medlem viser videre til at det i revidert nasjonalbudsjett fra regjeringen ble argumentert med at «nyetableringer krever omfattende investeringer og er ikke kostnadseffektivt for å øke utdanningskapasiteten». Dette medlem merker seg at kostnadsberegningen er i strid med det UiS opplyste til den interdepartementale arbeidsgruppen. Ifølge UiS la de frem kostnadsberegninger som viser at etablering av medisinutdanning ved UiS vil være mer kostnadseffektivt enn opptrapping av studieplasser ved de eksisterende medisinutdanningene. Dette skyldes ifølge UiS at de legger opp til en modell som skiller seg fra de eksisterende medisinutdanningene i Norge, og at de allerede har bygget opp kapasitet og står klar til å bidra. UiS er ifølge dem selv heller ikke avhengig av investeringer for å starte opp. De eksisterende medisinutdanningene melder at de i stor grad har utnyttet kapasiteten og vil trenge investeringer for å utvide.

Dette medlem viser til at statsråden i sin uttalelse om representantforslaget skriver:

«I de tilfeller der det har vært åpenbare mangler eller urealistiske beregninger har arbeidsgruppen beregnet kostnader.»

Dette medlem merker seg at arbeidsgruppen som har utredet kostnadsgrunnlagene, ifølge UiS har valgt å legge betydelige ekstrakostnader på toppen av UiS sine beregninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre mener det økonomiske beslutningsgrunnlaget er uklart, og mener det vil være klokt å utrede kostnadene på nytt, hvor instansene tas med på råd på en bedre måte enn i den prosessen som kommer frem i de skriftlige høringsinnspillene.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede kostnadene ved etablering av medisinutdanning ved Universitetet i Stavanger hvor universitetet på en bedre måte blir involvert, og komme tilbake til Stortinget med et mer presist kostnadsgrunnlag.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er mange positive sider ved UiS’ prosjekt for etablering av medisinutdanning. Dette medlem er ikke minst enig i at Norge har en stor utfordring med å rekruttere nok leger. Likevel mener dette medlem at saken må vurderes ut fra hensynet til hele faget nasjonalt, og at konsekvensene en etablering får for andre studiesteder, også må vurderes. Dette medlem viser derfor til at statsråden i sin uttalelse peker på at det ikke er kapasitet i fagfeltet til å etablere en ny medisinutdanning uten at det vil gå ut over andre studiesteder, særlig på mindre steder og institusjoner som benytter desentraliserte modeller.

Dette medlem mener derfor det vil være uklokt av Stortinget å vedta en slik endring av utdanningsstrukturen i detalj uten nærmere vurderinger fra regjeringen.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Norge står i en fastlegekrise, og at det er et stort behov for å utdanne mange nok leger til å møte denne krisen. Dette medlem viser til Den norske legeforenings høringsinnspill, som påpeker at det faktum at Norge henter en for stor andel av legespesialistene fra utlandet gjør oss sårbare.

Dette medlem viser til Grimstadutvalgets anbefaling om at Norge skal utdanne 80 pst. av landets egne leger, og at flere beregningsmodeller tilsier et behov for 1 600 nye leger per år. Grimstadutvalget anbefalte å øke kapasiteten med 440 nye studieplasser på 2019-nivå. Dette medlem mener det derfor er nødvendig å se på alternative utdanningsmodeller for å utdanne et tilstrekkelig antall fastleger.

Dette medlem viser til at halve Grimstadutvalget går inn for at flere universiteter kan få medisinutdannings- og gradsrett, og at treårige studiemodeller, som UiS-modellen, kan etableres som midlertidige ordninger for en rask opptrapping av norsk utdanningskapasitet. Dette medlem mener den treårige modellen ved UiS må være en midlertidig løsning, og at et fullverdig medisinstudium skal etableres på sikt, noe det også fremkommer i høringsinnspillet fra UiS at de har intensjoner om.

Dette medlem støtter Legeforeningen i at en eventuell økning i antallet studieplasser må forutsette flere LIS1-stillinger.