Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åse Kristin Ask Bakke, Ragnhild Male Hartviksen og Marte Eide Klovning, fra
Høyre, Turid Kristensen og Tage Pettersen, fra Senterpartiet, Margrethe Haarr
og Åslaug Sem-Jacobsen, fra Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal, fra
Sosialistisk Venstreparti, Audun Hammer Hovda, og fra Venstre, lederen
Grunde Almeland, viser til Stortingets forretningsorden § 43
om behandlingen av statsbudsjettet.
Komiteen viser til at regjeringen
la frem Prop. 1 S (2022–2023) 6. oktober 2022. Regjeringspartiene
Arbeiderpartiet og Senterpartiet inngikk 29. november 2022 forlik
med Sosialistisk Venstreparti om statsbudsjettet for 2023. Komiteen viser
videre til Stortingets behandling av finansinnstillingen, Innst.
2 S (2022–2023) 25. november 2022, med vedtak 1. desember 2022,
der netto rammebeløp for hvert enkelt rammeområde ble vedtatt.
Komiteen behandler i denne
innstillingen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 under
rammeområdene 2 Familie, forbruker, kirke og trossamfunn og 3 Kultur
og likestilling mv. etter inndelingen i rammeområder, herunder kapitler
og romertallsvedtak, som ble vedtatt av Stortinget 13. oktober 2022,
jf. Innst. 1 S (2022–2023).
Komiteen fremmer på denne bakgrunn
forslag til bevilgninger under de rammeområdene som er tildelt familie-
og kulturkomiteen.
Komiteen viser til at i samsvar
med Stortingets forretningsorden § 43 femte ledd skal bare forslag
til bevilgningsvedtak som summerer seg til rammen for rammeområdene
2 og 3, og som er vedtatt ved behandlingen av Innst. 2 S (2022–2023),
tas opp til votering i Stortinget ved behandlingen av denne innstillingen.
Komiteen viser til at forslaget
til disponering av rammeområdene 2 og 3 fra komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
er ført opp under komiteens tilråding i punkt 7 i innstillingen.
Forslaget er i samsvar med vedtatt netto utgiftsramme.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til budsjettforliket mellom de tre partiene, der det er foreslått
betydelige satsinger på velferd, omfordeling og sosial rettferdighet
for å gi folk mer trygghet i en krevende tid. Det gjøres viktige velferdssatsinger
som gratis halvdagsplass i SFO for andreklassinger, forbedringer
på tannhelseområdet og prisjustering av barnetrygden, som gir vanlige
folk lavere utgifter og mer og bedre velferd. Grupper som opplever
en særskilt krevende situasjon, får mer, som enslige forsørgere,
minstepensjonister, uføre, mottakere av arbeidsavklaringspenger
og studenter. Inntektsgruppene med inntekt under 750 000 kroner
får også skattekutt sammenlignet med 2022.
Flertallet understreker at
budsjettet fortsatt er trygt og ansvarlig, uten økt oljepengebruk,
noe som er viktig for å dempe de økende prisene som rammer folk og
bedrifter. Økt satsing på grønn industri, endringer av klimarelaterte
avgifter og en rekke andre klimatiltak vil bidra til at Norge kutter
utslipp frem mot 2030.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til sitt alternative budsjett hvor man prioriterer
folks privatøkonomi, jobber, lokalsamfunn, trygghet og klima. Budsjettet
sørger for at de som trenger litt ekstra hjelp, får det. Kommunene
sikres mulighet til å bygge flere heldøgns omsorgsplasser både til
utviklingshemmede og eldre. Barnehageprisene settes ned for dem
med lave inntekter. Budsjettet gir et løft for enkeltmennesker og familier,
og en familie på to voksne med moderat inntekt og to barn får 8 000
kroner mer i året å rutte med.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet viser til at dette medlem ikke fremmer forslag innenfor
den vedtatte rammen, da budsjettopplegget fra Fremskrittspartiet
til disponering av rammeområdene 2 og 3 avviker fra det vedtatte
nettobeløpet, se tabellene med sammenlignende oversikt over forslag
til bevilgninger under rammeområdene.
Dette medlem viser til at Norge
og Europa er i en spesiell situasjon preget av Russlands angrep
på Ukraina og en ekstrem prisstigning på energi og mat, men også
på mange andre varer. Dette preger Fremskrittspartiets forslag til
statsbudsjett for det kommende året. Gjennom hele energikrisen har
Fremskrittspartiet kjempet for å redusere utgiftene til folk og
bedrifter. Ved å fjerne skatter og avgifter ønsker Fremskrittspartiet
å være en garantist for enkeltmenneskets selvstendighet og trygghet.
Både drivstoffpriser, strømpriser, matpriser og renten har økt dramatisk. Dette medlem vil
la folk og bedrifter få beholde mer av sine egne penger i stedet
for at en allerede rik stat skal bli enda rikere.
Dette medlem vil prioritere
det viktigste først. Dette
medlem vil redusere skatter og avgifter, slik at folk og bedrifter
sitter igjen med mer av egen lønn og bedriftene går med overskudd.
Dette medlem mener ingen skal betale mer enn 50 øre/ kWt for strøm,
og vil fjerne avgiftene på drivstoff og halvere momsen på mat.
Komiteens medlem
fra Venstre viser til sitt alternative budsjett, som er et
budsjettforslag som tar Norge framover gjennom å senke skattene
for folk og næringsliv, som prioriterer nødvendige investeringer
i kunnskap og det grønne skiftet, som styrker vår internasjonale
solidaritet, og som legger vekt på ansvarlig økonomisk styring i
krevende tider.
Komiteen avholdt
åpne høringer om statsbudsjettet for 2023 den 25. og 27. oktober
2022 og har dessuten mottatt en rekke skriftlige innspill.