Komiteens merknader
Komiteen viser til at Norges
deltakelse i ESAs programmer og Norges øvrige internasjonale avtaler
om romvirksomhet bidrar til teknologisk utvikling i norsk industri,
ivaretakelse av norske brukerinteresser, utvikling av nasjonal kompetanse
og etablering av romrelatert infrastruktur.
Komiteen viser til at Norges
gjenstående forpliktelser i inneværende programperiode er forventet
å utgjøre 128,7 mill. euro ved utgangen av 2022.
Komiteen merker seg at regjeringen
i tillegg foreslår å inngå nye forpliktelser på inntil 45 mill.
euro på ministerrådsmøtet i ESA i november 2022 for programperioden
2023–2030, jf. omtale nedenfor. Samlet ramme for nye tilsagn og
gammelt ansvar vil da utgjøre 173,7 mill. euro.
Komiteen merker seg at regjeringen
foreslår en innbetaling for 2023 på 45,3 mill. euro i gjenstående
forpliktelser og 2,5 mill. euro i nye forpliktelser, totalt 47,8 mill.
euro for 2023. Etter innbetalingen for 2023 vil rammen for nye tilsagn
og gammelt ansvar reduseres fra 173,7 til 125,9 mill. euro.
Komiteen viser til at forslag
om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.8 Oversikt over fraksjonenes forslag
til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Oversikt over
budsjettkapitler og poster i rammeområde 9.
Komiteen er glad for at en
samlet næringskomité har stilt seg bak forslaget, jf. Innst. 46
S (2022–2023), og at regjeringens forslag om å redusere innbetalingene
til ESAs frivillige romprogrammer ikke blir vedtatt.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at det i budsjettforliket er foreslått å videreføre støtte
til European Space Agency for programperioden 2023–2030, og at bevilgningen
for 2023 økes med 30 mill. kroner, og flertallet foreslår derfor
at kap. 922 post 71 økes med 30 mill. kroner sammenlignet med regjeringens
forslag.
Komiteen viser
til at forslag til tilsagnsfullmakt V nr. 2 foreslås endret sammenlignet
med forslaget i Prop. 1 S (2022–2023). Den foreslåtte endringen
er en oppfølgning av stortingsvedtak nr. 53 (2022–2023), jf. Innst. 46
S (2022–2023).
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener
hovedformålet med norsk offentlig satsing på romvirksomhet er at
det skal være et verktøy for norske interesser. Det skal fremme
lønnsomme bedrifter, vekst og sysselsetting og dekke viktige samfunns-
og brukerbehov samtidig som det sørger for tilfredsstillende sikring
av samfunnsviktig rominfrastruktur. I tillegg er aktiviteten viktig
for å sikre norske utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske interesser
i både romvirksomhet og det ytre rom.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av å videreutvikle de norske kompetansemiljøene og forbedre
tilgangen på viktig rominfrastruktur, spesielt innenfor navigasjon
og kommunikasjon. Det var hovedårsaken til at Norge ble med i Den
europeiske romorganisasjon (ESA) i 1987. Siden har Norge brukt ESA
til å utvikle og skaffe viktige tjenester, ikke bare innen kommunikasjon
og navigasjon, men også innen jordobservasjon. Samarbeidet i ESA
har også gitt norske forskningsmiljøer innpass i store, flernasjonale
forsknings- og utviklingsprosjekter, og norske bedrifter har fått
store og viktige kontrakter som har vært en avgjørende faktor for
å bygge opp den spisskompetansen Norge har på en rekke områder.
Norsk romteknologi og forskning er bygget på ESA-deltagelsen.
Disse medlemmer viser til
at Norges innbetalinger til ESAs industrirettede frivillige programmer
følger av flerårige forpliktelser Norge har inngått i forbindelse
med ESAs ministerrådsmøter. På ministerrådsmøtet i 2019 inngikk
Norge forpliktelser for totalt 161 mill. euro for perioden 2020–2028.
Størrelsen på Norges årlige innbetalinger følger fremdriften i programmene.
Disse medlemmer minner om
at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S (2022–2023) varslet at
de på ministerrådsmøtet i november ville kutte kraftig i Norges
frivillige bidrag til ESA fra 2024, slik at etter innbetalingen
for 2023 ville rammen for nye tilsagn og gammelt ansvar reduseres
fra 173,7 mill. euro til 125,9 mill. euro.
Disse medlemmer viser til
høringsinnspillet fra Norsk industriforum for romvirksomhet (NIFRO),
som er tydelig på at en nedtrapping av kontingenten vil medføre
stagnasjon og på lengre sikt en nedbygging av norsk romindustri.
NIFRO mener dette er meget alvorlig for norsk kompetanse og evne
til å utnytte romteknologi for nasjonale formål – noe som blir stadig
viktigere, ikke minst for å opprettholde nasjonal kontroll over
overvåking og ressurser i norske områder. Disse medlemmer viser til
at representanter fra opposisjonspartiene Høyre, Fremskrittspartiet,
Venstre og Miljøpartiet De Grønne sammen i november 2022 fremmet
et representantforslag, Representantforslag 36 S (2022–2023), om
å opprettholde Norges innbetalinger til Den europeiske romorganisasjonens
(ESA) frivillige programmer på dagens nivå, og at dette forslaget
fikk flertall i Stortinget.
Disse medlemmer viser til
skriftlig spørsmål nr. 15:264 (2022–2023), hvor representanten Lene
Westgaard-Halle fra Høyre ba om oversikt over kostnaden ved å opprettholde
støtten til ESA på samme nivå, per år, fra 2023 til 2027. Regjeringen
valgte å ikke dele denne oversikten med spørsmålsstiller og derigjennom
Stortinget. Disse
medlemmer viser til at næringskomiteens leder etterspurte
tilsvarende oversikt en uke senere i forbindelse med behandlingen
av opposisjonens representantforslag i komiteen, dette fordi det
hadde blitt antydet at dette likevel fikk budsjettkonsekvenser for 2023,
til tross for at dette verken var satt opp i regjeringens forslag
til budsjett eller ble informert om på spørsmål, fra Høyre. Da komiteen
stilte samme spørsmål mottok komiteen en oversikt, i form av en
tabell, som viste fordeling per år. Denne viste at regjeringen mener det
behøves en økning på 30 mill. kroner i 2023 for å opprettholde støtten
til ESA på samme nivå.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor
det ble foreslått å øke post 71 med 30 mill. kroner for 2023.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener
det er utfordrende at regjeringen ikke deler nødvendig informasjon
om en sak når stortingsrepresentanter ber spesifikt om denne informasjonen. Disse medlemmer minner
om at regjeringens opplysningsplikt er hjemlet i Grunnloven § 82, hvor
det heter:
«Regjeringen skal
meddele Stortinget alle de opplysninger som er nødvendige for behandlingen
av de saker den fremlegger.»
Disse medlemmer vil minne
om at regjeringen må sørge for at saker de fremlegger for Stortinget,
er så godt opplyste at Stortinget kan foreta en forsvarlig vurdering. Disse medlemmer stiller
spørsmål ved statsrådens håndtering av denne saken og mangelen på informasjon
som er avgjørende for å gjøre nødvendige vurderinger, selv på konkret
spørsmål fra opposisjonen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
vil vise til at det gjennom budsjettforhandlingene og budsjettforliket
mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti ble funnet
rom for å prioritere fornyet deltakelse i ESAs frivillige programmer
for perioden 2023–2030 på samme nivå som for prosjektperioden 2020–2028,
og at en enighet om dette kom til før ministermøtet 22. november
2022. Flertallet mener
det er viktig at norsk romfartsindustri kan søke om prosjektmidler
også i den nye utlysningen av de frivillige industrirettede programmene.
Flertallet vil vise til at
initiativet fra representantene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
og Miljøpartiet de Grønne som fremmet Representantforslag 36 S (2022–2023),
var viktig for at et samlet storting kunne stille seg bak en forsterket
forpliktelse i den nye perioden. Videre vil flertallet vise til at departementet
i etterkant av at representantforslaget ble fremmet, utarbeidet
et forslag til hvordan en eventuell økt forpliktelse i den nye programperioden
anslagsvis ville kunne spre seg utover periodens åtte år.
Flertallet vil likevel understreke
at anslagene for årlige utbetalinger i de frivillige programmene
i ESA er svært usikre. Flertallet vil vise til at
statsråden, i sitt svar på spørsmål nr. 15:532 (2022–2023) fra representanten
Lene Westgaard-Halle fra Høyre, svarer at usikkerheten i departementets
anslag blant annet kommer av at de årlige overføringene fra ESA
følger fremdriften i de forskjellige prosjektene, og videre at den
årlige utbetalingen for hvert år i programperioden er noe regjeringen
vil komme tilbake til i hvert separate statsbudsjett for de resterende
7 årene av perioden. Flertallet vil vise
til at Norges forpliktelse for denne perioden med frivillige industrirettede
programmer er 161 mill. euro, som utbetales årlig på bakgrunn av
fremgang i prosjektene som tildeles støtte i programrunden.
Flertallet mener på denne
bakgrunn at regjeringen gjennom prosessen har delt informasjon som
har vært tilgjengelig, slik at Stortinget kunne ta stilling til forslagene
som ble fremmet av representanter fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Venstre og Miljøpartiet de Grønne i Dokument 8:36 (2022–2023).
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne er
sterkt kritiske til regjeringens forslag om å kutte i innbetalingene
til ESAs frivillige romprogrammer. Disse medlemmer viser til
Dokument 8:36 S (2022–2023), der disse medlemmer sammen med
representanter fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre foreslo
å opprettholde innbetalingene til ESAs frivillige programmer på
dagens nivå, dvs. minimum 161 mill. euro i nye forpliktelser for
programperioden frem til 2030.