Forslag fra Høyre, Sosialistisk
Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen
vurdere å styrke Husbankens arbeid med energitiltak for lavinntektshusholdninger,
for eksempel ved å opprette en midlertidig låneordning som kan benyttes
til installasjon av varmepumpe, etterisolering av bygg og andre
relevante enøktiltak, i samspill med eksisterende enøkordninger.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen
gå i dialog med kommunene for å vurdere en midlertidig eller tidsbegrenset ordning
der søknad om byggesak for energioppgradering gjøres gebyrfri.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen
vurdere å pålegge Enova, NVE eller nettselskapene et tydeligere
ansvar for spesifikt å tilby energirådgivning til husholdninger
og mindre bedrifter eller på annen måte sørge for at det raskest mulig
etableres en rimelig ordning med oppsøkende energirådgivning til
husholdninger og bedrifter, for eksempel med befaring og utarbeidelse
av tiltaksplan.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen
kartlegge hvilke statlige bygg og hvilken infrastruktur som egner
seg for etablering av solenergi ut over Statsbyggs arealer, og sørge
for at staten så raskt som mulig etablerer solenergiproduksjon der
det er egnet, for eksempel ved å stille areal til disposisjon mot
konkurransedyktig pris.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen
kartlegge og gjennomføre energieffektiviseringstiltak i statlige
bygg samt vurdere strakstiltak for å kutte energibruken i offentlige
bygg og yrkesbygg i løpet av det neste året, herunder påbud om energikartlegging
og skifte til energieffektiv belysning, rask innfasing av varmepumper
og forbedring av varmegjenvinning og ventilasjonssystemer.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen
fastsette ambisiøse måltall for installert solenergi innen 2030
på minimum 8 TWh med delmål allerede for 2023 og en konkret handlingsplan
som gjør det mulig å realisere målene, og komme tilbake til Stortinget
med mål og handlingsplan innen revidert budsjett 2023. Planen skal
inkludere både offentlige bygg, næringsbygg (herunder landbruk) og
leiligheter, borettslag og eneboliger.
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen
vurdere et midlertidig eller tidsbegrenset fritak fra konsesjonsplikt
for å etablere lavspenningsledninger til nabobygg for salg av kraft.
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen
vurdere å fjerne fritaksgrensen på 500 kW for nettleie på strøm
som deles som nabolagsstrøm, eventuelt øke grensen for delingsanlegg for
solceller til 4 000 m² eller
1 000 kW.
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen
vurdere å øke effektgrensen for hvor stort et solenergianlegg kan
være før konsesjonsplikt inntreffer.
Forslag 10
Stortinget ber regjeringen
vurdere om strømkunder med egen solenergiproduksjon skal betale
elavgift og moms på netto forbruk, altså få månedlig nettoavregning
for konsumert og produsert strøm fremfor brutto som i dag.
Forslag 11
Stortinget ber regjeringen
påse at nettselskapene tar i bruk ny teknologi som øker utnyttelsen
av eksisterende nettinfrastruktur, og at dette arbeidet prioriteres.
Forslag fra Høyre, Sosialistisk
Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 12
Stortinget ber regjeringen
kartlegge potensialet for solenergiproduksjon på landbruksareal,
samtidig som landbruksproduksjonen opprettholdes, senest i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett for 2023.
Forslag 13
Stortinget ber regjeringen
kartlegge potensialet for solenergiproduksjon på eksisterende infrastruktur
der solparker kan etableres uten vesentlige naturinngrep, som for
eksempel på parkeringsplasser, i industriområder og lignende.
Forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 14
Stortinget ber regjeringen
komme med en konkret plan for hvordan flere ledd i konsesjonsprosessen
kan kjøres parallelt, ikke sekvensielt, innen utgangen av 2022,
med sikte på iverksettelse fra 1. juli 2023.
Forslag 15
Stortinget ber regjeringen
vurdere om Statnett og de regionale nettselskapene bør få større
anledning til å ta høyde for fremtidige behov når det gjøres investeringer
i nettene.
Forslag fra Høyre, Rødt, Venstre,
Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti:
Forslag 16
Stortinget ber regjeringen
vurdere å etablere et kompetanseprogram for håndverkere som skal
bistå boligeiere med energieffektiviseringstiltak, sørge for at det
gjennomføres en omfattende nasjonal informasjonskampanje om muligheter
for energisparing i husholdninger og næringsbygg, og lage en veileder
for næringslivet og frivillige organisasjoner om muligheter for energieffektivisering
og strømsparing og hvilke støtteordninger som finnes.
Forslag 17
Stortinget ber regjeringen
følge opp innføringen av krav om spillvarmeutnyttelse fra industrianlegg
og fremlegge en konkret plan innen utløpet av 2022 for hvordan dette
skal realiseres for anlegg med stort varmetap.
Forslag 18
Stortinget ber regjeringen
så raskt som mulig etablere en midlertidig eller tidsbegrenset stønadsordning gjennom
Enova for etablering av solenergianlegg på næringsbygg og næringsarealer
innenfor rammen av deres mandat, som ikke er begrenset til bedrifter
med 3 pst. energiintensitet, og som også omfatter installasjon av
batterilagring der det er relevant.
Forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti:
Forslag 19
Stortinget ber regjeringen
sikre raskere konsesjonsbehandling fra NVE av kraftproduksjon som
kan være på plass i løpet av høsten 2022 eller i 2023, som småkraft,
vannkraft og solkraftanlegg.
Forslag 20
Stortinget ber regjeringen
vurdere om kalkulasjonsrenten som benyttes for å beregne samfunnsøkonomisk lønnsomhet
for småkraft, vannkraft og solkraft i konsesjonsprosesser, er satt
på riktig nivå, i tråd med Finansdepartementets rundskriv r-109.10.
Forslag 21
Stortinget ber regjeringen
gjennomføre nødvendige tiltak som på kort sikt kan redusere saks-
og konsesjonsbehandlingstiden betydelig, og innføre hurtigspor for
enkle saker og prioriterte prosjekter innen nett og produksjon.
Forslag fra Høyre, Venstre,
Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti:
Forslag 22
Stortinget ber regjeringen
vurdere om dagens inntektsrammemodel for nettselskapene gir tilstrekkelig incentiv
til å investere i digitale løsninger som øker kapasitetsutnyttelsen
i eksisterende nett.
Forslag fra Høyre og Fremskrittspartiet:
Forslag 23
Stortinget ber regjeringen
stanse nedstengningen av gasskraftverket på Mongstad og beholde
det for beredskapsformål.
Forslag 24
Stortinget ber
regjeringen benytte gasskraftverket på Mongstad til ordinær kraftproduksjon
ved beredskaps- og annet behov og vurdere om andre gasskraftverk
i Norge også kan brukes i en beredskapssituasjon.
Forslag 25
Stortinget ber
regjeringen heve grensen for kraftutbygging i vernede vassdrag fra
1 MW til opp mot 10 MW så lenge dette ikke svekker verneverdiene,
slik at produksjonen er styrt av de reelle virkningene på verneverdiene,
og at småkraften kan ha større flomdempende effekt.
Forslag 26
Stortinget ber
regjeringen gjøre tilgjengelig den digitale kartleggingen av restpotensialet
for småkraft gjort av NVE for å bedre tilgangen på informasjon om potensielle
småkraftprosjekter.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti,
Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 27
Stortinget ber
regjeringen fremme et forslag om å endre aktuelle forskrifter for
å sørge for skjerpede krav til energifleksibel oppvarming i nybygg
og krav til energieffektivisering ved rehabiliteringer.
Forslag 28
Stortinget ber
regjeringen sørge for at Enova, i en midlertidig periode, får i
oppdrag å støtte moden teknologi som kutter energiforbruket til
husholdninger og mindre bedrifter, som for eksempel varmepumper,
etterisolering av deler av bygningskroppen, utskiftning av vinduer,
batterier, bergvarme og lignende.
Forslag 29
Stortinget ber
regjeringen sette et mål for reduksjon av strømbruk i de timene
av døgnet med høyest forbruk, med 5 pst.
Forslag 30
Stortinget ber
regjeringen sette et mål om og utarbeide en plan for en reduksjon
i strømforbruket på minst 10 pst. innen 31. mars 2023.
Forslag 31
Stortinget ber
regjeringen innføre energisparingstiltak i offentlig sektor som
har umiddelbar effekt på strømforbruket.
Forslag 32
Stortinget ber
regjeringen fremme forslag til virkemidler for å støtte energitiltak
i leieboliger.
Forslag 33
Stortinget ber
regjeringen som hovedregel innføre krav om solceller på alle nye
offentlige bygg og næringsbygg med gulvareal større enn 250 kvadratmeter
innen 2026.
Forslag 34
Stortinget ber
regjeringen som hovedregel innføre krav om solceller på alle eksisterende
offentlige og kommersielle bygninger med nyttig gulvareal større
enn 250 kvadratmeter innen 2027.
Forslag 35
Stortinget ber
regjeringen som hovedregel innføre krav om solceller på alle nye
boligbygg innen 2029.
Forslag 36
Stortinget ber
regjeringen gi kommunene, gjennom plan- og bygningsloven, mulighet
til å stille krav om solceller på alle nybygg fra 1. juni 2023.
Forslag 37
Stortinget ber
regjeringen legge til rette for Enovastøtte til solceller i sameier
og borettslag.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 38
Stortinget ber
regjeringen gi Enova muligheten til å differensiere støtteordningene
etter inntekt, slik at husholdninger med lav inntekt kan få dekket
en større andel av investeringer i energisparing.
Forslag 39
Stortinget ber
regjeringen raskest mulig utrede hvordan insentivene til å gjennomføre
energieffektiviseringstiltak i næringsbygg kan styrkes gjennom endringer
i avskrivningssatsene.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti,
Venstre og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 40
Stortinget ber
regjeringen pålegge nettselskapene ansvar for å tilby energirådgivning
til husholdninger og mindre bedrifter.
Forslag 41
Stortinget ber
regjeringen sette et mål om at gassforbruket reduseres med 15 pst.
Forslag 42
Stortinget ber
regjeringen legge til rette for Enovastøtte til batterier.
Forslag fra Rødt, Venstre,
Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti:
Forslag 43
Stortinget ber
regjeringen sørge for at større nærvarmesentraler basert på bergvarme,
sjøvarme eller energibrønner gis strømstøtte.
Forslag 44
Stortinget ber
regjeringen sørge for likebehandling av folkehøyskolene, slik at
ikke noen folkehøyskoler faller utenfor strømstøtteordningen.
Forslag 45
Stortinget ber
regjeringen videreføre og forsterke ordningen med strømstøtte til
frivillige lag og organisasjoner.
Forslag 46
Stortinget ber
regjeringen legge til rette for en løsning der forbrukere kan bestille
enøktiltak som betales gjennom rentefrie lån eller tilskudd med
samtidig utbetaling.
Forslag fra Fremskrittspartiet
og Rødt:
Forslag 47
Stortinget ber
regjeringen umiddelbart vektlegge og prioritere nasjonal forsyningssikkerhet
i system for utveksling av kraft mellom land, og etablere et system hvor
netto krafteksport stanses når magasinfyllingsgrad er lavere enn
normalt for sesongen, hvor også framtidsprognosene for kraftproduksjon
og kraftreserver i motpartland tas med i betraktningene.
Forslag 48
Stortinget ber
regjeringen snarlig starte reforhandling av avtalene om strømkablene
til Tyskland og England med de nevnte land. Regjeringen gis mandat
til å si opp avtalen hvis ikke endringer som reduserer prissmitte
og reduserer risikoen for kraftrasjonering, innrømmes.
Forslag fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti:
Forslag 49
Stortinget ber
regjeringen innføre en pris for strøm på maksimalt 0,50 kr per kWt
inkl. mva. Dette gjøres gjeldende for alle, både husholdninger,
fritidseiendom, frivilligheten og næringsliv, fra 1. september 2022. Strømstøtten
settes da til 100 pst. over 50 øre. Strømstøtten varer fram til
strømprisene er normalisert igjen.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti
og Rødt:
Forslag 50
Stortinget ber
regjeringen utrede en toprismodell gjennom avgifter på strøm. Regjeringen
bes på bakgrunn av utredningen legge fram et forslag som tar hensyn
til forbruk, energistandard, husstandens størrelse og geografi.
Forslag fra Rødt, Venstre og
Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 51
Stortinget ber
regjeringen fremme forslag om å fortsette opptrappingen i bevilgninger
til Enova, minimum med samme prosentvise økning som i årene 2013–2021.
Forslag 52
Stortinget ber
regjeringen styrke Husbankens arbeid med energitiltak for lavinntektshusholdninger uten
å finansiere dette ved å omdisponere midler fra Enova.
Forslag fra Venstre, Miljøpartiet
De Grønne og Kristelig Folkeparti:
Forslag 53
Stortinget ber
regjeringen fremme forslag om å øke bostøtten i områder med høye
strømpriser, slik at lavinntektshusholdninger får hjelp til å håndtere
regningene sine.
Forslag 54
Stortinget ber
regjeringen øke stipendet til studenter med bostedsadresse i områder
med høye strømpriser.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 55
Stortinget ber
regjeringen umiddelbart utrede mulighetene for å innføre en avgift
på eksportkraft. Avgiften skal brukes for å redusere innenlandske
strømpriser og avgifter.
Forslag 56
Stortinget ber
regjeringen fjerne elavgiften fra 1. oktober 2022.
Forslag 57
Stortinget ber
regjeringen stoppe videre elektrifisering av norsk sokkel med strøm
fra land som et klimatiltak og redusere utslippsmålet fra 50 til
40 pst.
Forslag 58
Stortinget ber
regjeringen vurdere behov for anskaffelse av nye gasskraftverk for
å styrke kraftberedskapen og komme tilbake til Stortinget før utgangen
av oktober 2022.
Forslag fra Rødt og Miljøpartiet
De Grønne:
Forslag 59
Stortinget ber
regjeringen fremme et forslag om nesten nullenerginivå for bygninger
i byggeforskriftene i tråd med klimaforliket fra 2012.
Forslag 60
Stortinget ber
regjeringen styrke støtten til energisparing og energiproduksjon
ved å sørge for at Enova dekker inntil halve investeringskostnaden
ved slike tiltak.
Forslag fra Rødt og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 61
Stortinget ber
regjeringen forsterke strømstøtteordningen for frivilligheten slik
at den vil gi 100 prosent kompensasjon for priser over 50 øre/kWt.
Forslag 62
Stortinget ber
regjeringen sikre at alle energiformer inkluderes i strømstøtteordningen
til frivillige organisasjoner.
Forslag 63
Stortinget ber
regjeringen sikre at alle folkehøyskoler, friskoler og lignende
er inkludert i strømstøtteordningen for frivillige.
Forslag fra Venstre og Miljøpartiet
De Grønne:
Forslag 64
Stortinget ber
regjeringen legge til rette for en søknadsbasert kommunal støtteordning
for mindre bedrifter med særlig høye strømkostnader i prisområdene
i Sør-Norge.
Forslag fra Rødt:
Forslag 65
Stortinget ber
regjeringen sørge for at det innføres en makspris på strøm til alle
kunder i Norge gjennom pålegg for kraftprodusenter. Denne settes
til tre ganger konsesjonspris, det vil si om lag 35 øre/kWt. Inntil
nødvendige endringer av lov og/eller forskrift er på plass, skal
strømstønadsordningen forsterkes for månedlig forbruk inntil 3 500
kWt med 100 pst. dekning når strømprisen er over 35 øre/kWt.
Forslag 66
Stortinget ber
regjeringen stille umiddelbare krav til produsentene om å stanse
kraftproduksjon til eksport fra magasiner som kan lagre vann til
vinteren. Om det må gjøres lovendringer for å gjennomføre dette,
bes regjeringen legge forslag om dette fram for Stortinget innen
november 2022. Om nødvendig for å oppnå dette må regjeringen gå
i forhandlinger om eksisterende avtaler som regulerer strømeksport.
Forslag 67
Stortinget ber
regjeringen redegjøre for dialogen med Storbritannia og EU om import
og eksport av kraft med hensyn på vår nasjonale forsyningssikkerhet, innen
utgangen av november 2022.
Forslag fra Miljøpartiet De
Grønne:
Forslag 68
Stortinget ber
regjeringen utrede og fremme et forslag til en mer rettferdig strømstøttemodell
som ikke utbetaler mest til dem med høyest forbruk, og som samtidig
ivaretar insentivene til å investere i energieffektiviserende tiltak.
Følgende forutsetninger skal legges til grunn for ordningen:
Forslag 69
Stortinget ber
regjeringen vurdere hvordan en ekstra sats for husstander med kun
ett medlem kan utformes for å ta høyde for at aleneboende har et
noe høyere gjennomsnittsforbruk enn husstander med flere medlemmer.
Forslag 70
Stortinget ber
regjeringen pålegge alle offentlige bygg å etablere solenergiproduksjon
eller grønne tak.