2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Mani Hussaini, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal, lederen
Marianne Sivertsen Næss og Hadia Tajik, fra Høyre, Nikolai Astrup,
Michael Tetzschner, Bård Ludvig Thorheim og Ove Trellevik, fra Senterpartiet,
Siv Mossleth, Ole André Myhrvold og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet,
May Helen Hetland Ervik og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Lars Haltbrekken og Birgit Oline Kjerstad, fra Rødt, Sofie
Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne,
Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad,
viser til Prop. 144 L (2021–2022) om endringer i midlertidig lov
om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter
(økt stønadsgrad). Strømstøtteloven ble vedtatt som en midlertidig lov
og gjelder energibruk fra og med desember 2021 til og med mars 2023.
Formålet med loven er å gi økonomisk stønad til husholdninger som
følge av ekstraordinære strømutgifter.
Komiteen viser til at kraftprisen
økte sensommeren og høsten 2021 til svært høye nivåer, som har gitt
en betydelig økning i husholdningenes strømutgifter. På bakgrunn
av utviklingen i kraftsituasjonen i første kvartal 2022 ble strømstønadsordningen
for husholdningene forlenget slik at den gjelder for strømforbruk
til og med mars 2023.
Komiteen viser til Stortingets
vedtak om justeringer i den midlertidige strømstøtteloven den 21. april 2022,
som medfører at for forbruk i oktober, november og desember 2022
skal stønadssatsen baseres på følgende formel: 0,9 x (stønadsgrunnlag
– terskelverdi).
Komiteen viser til at etter
at strømstøtteordningen ble forlenget til og med mars 2023, har
strømprisene fortsatt å ligge på et høyt nivå. På bakgrunn av de
økte prisutsiktene forslås det nå å øke stønadsgraden fra 80 til
90 pst. for bruk i september måned og at terskelverdien på 70 øre
per kWt videreføres.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag
til lovendringer i strømstønadsloven.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener
det var helt nødvendig å oppjustere strømstøtten til husholdningene
til 90 pst. over 70 øre/KWh fra 1. september, og er tilfredse med
at regjeringen valgte å komme opposisjonen i møte på dette punktet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti merker
seg imidlertid at det fortsatt er en vesentlig gruppe husholdninger
som ennå ikke blir dekket av ordningen. Det gjelder borettslag og sameier
som bruker energi under strømmålere som er registrert på næringsselskap,
eller kjøper energi fra varmesentraler eid av næringsselskap som
ikke er omfattet av prisreguleringen på fjernvarme. Flertallet vil
påpeke at dette kan føre til at disse husholdningene konverterer
til direktevirkende elektrisk oppvarming for å kunne falle inn under
strømstøtteordningen, noe som vil medføre større energitap og økt
strømforbruk samlet sett. Flertallet forventer derfor
at regjeringen vurderer hvordan strømstøtteordningen kan justeres
for å fange opp husholdninger som faller utenfor ordningen i dag.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt vil understreke at strømprisene
har økt dramatisk, og at dagens situasjon skaper utrygghet og uforutsigbarhet
for både husholdninger og næringsliv. Disse medlemmer mener at strøm
er en sentral del av infrastrukturen. Uten sikker tilgang til strøm
vil vårt moderne samfunn bryte sammen.
Videre
vil komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet påpeke at det aller meste
av strømproduksjonen er offentlig kontrollert og eid, enten av kommuner,
av fylkeskommuner eller av staten.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener at de høye strømprisene derfor
i realiteten utgjør en ekstraskatt til det offentlige. For å beholde
et bærekraftig og verdiskapende samfunn må disse verdiene tilbakeføres
til næringslivet og husholdningene.
Disse medlemmer viser til Representantforslag 283
S (2021–2022) fra representanter fra Fremskrittspartiet om å sikre
norsk forsyningssikkerhet, begrense krafteksporten, stoppe videre
elektrifisering av sokkelen og sikre tilgang på stabil og rimelig
kraft for norske forbrukere og næringsliv, der det fremmes flere
forslag. Representantforslaget behandles i forbindelse med Redegjørelse
nr. 18 (2021–2022).
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti mener strømstøtten har vært
viktig for å hjelpe folk med de skyhøye strømregningene. Samtidig
vil disse medlemmer vise
til SSBs rapport 2022/36 «Økonomiske konsekvenser av høye kraftpriser
og strømstønad» , som blant annet sier:
«Den økonomiske konsekvensen
av de ekstraordinære bostøtteutbetalingene er derfor viktigere for denne
gruppens samlede økonomi enn strømstønaden.»
Disse medlemmer peker på at
Sosialistisk Venstrepartis gjennomslag for at flere fikk bostøtte
og en ekstra strømstøtte gjennom bostøtten, var svært viktig for dem
med dårligst råd.
Disse medlemmer viser også
til forslag fra Sosialistisk Venstreparti om en mer omfordelende
strømstøttemodell, hvor det gis 100 pst. støtte for kraftpris over
50 øre for de første 1 000 kWh per måned, og 80 pst. støtte for
de 2 000 kWh deretter. Dette er en modell som både vil gi dem med
dårlig råd og lavt forbruk bedre støtte og i større grad vil stimulere
til energisparing.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at selv med de vedtatte støtteordningene
øker de økonomiske forskjellene. Dette medlemviser til Forbruksforskningsinstituttet
SIFOs rapport «Dyrtid under oppseiling II. Husholdenes økonomiske
trygghet i 2022.» En av rapportens forfattere, Christian Poppe,
uttalte følgende til NRK (28. september 2022):
«Dette er utvilsomt
en større krise enn den vi så under koronapandemien.»
Rapporten konkluderer
videre med at «(d)en viktigste enkeltårsaken til økte levekostnader
er veksten i strømprisene». Dette medlem er av den oppfatning at
den viktigste driveren for prisstigning, og følgelig økte forskjeller
og fattigdom, må dempes kraftigere. Dette medlem viser til Representantforslag
282 S (2021–2022) punkt 1 om å innføre makspris på strøm til alle kunder
i Norge gjennom pålegg til kraftprodusenter og strømselskaper på
tre ganger konsesjonspris, som komiteen behandler i forbindelse
med Redegjørelse nr. 18 (2021–2022).
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne er enig i at strømstøtteordningen
er viktig, men mener det trengs en bedre modell. Dette medlem viser til at regjeringens
modell gjør at de med høyest strømregning, som i mange tilfeller
har høy inntekt, er de som får utbetalt mest fra staten. Dette medlem viser
til at SSBs evaluering av strømstøtteordningen bekrefter at den
er urettferdig. Evalueringen viser at husholdningene med høyest
inntekt fikk over dobbelt så mye i strømstøtte som de med lavest
inntekt sist vinter. Det er uheldig at en ordning som koster fellesskapet
så mye, har så dårlig sosial profil. En annen svakhet med strømstøtteordningen
er at den reduserer folks insentiv til å investere i energisparende
tiltak og lokal strømproduksjon. Dette er uheldig i en tid der norsk
og europeisk både velferd og sikkerhet er truet av energimangel
som følge av Russlands krig i Ukraina og utpressingspolitikk overfor
Europa. Problemet forsterkes av at regjeringen ikke har lagt frem
nye tiltak for energisparing i husholdninger.
Dette medlem ønsker en bedre
ordning som hjelper folk med å betale strømregningen uten at staten betaler
mest til dem med høyest forbruk, og uten å redusere folks insentiv
til strømsparing. Det kan man få til ved at statens ekstra inntekter
fra høye strømpriser deles flatt ut igjen til alle innbyggerne.
En slik modell vil ta hensyn til at husstander med flere medlemmer
trenger mer plass og mer strøm til klesvask, oppvask og dusjing. Det
bør vurderes om husstander med kun ett medlem bør kompenseres noe
fordi ordningen kan slå skjevt ut for enslige. Ordningen må ta høyde
for at prisene er ulike i ulike prisregioner. Et likt beløp per
person er også mer rettferdig fordi et likelydende beløp vil ha
størst relativ betydning for dem med lav inntekt.
Dette medlem viser til behandlingen
av Representantforslag 281 S (2021–2022) om en mer rettferdig strømstøtteordning
som opprettholder insentivene til å investere i energieffektivisering.
Her fremmer representanter fra Miljøpartiet De Grønne forslag om
en bedre strømstøtteordning.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti viser til at det er mange som sliter
med økonomien når strømprisen er så høy. Dette medlem har gjentatte
ganger foreslått en ordning som ville gitt 100 pst. kompensasjon
når strømprisen er over 50 øre kWt. Det ville gitt forutsigbarhet
og trygghet for husholdningene.
Komiteens medlemmer
fra Rødt og Kristelig Folkeparti fremmer derfor følgende forslag:
«I midlertidig
lov 22. desember 2021 nr. 170 om stønad til husholdninger som følge
av ekstraordinære strømutgifter gjøres følgende endringer:
§ 5 andre ledd
skal lyde:
Stønad gis bare dersom
stønadsgrunnlaget overstiger 50 øre per kWt eksklusive merverdiavgift
i prisområdet hvor kunden er tilknyttet (terskelverdi).
§ 5 tredje ledd
skal lyde:
Reguleringsmyndigheten
for energi skal beregne stønadssats basert på følgende formel: 1,0 x (stønadsgrunnlag
– terskelverdi) for
forbruk fra og med september 2022 til og med mars 2023. For
forbruk i desember 2021 skal stønadssatsen baseres på følgende formel: 0,55
x (stønadsgrunnlag – terskelverdi).»