2.1.3 Høyres hovedprioriteringer
Helhetlig forvaltning av norske
energiressurser
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Norge har store energiressurser og en nær utslippsfri elektrisitetsforsyning. Disse medlemmer understreker
viktigheten av å legge til rette for en fortsatt effektiv, sikker
og miljøvennlig energiforsyning, en lønnsom utbygging av fornybar
energi og en helhetlig, miljøvennlig forvaltning av vannressursene.
Disse medlemmer understreker
at den store regulerbare vannkraften er Norges ryggrad i energisystemet. Disse medlemmer mener
vannkraftressursene skal forvaltes slik at de kommer lokalsamfunnene og
nasjonen til gode.
Disse medlemmer viser til
at all kraftproduksjon innebærer natur- og miljøkonsekvenser, og
er opptatt av at miljøhensyn må ivaretas i oppgradering eller utvikling
av ny fornybar kraft. Gevinsten av økt kraftproduksjon må avveies
mot viktige natur- og miljøhensyn.
Norsk sokkel som energiressurs
Disse medlemmer mener det
er viktig å legge til rette for at norsk sokkel videreutvikles som
energiressurs, og viser til Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til
arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, som
understreker viktigheten av å føre en aktiv politikk som legger
til rette for dette.
Disse medlemmer vil påpeke
at Russlands invasjon av Ukraina har utløst en global energikrise,
og at europeiske land er enige om å bli uavhengige av russiske energileveranser
så raskt som mulig. Disse
medlemmer mener at dette understreker viktigheten av norsk gass
i den europeiske energimiksen og Norges rolle som stabil og pålitelig
leverandør til Europa. Disse
medlemmer viser til at produsentene på norsk sokkel har økt
gassleveransene til Europa for å avhjelpe den akutte situasjonen.
Det er imidlertid viktig at leteaktiviteten opprettholdes gjennom
tildeling i forhåndsdefinerte områder og regelmessige nummererte
konsesjonsrunder, slik at Norge kan fortsette å levere gass – og
etter hvert blått hydrogen – til Europa de neste tiårene.
Disse medlemmer viser til
at petroleumsnæringen er Norges største og viktigste næring, og
at teknologi og kompetanse fra denne næringen vil bli viktig for energitransformasjonen
i Europa de neste tiårene. Det er forventet at det fortsatt vil
være høy aktivitet på norsk sokkel i tiden fremover. Disse medlemmer er
opptatt av å sikre en stabil og ansvarlig petroleumsvirksomhet,
der lønnsomhet, forutsigbarhet og god ressursforvaltning står sentralt.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen Solberg fremmet forslag om å endre særskatten for
petroleumsvirksomheten til en kontantstrømskatt med umiddelbar utgiftsføring
av nye investeringer. Disse
medlemmer mener denne omleggingen er godt tilpasset situasjonen
på norsk sokkel.
Disse medlemmer har merket
seg at regjeringen Støre foreslår å justere friinntekten som det
var enighet om i aktivitetspakken for oljeindustrien. Disse medlemmer er
enige i at aktivitetspakken, sett i ettertid, ble mer gunstig enn
det som var nødvendig. Samtidig er det uheldig at det kommer endringer
i rammevilkårene bare noen uker før fristen utløper for å sende
inn planer for utbygging og drift av nye felt, og at endringene
har tilbakevirkende kraft. Disse medlemmer mener det
er avgjørende at rammevilkårene for aktiviteten på sokkelen er stabile
og forutsigbare over tid.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av å ha gode og forutsigbare økonomiske virkemidler
overfor petroleumssektoren for å legge til rette for effektiv produksjon
med lave utslipp, herunder CO2-avgift
og EUs klimakvotesystem (EU-ETS). De neste årene vil CO2-avgiften øke betydelig,
og kvotene blir færre og dyrere. Det gir incentiver til å begrense
CO2-utslippene.
Disse medlemmer viser til
at både den tidligere og nåværende regjeringen har satt ambisiøse
klimamål for 2030. Samtidig har næringen selv forpliktet seg til
å gjennomføre betydelige utslippsreduksjoner. Disse medlemmer mener staten
og selskapene i fellesskap må bidra til å realisere tilstrekkelige
utslippsreduksjoner, blant annet gjennom krav om bruk av beste tilgjengelige
teknologi ved utbygginger, at elektrifisering vurderes ved alle
nye feltutbygginger, og muligheter for offentlig støtte til utvikling
og demonstrasjon av teknologier som gir lavere utslipp. Selskapene
skal også synliggjøre klimarisiko i nye utbyggingsplaner.
Disse medlemmer vil fremheve
viktigheten av den teknologiske utviklingen som skjer i olje- og gassnæringen.
Utviklingen bidrar til ressurseffektiv og miljøvennlig utvinning
av olje og gass, men også utvikling og overføring av teknologi fra
petroleumssektoren til fornybare kraftressurser, maritim sektor
og andre deler av norsk økonomi.
Disse medlemmer viser videre
til at Hywind Tampen, som skal være i drift i løpet av 2022, blir
verdens største flytende havvindpark. Disse medlemmer har forventninger
til at Hywind Tampen vil bidra til kostnadsreduksjoner i fremtidige
havvindprosjekter. Disse
medlemmer viser også til at utbygging av havvind kan bidra
til elektrifisering av petroleumsinstallasjoner på norsk sokkel,
og vil i den forbindelse vise til at Equinor ønsker å bygge ut en
stor havvindpark i tilknytning til Trollfeltet (Trollvind), som
kan avlaste behovet for kraft fra land betydelig og samtidig styrke
kraftbalansen på Kollsnes.
Disse medlemmer mener det
er viktig at både dette og andre havvindområder bygges ut raskt,
slik at behovet for kraft fra land til petroleumsinstallasjoner minimeres,
og at det tilføres mer kraft til land som bidrar til lavere kraftpriser
og mer tilgjengelig kraft til grønn omstilling i ny og eksisterende
industri, næringslivet og transportsektoren.
Disse medlemmer er tilfreds
med at regjeringen, etter påtrykk fra opposisjonen, har satt et
mål om at det skal lyses ut minst 30 GW havvind innen 2040, men vil
påpeke at det er viktig å komme i gang med å lyse ut nye områder
dersom man skal nå dette målet. Disse medlemmer viser til
at konsesjonsprosessene må effektiviseres, og at det må gjøres et
grundig arbeid for å belyse og minimere miljøkonsekvensene av fremtidige utbygginger.
Det er også avgjørende at eksisterende næringer, som fiskeri, blir
godt ivaretatt i prosessen.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen Solberg identifiserte to områder for utbygging av
havvind, Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord, med et tak på installert
effekt på 4,5 GW. Meld. St. 36 (2020–2021) legger viktige premisser
for satsingen på havvind de neste årene, og det er viktig for den
videre utviklingen at rammevilkårene for havvindsatsingen blir fastsatt
så snart som mulig. Disse
medlemmer mener det også må lyses ut flere områder for havvind,
i et forutsigbart tempo, slik at leverandørindustrien vet hva de
har å forholde seg til når det skal investeres i infrastruktur og
produksjonsanlegg. Disse
medlemmer mener det bør lyses ut 3 GW hvert år fra 2025 for
å oppnå en slik forutsigbarhet.
Disse medlemmer viser til
at europeiske land skal gjennomføre en enorm energitransformasjon
de neste tiårene, og mener Norge kan spille en sentral rolle i dette
arbeidet, gjennom å ta del i både bærekraftige verdikjeder og fossilfri
energiproduksjon. Selv med betydelig energieffektivisering og utbygging
av fornybar energi i Europa vil det være behov for norske energiressurser
også i fremtiden. Hydrogenproduksjon basert på norsk naturgass med
fangst og lagring av CO2 kan
bli en viktig faktor i et Europa som skal redusere utslippene til netto
null, og er et naturlig skritt i videreutviklingen av energiressursene
fra norsk sokkel i et lavutslippssamfunn.
Disse medlemmer viser til
regjeringens Solberg flaggskip innen karbonfangst og -lagring, Langskip
og Northern Lights, og mener disse to satsingene utgjør et fundament
for videreutviklingen av norske energiressurser og muligheten for
å redusere utslipp fra norske og europeiske punktutslipp. Disse medlemmer viser til
at norsk sokkel har et potensial for å lagre 80 mrd. tonn CO2. Britisk sokkel kan lagre
om lag 70 mrd. tonn CO2.
Til sammen representerer disse to soklene en viktig del av løsningen
for lagring av CO2 i Europa. Disse medlemmer viser
til at den første kommersielle kontrakten om CO2-lagring nå er inngått mellom
Yara og Northern Lights, og at det er stor interesse også fra andre aktører.
Disse medlemmer viser til
at gass nå utgjør mer enn halvparten av den norske petroleumseksporten. Gass
vil være viktig for å ivareta energiforsyningen i EU og Storbritannia,
ikke minst som balansekraft i et energisystem som i økende grad
vil være basert på variable fornybare energikilder som sol og vind.
Det vil fremover være et økt behov for import av gass til Europa
på grunn av redusert egenproduksjon innen EU og bortfall av russisk
gass. Norge er med på å dekke det behovet.
Behov for mer kraft og energieffektivisering
Disse medlemmer viser til
de rekordhøye strømprisene i Sør-Norge mot slutten av 2021 og store deler
av 2022 og mener det understreker behovet for å bygge ut mer fornybar
energi i Norge. Høyres mål er at rikelig med ren og rimelig kraft
skal være et konkurransefortrinn for Norge og et gode for norske
husholdninger.
Disse medlemmer mener det
må legges til rette for utbygging av havvind, småkraft, vindparker
på land der det er lokal tilslutning til dette, og oppgradering
av eksisterende vannkraftverk. Det må også vurderes om ny teknologi
gjør det mulig å produsere kraft fra vernede vassdrag der dette
ikke går på bekostning av verneverdiene. Dette er særlig aktuelt
i flomutsatte vassdrag.
Disse medlemmer mener også
at det ligger godt til rette for økt satsing på solenergi i Norge,
og viser til at det er behov for å fjerne en rekke regulatoriske
barrierer for å få utløst dette potensialet.
Disse medlemmer viser også
til vedtakene gjort i Stortinget 18. oktober 2022 ved behandlingen
av Innst. 25 S (2022–2023) om at det må legges til rette for energieffektivisering
i bedrifter, husholdninger og industrien, og at Enova vil være viktig
i dette arbeidet.
Disse medlemmer viser videre
til Stortingets mål om å redusere energibruken med 10 TWh i bygg innen
2030, og registrerer at regjeringens plan for å nå dette målet ble
presentert i statsbudsjettet. Disse medlemmer vil understreke
at denne planen ikke inneholder tiltak som står i forhold til det
målet som er satt.
Rammevilkår for kraftproduksjon
Disse medlemmer mener det
er riktig at kraftprodusentene betaler mer i skatt i lys av de ekstraordinære
kraftprisene. Disse
medlemmer mener imidlertid at rammevilkårene for kraftprodusentene
må gjenspeile at Norge har behov for økt kraftproduksjon og en sterkere
effektbalanse. Regjeringen Solberg la om kraftbeskatningen til en
kontantstrømskatt, for å legge til rette for flere oppgraderinger
og effektivisering av eksisterende vannkraftverk. Etter denne omleggingen varslet
en rekke vannkraftprodusenter at de ville investerer i slike prosjekter
fremover.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen Støres foreslåtte skatteendringer for kraftbransjen
antakelig vil ha betydelige negative konsekvenser for planene om investeringer
i ny effekt- og produksjonskapasitet. Så langt har bransjen varslet
at investeringer for flere titalls mrd. kroner legges på is inntil
videre. Dette er svært uheldig i den situasjonen vi står i nå. Det
er derfor svært viktig at høyprisbidraget fases ut senest innen
utgangen av 2024, slik regjeringen nå har presisert, og at bransjen kan
feste lit til at det ikke videreføres eller gjeninnføres.
Disse medlemmer viser videre
til at det foreslåtte høyprisbidraget vil gi en marginalskatt for
vannkraftverk på 90 pst. når strømprisen overstiger 70 øre/kWh,
men at det også vil påvirke vanndisponeringen i magasinene. Det
innebærer at produsentene får et incentiv til å produsere når prisene
er under 70 øre/kWh fremfor å holde igjen vann til høsten og vinteren
når prisene normalt er høyere enn om sommeren og behovet for både
kraft og effekt er størst.
Disse medlemmer mener mange
av de uheldige virkningene for vannkraftprodusentene kan unngås ved
å endre noe på innretningen av høyprisbidraget. Disse medlemmer mener beregningen
av høyprisbidraget bør ta utgangspunkt i et årsgjennomsnitt av strømprisen
og ikke timespriser eller månedspriser.
Disse medlemmer mener regjeringen
burde ha vurdert alternativer til høyprisbidraget innenfor samme
proveny, for eksempel en modell med midlertidig økt skatt på selskapenes
bunnlinje fremfor et høyprisbidrag som skattlegger topplinjen.
Disse medlemmer vil videre
vise til at advokatfirmaet Selmer mener høyprisbidraget er i strid
med Grunnloven § 97. Disse
medlemmer viser også til at Lovavdelingen i Justisdepartementet
uttrykker tvil om hvorvidt forslaget er i strid med Grunnloven § 97,
og henviser blant annet til at departementet ikke har greid å fremskaffe
nok relevante fakta for vurderingen, og at de har fått kort tid
til å vurdere saken.
Disse medlemmer mener det
er svært uheldig at det kan reises tvil om hvorvidt forslag regjeringen fremmer
for Stortinget, er i tråd med Grunnloven. Disse medlemmer mener det
er regjeringens ansvar å sikre at forslag som fremmes, er lovlige.
Disse medlemmer viser til
at beregninger fra KPMG, basert på reelle tall fra selskapene, dokumenterer
at eksisterende vindkraftverk kan gå konkurs som en følge av regjeringens
forslag til grunnrenteskatt for vindkraft. Disse medlemmer vil påpeke
at konkurser i denne bransjen kan velte inngåtte industrikraftavtaler
på et svært uheldig tidspunkt.
Disse medlemmer viser til
at den foreslåtte grunnrenteskatten ikke er nøytralt innrettet,
ved at man ikke får fradrag for historiske investeringer. Finansieringen
i prosjektene er tilpasset en skatt på 22 pst. De aller fleste av
vindkraftverkene i Norge ligger nord for Dovre og har ikke hatt
superprofitt i 2022. Videre er svært mange av prosjektene tuftet
på langsiktige kraftkjøpsavtaler som av bransjen er antydet å ligge
rundt 30 øre/kWh. Disse
medlemmer viser til at det kun er identifisert grunnrente
på vindkraft i ett enkelt år, og det var i 2021.
Disse medlemmer vil understreke
at vindkraftbransjen må forholde seg til at grunnrenteskatten innføres
fra 1. januar 2023, selv om den ikke har provenyeffekt før i statsbudsjettet
for 2024. Disse
medlemmer mener grunnrenteskatten for vindkraft bør utredes
grundig, herunder hvordan en eventuell grunnrenteskatt skal innrettes
for å virke nøytralt og rettferdig, før Stortinget inviteres til
å ta stilling til om den bør innføres. Mulige konsekvenser for tilgang
på kraft for norsk kraftforedlende industri bør være en del av utredningen. Disse medlemmer mener
regjeringen så raskt som mulig bør varsle at grunnrenteskatt på
vindkraft ikke innføres som planlagt fra 1. januar 2023.
Disse medlemmer vil påpeke
at det synes åpenbart at regjeringen ikke har gjort tilstrekkelige
vurderinger av hvilke konsekvenser de ulike skatteendringene for
kraftbransjen vil ha for investeringer, produksjon, effektbalanse
og forsyningssikkerhet. Disse medlemmer har stilt
en rekke spørsmål til regjeringen om hvilke konsekvenser de ulike
skatteendringene kan ha, uten å få tilfredsstillende svar. Disse medlemmer mener dette
kan tyde på at utredningsinstruksen ikke er fulgt opp tilfredsstillende.
Disse medlemmer vil videre
påpeke at tilbakemeldingene på regjeringens foreslåtte skatteendringer fra
internasjonale investormiljøer er entydige. Norges omdømme som et
forutsigbart sted å investere er svekket, og risikopremien er økt
betydelig.
Strømnett
Disse medlemmer viser til
at det må investeres betydelig i strømnettene i Norge de neste årene
for å sikre at kraften flyter dit det til enhver tid er mest behov
for den. Dette kommer til å koste mye og må finansieres over nettleien.
Disse medlemmer viser til
at nettleien utgjør en betydelig del av husholdningenes energikostnader, og
at det kan være mulig å redusere nettleien betydelig gjennom effektivisering
og ny organisering av nettselskapene. Thema Consulting Group har
i en rapport, skrevet på oppdrag fra NVE (nr. 4/2019), vurdert at
elavgiften kan reduseres med 2,6 mrd. kroner hvis flere nettselskaper
fusjonerer og tar i bruk digitalisering for å effektivisere driften
ytterligere. Disse
medlemmer mener regjeringen må vurdere hvordan det kan legges til
rette for å bidra til å hente ut denne gevinsten og utjevne dagens
store geografiske forskjeller i nettleien.
Disse medlemmer vil understreke
behovet for rask oppfølging av NOU 2022:6 Nett i tide – om utvikling
av strømnettet, der det foreslås en rekke tiltak for å effektivisere
konsesjons- og saksbehandling av nytt nett.
Flom- og skredforebygging
Disse medlemmer mener det
er viktig å ta på alvor den risikoen og belastningen mange mennesker lever
med i flom- og skredutsatte områder. Disse medlemmer viser til
at det er gjort en betydelig innsats for å redusere risikoen for
flom og skred de siste årene, og bevilgningene til dette formålet
har økt hvert år. Samtidig er det viktig å fortsette å prioritere
dette arbeidet i årene fremover.
Forskning og næringsutvikling
Disse medlemmer mener at statlige
midler til forskning og næringsutvikling er avgjørende for å hente ut
potensialet i norske energiressurser, og viser til viktigheten av
forutsigbarhet i Olje- og energidepartementets budsjett på dette
området. Disse
medlemmer viser til at FoU-bevilgningene samlet sett økte
med over 50 pst. fra 2013 til 2021, med særlig vekt på grønne løsninger.
Høyre har i alternativt statsbudsjett bevilget 50 mill. kroner til
forskning og innovasjon for klimavennlig teknologi og energiomstilling.