2.4.2 Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til orientering.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, viser til at bankene bistår kunder ved utstedelse
av rentepapirer og handler aktivt på vegne av seg selv og kunder. Flertallet understreker
at man ikke har noen garanti for at bankene i fremtiden ikke vil
ta større risiko i verdipapirer eller derivater. I så fall kan en
samordning av verdipapirvirksomhet og tradisjonell bankvirksomhet
være uheldig for finansiell stabilitet. Et knapt mindretall i Finanskriseutvalget,
bestående av Randi Flesland, Jon M. Hippe, Thore Johnsen, Tore Lindholt,
Stein Reegård, Bent Sofus Tranøy og Karen Helene Ulltveit-Moe, anbefalte
at bankenes adgang til å ta risiko gjennom annen aktivitet enn kjernevirksomheten
bør avgrenses ytterligere ut over det som i dag er nedfelt i norsk
bank- og konsernlovgivning.
Flertallet viser til at erfaringer
fra finanskrisen i 2008 tilsier at utenlandske banker i stor grad
velger å trekke seg ut fra fremmedmarkeder i en krisesituasjon. Det
er derfor viktig at en tilstrekkelig stor andel av det innenlandske
bankmarkedet betjenes av banker hjemmehørende i Norge. I motsatt
tilfelle kan konsekvensene av f.eks. en global finanskrise bli svært
mye mer alvorlige for Norge enn de ellers ville ha blitt.
Flertallet viser til at det
ikke er noen kvantitativ begrensning på hva banker kan holde av
risikable, private rentepapirer eller derivater.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem tiltak for å redusere den systemiske
risikoen forbundet med bankfinansiering gjennom obligasjoner med
fortrinnsrett (OMF), den underliggende avhengigheten av utviklingen
i boligmarkedet samt krysseierskap til OMF i banksektoren.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag som ytterligere reduserer bankenes
adgang til å ta risiko utenfor kjernevirksomheten.»
«Stortinget
ber regjeringen sette ned et utvalg som skal vurdere hvordan man
kan øke markedsandelene til banker og finansinstitusjoner hjemmehørende
i Norge, og komme tilbake til Stortinget i Finansmarkedsmeldingen
2023.»
Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Miljøpartiet de Grønne stemte for dette forslaget i forbindelse
med Finansmarkedsmeldingen 2021.
Disse medlemmer ønsker å begrense
spekulative kapitalstrømmer både mellom og innad i land og fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen ta initiativ til et internasjonalt samarbeid om
skattlegging av valutatransaksjoner og finansielle transaksjoner
med verdipapirer.»
Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Miljøpartiet de Grønne stemte for dette forslaget i forbindelse
med Finansmarkedsmeldingen 2021.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er enige i at bankenes adgang
til å ta risiko utenfor kjernevirksomheten bør begrenses.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser
til at de fleste norske banker har rentepapirer, som blant annet
fungerer som likviditetsbuffere. En stor del av norske bankers tap
under finanskrisen kom fra rentepapirer som falt i verdi. En bank
som DNB har også en betydelig derivatportefølje. Norske regler er altså
ikke til hinder for at en bank kan ha en utstrakt verdipapirvirksomhet.
Større norske banker driver også virksomhet som likner på investeringsbankvirksomhet.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at bankene
under koronapandemien fikk en rekke gunstige vilkår som gjorde det
mulig for dem å øke sine utlån: Den motsykliske kapitalbufferen
ble satt ned, styringsrenten ble satt til null, og Stortinget opprettet
en lånegarantiordning for lån til bedrifter der staten tar 90 pst.
av tapene. Lånegarantiordningen har blitt forlenget ut juni 2022, mens
den motsykliske kapitalbufferen først vil være tilbake på 2,5 pst.
fra mars 2023.
Disse medlemmer vil peke på
at mange levedyktige bedrifter med store likviditetsproblemer, for
eksempel i utelivsbransjen, ikke fikk lån gjennom lånegarantiordningen. Disse medlemmer er
derfor bekymret for at ordningen ikke i tilstrekkelig grad virket etter
hensikten, samtidig som bankene nøt store økonomiske fordeler av
krisepolitikken. Disse
medlemmer mener at en større bruk av offentlige finansinstitusjoner
kunne sørget for at flere levedyktige bedrifter fikk støtte, uten
at man hadde trengt å subsidiere profittsøkende private banker.
I en eventuell fremtidig krise av lignende art bør Norge ha en finansiell
beredskap i de offentlige finansinstitusjonene til å yte kreditt
og også til å sørge for betydelig raskere utbetaling til dagpengemottakere
og andre stønadsmottakere.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen evaluere effekten av krisetiltakene rettet mot bankene
i forbindelse med koronapandemien og kartlegge hvor mye av bankenes fortjeneste
i 2020, 2021 og 2022 som kan tilskrives krisetiltakene.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at Norge har beredskap i offentlige finansinstitusjoner
til å umiddelbart yte kreditt til næringslivet i en akutt økonomisk krise.»
Disse medlemmer viser
til at bankenes utlån i hovedsak går til eiendom. Ifølge Norges
Banks rapport «Det norske finansielle systemet 2021» går rundt 60
pst. av bankenes utlån til bolig og næringseiendom, og drøyt én
pst. til industri. Disse
medlemmer viser til at en hovedårsak til at kreditten allokeres
slik, er at å gi lån med pant i fast eiendom er det som er bedriftsøkonomisk
mest lønnsomt for de private bankene. Det er likevel langt fra samfunnsøkonomisk
optimalt. Det bidrar til problemene med høy gjeld, høye boligpriser og
finansiell ustabilitet – en slags «økonomisk forurensning». Disse medlemmer peker
på at ny kreditt er ny kjøpekraft i økonomien, som i betydelig større
grad bør kanaliseres i retning av nye, grønne næringsprosjekter. Disse medlemmer mener
dette problemet må belyses og kartlegges, slik at vi kan få et kredittvesen som
i størst mulig grad støtter opp under samfunnets økonomiske mål.
Disse medlemmer peker på at
obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) står for om lag halvparten
av bankenes markedsfinansiering. Dette innebærer at utviklingen
i boligmarkedet er en risikofaktor for bankenes finansieringsmuligheter
i OMF-markedet. Disse medlemmer er
bekymret for at høy boligprisvekst over tid, sammen med historisk
høy gjeldsgrad i husholdningene og økonomisk usikkerhet på grunn
av dyrtid og krigen i Ukraina, utgjør en risiko for finansiell stabilitet. Disse medlemmer viser
til at det i meldingen påpekes at fremveksten av OMF innebærer nye
sårbarheter, fordi utviklingen i boligmarkedet er en risikofaktor
for bankenes finansieringsmuligheter samt på grunn av krysseierskap
der bankene eier hverandres OMF, noe som gir systemisk sårbarhet
dersom flere banker vil selge OMF samtidig, og mulige forsterkede
virkninger gjennom tilbakeslag i boligmarkedet. Disse medlemmer viser til
at flertallet på Stortinget likevel vedtok en lettelse i reglene
for OMF senest i forbindelse med behandlingen av Prop. 42 LS (2021–2022)
i februar 2022.