3.3.2 Høyre
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til regjeringen Solbergs viktige prioriteringer for fiskeri- og havbruksnæringene.
Sjømatnæringen er en av Norges viktigste kyst- og distriktsnæringer.
Den er også blant de viktigste fremtidsnæringene våre og vil skape
lønnsomme arbeidsplasser i alle deler av landet.
Disse medlemmer viser til
at det er få næringer i Norge som vokser mer enn sjømatnæringen,
og potensialet for ytterligere vekst er svært stort. I 2021 ble
det eksportert norsk sjømat for 120 mrd. kroner. Ifølge en nylig
ringvirkningsanalyse innhentet av FHF var de totale sysselsettingseffektene
av sjømatnæringens aktivitet på om lag 106 000 sysselsatte i 2021.
Det ble samme år generert netto verdiskaping for 120 mrd. kroner
i sjømatnæringen, noe som la grunnlag for samlede skatteeffekter
på rundt 34 mrd. kroner.
Disse medlemmer viser til
at som et resultat av behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) («kvotemeldingen»)
ba Stortinget regjeringen Solberg om å komme tilbake til Stortinget
med en fiskal avgift på villfisk tilsvarende om lag 100 mill. kroner
årlig.
Disse medlemmer viser til
den gode inntjeningen i store deler av fiskerinæringen. Sett i sammenheng med
behov for å finne inndekning for andre viktige prioriteringer mener disse medlemmer at
det er rom for å øke avgiften fra 0,42 pst. til 0,67 pst. for 2023. Disse medlemmer viser
til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått et
proveny på avgift for viltlevende marine ressurser til 50 mill.
kroner ekstra i innbetalinger for budsjettåret.
Disse medlemmer mener regjeringens
forslag til grunnrenteskatt på havbruk er for dårlig utredet, og at
det ikke er satt av tilstrekkelig tid til involvering, noe som har
vært et viktig og nødvendig grunnlag ved større endringer av skattesystemet
i Norge. I 2020 la regjeringen Solberg frem forslag om innføring
av produksjonsavgift i havbruksnæringen kombinert med en videreføring
av Havbruksfondet, som resulterte i et bredt forlik på Stortinget. Disse medlemmer mener
regjeringens forslag til ny grunnrenteskatt på havbruk bryter med
grunnleggende spilleregler når det gjelder utforming av nye skatteregimer,
og har en innretning, utforming og et skattenivå som ikke i tilstrekkelig
grad vil sikre næringen utvikling og bærekraftig vekst i fremtiden. Høyre
støtter derfor ikke regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til
at Høyre vil bidra konstruktivt ved behandling av saken, og ser
også at det kan være rom for større bidrag. Disse medlemmer mener en
ny skatteordning må være forutsigbar, kunne står seg over tid og
gi gode rammevilkår for sjømatnæringene, herunder legge til rette
for at næringene kan vokse og utvikle seg i tråd med tidligere vedtatt
mål.
Disse medlemmer viser til
partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått en utsettelse
av innføringen av en ny skatteordning for havbruk. Disse medlemmer viser til
at inntektene fra regjeringens forslag først blir bokført i 2024,
men at forslaget skal tre i kraft 1. januar 2023 før høringsfristen
er ute og før forslaget er lagt frem for Stortinget. Disse medlemmer viser
til at nevnte ordning med produksjonsavgift som ble fastsatt for
to år siden, har fungert godt, men disse medlemmer registrerer
samtidig at næringen selv er klare på at de er forberedt på å bidra
mer.
Disse medlemmer ser med bekymring
på at regjeringens forslag til ny skatteordning har ført til at
kontrakter for flere titalls milliarder kroner har blitt nedskalert,
lagt på is eller kansellert. Bruken av normpris som har ført til
bortfall av fastpriskontrakter, er et av flere eksempler på utfordringene
med forslaget.