4.16 Kap. 732 Regionale helseforetak
Det foreslås bevilget
200 085,511 mill. kroner under kap. 732 for 2023, jf. Prop. 1 S
(2022–2023). Bevilgningen i 2022 var på 182 385,462 mill. kroner,
jf. saldert budsjett 2022.
Komiteen mener
det er viktig at befolkningen sikres et likeverdig helsetilbud hvor
alle har tilgang til god helsehjelp, uavhengig av alder, kjønn,
bosted, økonomi og etnisk bakgrunn.
Komiteen viser til at spesialisthelsetjenesten
skal sørge for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter
med akutte, alvorlige og kroniske sykdommer og helseplager. Spesialisthelsetjenesten
skal løse oppgaver som krever kompetanse og ressurser ut over det
som dekkes i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. De fire regionale
helseforetakene skal planlegge, styre, organisere og samordne virksomhetene
i de foretakene de eier. Samtidig skal sørge-for-ansvaret ivaretas
gjennom den offentlige helsetjenesten, driftsavtaler med ideelle
institusjoner og kjøp av tjenester fra ideelle og private aktører.
Komiteen vil understreke
at spesialisthelsetjenesteloven ikke bare fastsetter ansvaret for
å diagnostisere og behandle pasienter, men også har som formål å fremme
folkehelsen og motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemming,
bidra til å sikre tjenestetilbudets kvalitet og bidra til et likeverdig
tjenestetilbud og at ressursene utnyttes best mulig, at tjenestetilbudet
blir tilpasset pasientenes behov, og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig
for pasientene (jf. spesialisthelsetjenestelovens formålsparagraf).
Komiteen anerkjenner at håndteringen
av koronautbruddet har påvirket driften av spesialisthelsetjenesten
og krevd økt beredskap, smitteverntiltak og har utsatt planlagt
aktivitet. Komiteen merker
seg at regjeringen legger til grunn at sykehusene i 2023 vil være tilbake
i en mer normal driftssituasjon.
Komiteen merker seg at regjeringens
prioriterte satsingsområder for 2023 er å styrke psykisk helsevern og
tverrfaglig spesialisert rusbehandling, styrke forskning, innovasjon
og kompetanse og forbedre kvalitet og pasientsikkerhet, rask tilgang
på helsetjenester og sammenhengende pasientforløp, teknologi og
digitalisering og organisasjon og økonomi.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus er
bekymret for at en svak sykehusøkonomi vil kunne medføre en lavere
aktivitetsvekst i sykehusene og økte ventetider for pasientene.
Disse medlemmer vil understreke
at det er større usikkerhet enn vanlig om pris- og kostnadsveksten
i 2023. Både Statistisk sentralbyrå og Norges Bank sine anslag for
kostnadsvekst ligger godt over det regjeringen har lagt til grunn
for statsbudsjettet. En høyere kostnadsvekst enn anslått i budsjettet
vil gjøre driftssituasjonen enda mer krevende og vil svekke muligheten
til å redusere ventetider som har økt under pandemien.
Disse medlemmer mener det
derfor er avgjørende viktig at regjeringen følger den økonomiske
situasjonen i spesialisthelsetjenesten nøye, og forventer at regjeringen
kommer med kompenserende tiltak for spesialisthelsetjenesten i revidert
nasjonalbudsjett dersom kostnadsveksten blir høyere enn anslått
i statsbudsjettet for 2023.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg regjeringen Støres forslag
til statsbudsjett, hvor driftsbevilgningene til sykehusene i 2023
verken ivaretar pris- og lønnsveksten eller økte byggekostnader.
Disse medlemmer er også kritiske
til at regjeringen foreslår å redusere den innsatsstyrte finansieringen
fra 50 pst. til 40 pst. i 2023, og mener dette vil kunne senke effektiviteten
i pasientbehandlingen. I en tid hvor ventetidene for pasientene
øker i alle sektorer i helsetjenesten, mener disse medlemmer at å redusere
den innsatsstyrte finansieringen i sykehusene vil kunne medføre
at flere pasienter må vente enda lenger på helt nødvendig helsehjelp.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at den innsatsstyrte finansieringen i sykehusene
opprettholdes på 50 pst. for å sikre effektivitet og kortest mulig
ventetider for pasientene.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser
til at et stort antall leverandører av spesialisthelsetjenester
har en anstrengt driftssituasjon og økonomi som følge av pris- og
kostnadsøkninger som er betydelig høyere enn budsjettert i 2022.
Disse virksomhetene har ikke mulighet til å få disse kostnadsøkningene
dekket ved å øke prisene på tjenestene, og vil ikke få dem kompensert
av de regionale helseforetakene. Slik sett er de i samme situasjon
som helseforetakene. Disse medlemmer viser
til statsbudsjettet, der det fremgår at helseforetakene vil få kompensasjon
for økt arbeidsgiveravgift på inntekter over 750 000 kroner. Kompensasjonen
omfatter fra regjeringens side ikke virksomheter med avtale med
regionale helseforetak. Disse medlemmer viser til
at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo å fjerne regjeringens
økning av arbeidsgiveravgift, og mener dette er et særlig viktig
tiltak for alle næringsdrivende, men også for virksomheter innen helse
som leverer tjenester til innbyggerne på lik linje med offentlige
aktører.
Disse medlemmer mener regjeringen
bør sikre at leverandører av spesialisthelsetjenester som har avtale
med de regionale helseforetakene, blir kompensert for den økte arbeidsgiveravgiften,
og fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at virksomheter som leverer spesialisthelsetjenester
gjennom avtaler med de regionale helseforetakene, blir kompensert
for økt arbeidsgiveravgift på inntekter over 750 000 kroner, på
lik linje med de offentlige helseforetakene.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser også til de tydelige
signalene fra regjeringen om utfasing av kommersiell drift gjennom
opprettelsen av et utvalg som skal utrede dette samt en nullprofittmodell,
også i helse.
Disse medlemmer viser til
at private aktører ofte går foran i utviklingen av velferdstjenester,
og at samarbeid mellom privat og offentlig sektor bidrar til at en
kan tilby gode tjenester over hele landet uten at tilgangen avhenger
av den enkelte pasients lommebok.
Disse medlemmer mener intensjonen
i utvalgets mandat bryter med denne tradisjonen og vil svekke den
langsiktige bærekraften i velferdstjenestene. Disse medlemmer viser til
Menon-publikasjon nr. 96/2021 «Ideelle og kommersielle aktører innen
helse- og omsorgssektoren», som sier:
«En utfasing av
private kommersielle aktører fra den offentlige helse- og omsorgstjenesten
vil trolig føre til en redusert kostnadseffektivitet i offentlig
sektor og lengre helsekøer innen enkelte tjenesteområder på kort sikt.
Vi forventer at de negative effektene vil være størst i distriktskommuner.
Dette fordi kommersielle virksomheter i langt større grad enn de
ideelle i dag er til stede i hele landet, mens de ideelle aktørenes
virksomhet i større grad er konsentrert i og rundt storbykommunene.»
En utfasing av
kommersielle aktører vil etter disse medlemmers oppfatning
kunne føre til at det ikke er et likeverdig helse- og omsorgstilbud
i hele landet. Disse
medlemmer mener at å fjerne leverandører som både har høy
brukertilfredshet, og som driver effektivt, og som dessuten sikrer
mer makt til den enkelte gjennom valgfrihet, vil være en trussel
mot bærekraften i de offentlige ordningene og vil øke faren for
et todelt helsevesen. Disse
medlemmer vil advare mot dette.
Disse medlemmer er svært
kritiske til regjeringens avvikling av fritt behandlingsvalg fra
1. januar 2023. Fra fritt behandlingsvalg ble innført i 2015, og
til nå har mer enn 80 000 pasienter hatt mulighet til å velge mellom
behandling på offentlige sykehus og ved private og ideelle institusjoner
som har offentlig godkjenning. Ledig kapasitet på private institusjoner
er benyttet slik at den enkelte pasient får rask og riktig behandling
uten å måtte betale for det selv. Disse medlemmer viser til
at da regjeringen Solberg overtok i 2013, etter mange år med Arbeiderpartiet
i regjering, var mangfoldet og tilbudet bygget ned, særlig i rusbehandling
og i psykisk helse. Valgfriheten for pasientene var forbeholdt det som
det offentlige helseforetaket kunne tilby. Disse medlemmer viser til
at regjeringen Solberg – gjennom konkret kjøp av flere plasser hos
private, gjennom krav til sykehusene om at veksten skulle være større
i rusbehandling og psykiske helse enn i somatikk, og gjennom valgfrihetsreformen
fritt behandlingsvalg – skapte resultater som bidrar til kortere
ventetid og større mangfold, særlig for ruspasienter og dem med
alvorlige psykiske lidelser. Disse medlemmer viser til
at fritt behandlingsvalg (FBV) ble evaluert i 2021. Evalueringen
konkluderte med at valgfriheten som kommer med ordningen, er svært
viktig for flere grupper og viktig å ivareta i fremtidige reformer.
Samtidig avdekket evalueringen at informasjonen om ordningen ikke
var god nok, og at langt fra alle leger som henviser til behandling,
informerer om FBV. Disse
medlemmer vil understreke at på det tidspunkt evalueringen
ble foretatt, hadde ca. 15 000 pasienter benyttet retten til å velge
behandling hos en fritt behandlingsvalgleverandør. Et så beskjedent
antall pasienter kunne åpenbart ikke ha innvirkning på de totale
ventetidene i norsk helsetjeneste, men evalueringen viste at ventetidene
for dem som benyttet seg av ordningen ble redusert. Disse medlemmer mener
derfor det er misvisende og direkte feil når regjeringen i Prop.
5 L (2022–2023) begrunner avviklingen av ordningen med at den ikke
har hatt effekt på ventetider. Disse medlemmer mener det er
svært uheldig at fritt behandlingsvalg avvikles i en tid hvor ventetidene
øker for pasienter i alle sektorer av helsetjenesten og det ikke
ser ut til å foreligge en tydelig plan for å erstatte den behandlingskapasiteten
FBV-leverandørene har. Disse medlemmer mener at
regjeringen fratar pasienter reell valgfrihet når FBV avvikles,
og er samtidig også svært bekymret for at avviklingen vil medføre
at pasienter må vente lenger på helt nødvendig helsehjelp.
Disse medlemmer er urolige
for at ventetidene for pasienter vil øke når fritt behandlingsvalg
avvikles fra 1. januar 2023. Det er vanskelig å få oversikt over
om det offentlige har bygget opp kapasitet i egen regi og gjennom
utvidede anbudsavtaler til å kunne overta den behandlingskapasiteten
som i dag foreligger gjennom fritt behandlingsvalgleverandørene. Disse medlemmer viser
til at det er stilt spørsmål om dette til statsråden i brev av 16. november
2022. Disse medlemmer vil
også påpeke at selv om regjeringen fremstiller det som om pasienter
fortsatt skal få rik mulighet til selv å velge, til tross for at
de fjerner fritt behandlingsvalg, er dette ikke riktig. Dersom det
skulle være slik at de regionale helseforetakene har ledig kapasitet
selv og gjennom avtaler de allerede har med private, til å foreta
den behandlingen pasientene trenger, står man fortsatt igjen med
det som er den aller største utfordringen for mange med rus- og
psykiske lidelser. De trenger et større mangfold enn det de offentlige
sykehusene kan tilby. Disse
medlemmer vil fremheve at disse pasientene trenger friheten
til selv å få velge blant flere steder og metoder, fordi det ikke
finnes bare én kur eller én behandling som kan gi dem livet tilbake.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener sykehusene står i en svært sårbar
økonomisk situasjon, og fremhever viktigheten av å styrke budsjettene
deres. Disse
medlemmer viser til at en stor andel sykehus går i store underskudd,
og at helsekøene vokser. Disse medlemmer viser til
Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det samlet ble
foreslått satt av 3,09 mrd. kroner til helseforetakene, hvorav 1,1
mrd. kroner gikk til å styrke sykehusbudsjettene for å sikre reduksjon
i helsekøene.
Disse medlemmer mener det
offentlig finansierte helsetilbudet må bestå av både private, offentlige og
ideelle aktører, og at all ledig kapasitet skal benyttes så lenge
man har helsekøer. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett,
der det ble foreslått satt av 300 mill. kroner til å kjøpe opp ledig
privat sykehuskapasitet gjennom offentlige avtaler. Disse medlemmer viser
til uttalelser fra Aleris, som sier de har anledning til å utføre
300 000 flere behandlinger i året. Disse medlemmer mener privat behandling
ikke bare bør være et gode for ressurssterke mennesker eller dem
med privat helseforsikring, men tilgjengelig for alle gjennom den
offentlig finansierte helsetjenesten.
Disse medlemmer viser til
at antallet mennesker som tegner privat helseforsikring, stadig
øker, og det økte mest mens Støre var helseminister sist. Økning
i private helseforsikringer kommer gjerne sammen med lengre helsekøer. Disse medlemmer mener
veksten i antall mennesker som tegner private helseforsikringer,
bør være et signal om at det offentlige tilbudet ikke treffer nok
mennesker, på grunn av både helsetilbudet og helsekøene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er svært
bekymret over at regjeringen nå avvikler fritt behandlingsvalg.
Ordningen har vært viktig for mange og spesielt for dem som over
tid har blitt svingdørspasienter i det offentlige, og som ikke har
opplevd å motta tilstrekkelig hjelp. Disse medlemmer er bekymret for
at pasienter som nå får god behandling gjennom fritt behandlingsvalg,
vil bli kastet ut i en behandlingskø som stadig blir lengre. Dette
kan få alvorlige konsekvenser for dem som er midt i et behandlingsløp, og
som kanskje ikke vil få fullført behandlingen. Avbrudd i påbegynt
behandling gir stor risiko for tilbakefall og er også et brudd på
viktige pasientrettigheter.
Disse medlemmer mener det
er alvorlig at både sykehus og kommuner rapporterer om en økning i
overliggere på sykehusene, som er utskrivningsklare til kommunene. Disse medlemmer mener
det er et sterkt signal om at omsorgstjenestene i kommunene trenger
et stort løft, når kommunene ikke har kapasitet til å ta imot egne
innbyggere som er på sykehus.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om hvordan
man skal redusere antallet overliggere på sykehusene.»
Komiteens medlem
fra Rødt er bekymret over konsekvensene av markedstenkningen
i sykehusene. Dette
medlem viser til at stram økonomi og innsparinger fører til
en svekkelse av tilbudet. Det gjelder spesielt tilbud som regnes
som lite lønnsomme i de bedriftsøkonomiske modellene, som psykisk
helse og rus, fødsel og barsel samt å sikre forsvarlig akuttberedskap også
utenfor de store byene.
Dette medlem mener at hele,
faste stillinger gir trygghet for dem som jobber i helsetjenestene,
og bedre helsetjenester for pasientene. Dette medlem påpeker at velferdstjenestene
våre er avgjørende for et velfungerende samfunn. Mangel på helsepersonell
gjør tjenestene sårbare. I dag er det en utstrakt bruk av innleie fra
bemanningsbyråer i helsesektoren. For flere av helseforetakene har
økt bruk av innleie og økte priser fra bemanningsbyråene skapt store
økonomiske utfordringer. Dette medlem mener at bemanning
av offentlige tjenester må være en offentlig oppgave, og at bruken av
innleie fra bemanningsbyråer må erstattes med økt grunnbemanning,
faste stillinger og en offentlig vikarpool som erstatter bruk av
innleie fra kommersielle aktører. Det vil gi bedre kvalitet på tjenestene,
styrke helseberedskapen og bedre lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte. Dette medlem viser
til Rødts alternative budsjett, der det ble foreslått å erstatte
den utstrakte bruken av innleie fra bemanningsbyråer med en offentlig
vikarpool og bedre grunnbemanning på sykehusene.
Komiteens medlemmer
fra Rødt og Pasientfokus fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at alle helseforetak har ordninger med
egen vikarpool/bemanningsenhet med fast ansatte vikarer, som har
som mål å dekke bemanningsbehovet i helseforetaket.»
Komiteens medlem
fra Rødt vil berømme regjeringen for å avvikle ordningen med
fritt behandlingsval, som har ført mye penger ut av sykehusene til private
tilbud man ikke kan garantere for kvaliteten i.
Dette medlem er sterkt kritisk
til de skyhøye lederlønningene i offentlig sektor og i statlige
selskaper. Dette
medlem peker på de økende forskjellene mellom helsearbeidere
og høye lederlønninger i helseforetakene. Dette medlem mener at det
ikke finnes noen gode grunner til at direktørene skal tjene mer
enn helse- og omsorgsministeren, og mener at dette som tak kan være
en start for å sette en stopper for lønnsfesten på toppen. Dette medlem viser
til Rødts alternative budsjett, der det ble foreslått å kutte direktørenes
lønn ned på nivå med helse- og omsorgsministerens, og redusere konsulentbruken
i helseforetakene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener
det er uheldig å omtale at man ikke kan garantere for kvaliteten
i behandling hos helseinstitusjoner i fritt behandlingsvalg. Disse medlemmer viser
til at plikten til å yte forsvarlige helsetjenester er en grunnleggende
plikt for alle som yter helsetjenester, offentlige som private.
Denne plikten gjelder også virksomheter som er godkjent for å levere spesialisthelsetjenester
gjennom fritt behandlingsvalgordningen. Ansvaret for å yte forsvarlige
tjenester ligger hos tjenesteyteren – det vil si den godkjente virksomheten.
Blant annet plikter virksomheten å tilpasse bemanningen avhengig
av hva pasientene har behov for.
Disse medlemmer viser til
at det er tilsynsmyndighetene som fører tilsyn med at virksomheter
og helsepersonell yter faglig forsvarlige tjenester, herunder at virksomhetene
har tilstrekkelig bemanning og kompetanse til å yte forsvarlige
spesialisthelsetjenester. Helfo kan varsle tilsynsmyndighetene dersom
de mener at en virksomhet driver uforsvarlig. Disse medlemmer viser til
at Helfo skal veilede og følge opp virksomheter som har fått godkjenning
etter fritt behandlingsvalgordningen, og påse at vilkårene for godkjenning
er oppfylt. Godkjente virksomheter er på sin side forpliktet til å
ha et samarbeid med Helfo om oppfølging. Disse medlemmer viser til
at veiledningen skjer blant annet gjennom oppfølgingsmøter som Helfo
har med godkjente virksomheter, og at referat fra disse oppfølgingsmøtene
ligger tilgjengelig på Helfos hjemmesider.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at flere høringsinstanser, blant annet
Fagforbundet Vestfold og Telemark, Helse Bergen HF og St. Olavs
hospital HF, fremhevet at det er lite eller manglende innsyn i tilbudet fra
leverandører og manglende kontroll med kvaliteten og kostnader hos
virksomheter i fritt behandlingsvalg som er godkjent av Helfo.