Samferdselsdepartementet
foreslår i proposisjonen en ny § 29 b om behandling av personopplysninger
i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy
(yrkestransportloven).
Bestemmelsens første
ledd gir en generell adgang for offentlige myndigheter og juridiske
personer til å behandle personopplysninger i yrkestransportloven.
I tillegg foreslås en særskilt hjemmel i annet ledd som er ment
å dekke behovet for behandling av personopplysninger ved billettering
på ferje. Videre foreslås det å innta en forskriftshjemmel i tredje
ledd for at departementet skal kunne gi nærmere forskrift om behandling
av personopplysninger på yrkestransportlovens område.
Det overordnede formålet
med forslaget er å klargjøre at offentlige myndigheter og andre
aktører som er tildelt oppgaver i eller i medhold av yrkestransportloven,
kan behandle personopplysninger. Behovet for en klargjøring av hjemmelsgrunnlaget
for behandling av personopplysninger på yrkestransportlovens område generelt,
er blitt tydeliggjort i forbindelse med gjennomføringen av Europaparlaments-
og rådsforordningene (EU) 2020/1054 om endringer i reglene om kjøre- og
hviletid og fartsskriver og 2020/1055 om endringer i reglene for
yrkes- og markedsadgang i vegtransport mv. i norsk rett, samt at
det i forbindelse med forslag til ny kontrollhjemmel i yrkestransportloven
§ 38 er behov for å regulere behandlingen av personopplysninger. Forordningene
er en del av EUs mobilitetspakke del 1 som er lagt frem i Prop.
105 LS (2021–2022) og som behandles i den forbindelse.
Det er i dag ikke
en uttrykkelig hjemmel for behandling av personopplysninger i yrkestransportloven. Løyvemyndighetenes
behandlingsgrunnlag er knyttet til utførelse av oppgaver av allmenn
interesse jf. Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/679
av 27. april 2016 om vern av fysiske personer i forbindelse med
behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger
samt om oppheving av direktiv 95/46/EF (personvernforordningen)
artikkel 6 nr. 1 bokstav e). Imidlertid har rettsutviklingen de
senere årene medført et behov for en generell hjemmel for behandling
av personopplysninger.
Som følge av endringene
i EUs mobilitetspakke forventes økt kontrollvirksomhet og samhandling
mellom kontrollmyndighetene i medlemslandene. I tillegg utvides
bruksområdet til fartsskriveren til å omfatte kontroll med yrkestransportregelverket.
Dette medfører et behov for å kunne behandle personopplysninger
i forbindelse med bruk av fartsskriveren. Etter departementets vurdering
bør det foreligge uttrykkelig lovhjemmel for slik behandling.
Det foreslås derfor
i proposisjonen å innta en ny bestemmelse om behandling av personopplysninger
i yrkestransportloven. Bestemmelsen er generell og skal i utgangspunktet
omfatte all behandling av personopplysninger etter yrkestransportloven
med tilhørende forskrifter.
Videre er det et
særskilt behov for å regulere behandling av personopplysninger,
herunder løyvemyndighetenes behandling av personopplysninger, ved elektronisk
billettering på ferje. Behovet for en slik bestemmelse har sammenheng
med bruk av AutoPASS og AutoPASS-ferjekort på en rekke ferjesamband
i Norge. Det er i dag en midlertidig regulering av billettering
på ferje, jf. midlertidig lov 26. mai 2020 nr. 55 om billettering
på ferje som følge av utbrudd av covid-19, som gjelder frem til
1. juli 2022.
Utover denne midlertidige
reguleringen er det i liten grad gitt bestemmelser om behandling
av personopplysninger for billettering på ferje, i yrkestransportregelverket.
Det forhold at behandling av personopplysninger på ferjeområdet
ikke er direkte regulert i lov, står i kontrast til bompengeområdet,
der behandlingsgrunnlaget fremgår av lov 21. juni 1963 nr. 23 om
vegar (veglova) § 27 femte ledd. Departementet vurderer at ferjeselskapenes
behandlingsgrunnlag i dag er forankret i at ferjeselskapene kan
anses å behandle personopplysninger i forbindelse med utførelsen
av en oppgave av allmenn interesse, jf. personvernforordningens
artikkel 6 nr. 1 bokstav e) samt nærmere supplerende rettsgrunnlag
i og med midlertidig lov om billettering på ferje.
Ettersom behandlingen
av personopplysninger på området for billettering på ferje er omfattende
og vanskelig å unngå for den enkelte registrerte, fremkommer det
i proposisjonen at det er departementets vurdering at hjemmelsgrunnlaget
også i fremtiden bør fremgå klart av lovteksten. Dette vurderes
å være i tråd med vurderingene i Kongelig resolusjon 3. april 2020
om fastsettelse av midlertidig forskrift om billettering på ferje, Prop.
114 L (2019–2020), Prop. 29 L (2020–2021), samt Prop. 37 L (2021–2022).
Det er derfor et særlig behov for et klarere hjemmelsgrunnlag i
yrkestransportloven for behandling av personopplysninger på ferjeområdet,
jf. forslaget til ny § 29 b annet ledd.
Forslaget til ny
§ 29 b annet ledd legger til rette for at ferjeselskapene kan gjennomføre
elektronisk billettering uten at den reisende kan gjøre opp kontant.
Ferjeselskapene vil likevel ikke bli pålagt å avvikle kontant betaling
som oppgjørsmetode. Departementet vurderer i proposisjonen at det
kun er kontant oppgjør som kan sikre fullstendig anonym ferdsel
på ferje. Sammenholdt med tilsvarende ordning ved passeringer i
bomstasjoner på vei vurderer departementet at inngrepet i den enkeltes
rettigheter og friheter er forholdsmessig og begrenset, særlig sett
hen til at ferjetransport på samme måte som betaling for bompasseringer
regnes som et tjenestetilbud. Videre vises det i proposisjonen til
at bokføringsregelverket – som også gjelder ved billettering av
kjøretøy på ferje – innebærer at det for bompasseringer ikke har
vært mulig å opprettholde et tilbud om sporfrie avtaler.
I tillegg foreslås
det i proposisjonen enkelte rettinger av feil i lovtekst. Dette
gjelder yrkestransportloven §§ 7, 11 a, og 23.
Det vises for øvrig
til proposisjonen for nærmere omtale av forslagene.