Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Sverre Myrli og Solveig
Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene
Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, lederen Willfred
Nordlund og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad
og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir
Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens
Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser
til Prop. 104 S (2021–2022) Endringer i statsbudsjettet 2022 under
Landbruks- og matdepartementet (Reindriftsavtalen 2022/2023). Komiteen viser
til Reindriftsavtalen 2022/2023, inngått mellom staten og Norske
Reindriftsamers Landsforbund (NRL) 10. februar 2022, som er vedlagt proposisjonen.
Proposisjonen gir oversikt over grunnlaget for reindriftsavtalen,
inneværende avtale, forhandlingene og innholdet i Reindriftsavtalen
2022/2023. Proposisjonen gjør rede for utviklingen i reindriften,
og noen sentrale politikkområder knyttet til reindrift.
Komiteen viser til at reindriftsavtalen
ved siden av reindriftsloven er den viktigste redskapen for å følge opp
målene og retningslinjene i reindriftspolitikken. Komiteen viser for øvrig til
Meld. St. 32 (2016–2017) Reindrift. Lang tradisjon – unike muligheter.
Denne stortingsmeldingen om reindriftspolitikken var den første
meldingen om reindrift på 25 år.
Komiteen merker seg at det
er enighet mellom partene. Avtalepartenes hovedprioriteringer i
Reindriftsavtalen 2022/2023 er direkte tilskudd, ivaretakelse av reindriftens
arealer, klimatilpasning og beredskap, rekruttering og infrastrukturtiltak.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at klimaendringene medfører
både endringer i driftsmønsteret og uforutsette hendelser for reindriften,
og viser til at avtalepartene derfor er enige om en betydelig økning
av distriktstilskuddet for å legge til rette for felles investeringer
i utstyr som kan bidra til klimatilpasning.
Komiteen merker
seg at det i 2021 var et mindreforbruk på totalt 7,5 mill. kroner.
Partene er enige om hvordan mindreforbruket skal disponeres, under
forutsetning av at mindreforbruket i 2021 blir godkjent overført
til 2022. Partene er enige om at 3,0 mill. kroner benyttes til å
dekke et anslått merforbruk på de direkte tilskuddene. 4,5 mill.
kroner overføres utviklingsfond. Av utviklingsfondets midler er
partene enige om å tilføre 3,2 mill. kroner til kriseberedskapsfondet,
0,8 mill. kroner settes av til et prosjekt mot hets og rasisme,
og 0,5 mill. kroner til et saksbehandlingssystem for Norske Reindriftsamers
Landsforbund.
Komiteen merker seg videre
at partene er enige om flere tiltak for styrke reindriftsnæringens
arbeid med ivaretakelse av reindriftens arealer.
Komiteen viser til at reindriften
er en arealavhengig næring, og tilgang på nødvendige arealer er
en sentral forutsetning for at næringen oppnår målet om økt produksjon
og lønnsomhet.
Komiteen merker seg at i Reindriftsavtalen
2022/2023 ble avtalepartene enige om å øke distriktstilskuddet,
blant annet for at distriktene skal kunne oppdatere distriktsplaner.
I tillegg åpnes det for å gi tilskudd fra Reindriftens utviklingsfond
til de distriktene som ikke har distriktsplaner i dag.
Komiteen viser til at det er
etablert et treårig pilotprosjekt for å etablere en helsetjeneste
for rein, og ansvaret for dette prosjektet er lagt til Veterinærinstituttet.
Videre viser komiteen til
at det er opprettet et treårig pilotprosjekt for en rådgivningstjeneste
i arealsaker for å styrke næringens kompetanse i arealsaker og gi
bistand til reinbeitedistriktene. Norske Reindriftsamers Landsforbund
har ansvaret for prosjektet. Avtalen viderefører prioriteringen
av de som har reindrift som hovedvirksomhet. De direkte tilskuddene
til reindriften er videreført med enkelte endringer.
Komiteen merker seg at det
er behov for å prioritere tiltak for å ivareta norske reineiere
og reindriftsutøvere som ikke kan bruke sine beiteområder i Sverige.
Tiltakene inkluderer blant annet en økning i satsen for fôring,
samt etablering av ordninger for juridisk bistand og kartlegging
av historisk beitebruk i Sverige.
Komiteen viser til at vinteren
2022 ble det erklært beitekrise i store områder i Nordland og Troms
og Finnmark. 28. januar 2022 ble det avholdt møte mellom avtalepartene
om beitekrisen. Avtalepartene ble enige om at innkjøp av fôr og
uttransport av fôr skulle prioriteres, og om endringer i forskrift
om ekstraordinært tilskudd til kriseberedskap.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at reindriftsavtalen viderefører arbeidet for å utvikle reindriftsnæringen
som en rasjonell, markedsorientert næring som er bærekraftig i et
langsiktig perspektiv, og påpeker videre viktigheten av at økologisk,
økonomisk og kulturell bærekraft er likestilt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser videre til at det er viktig
å sikre et stabilt reintall i samsvar med beiteressursene. Dersom
faktisk reintall overstiger reintallet som er fastsatt i bruksreglene,
skal det overskytende antall rein reduseres. I dag er det meste
av beitekapasiteten utnyttet maksimalt.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Rødt vil vise til høringsinnspill
fra Norske Reindriftsamers Landsforbund om unntak fra veibruksavgifta. Disse medlemmer viser
til at reindriftas driftskjøretøy, i likhet med driftskjøretøy i landbruket,
i liten grad benytter vei. Det bør derfor utredes hvorvidt reindrifta,
i likhet med jordbruket, skal ha tilgang på avgiftsfritt drivstoff
og gis fritak fra veidriftsavgifta.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innføre fritak fra veibruksavgiften for driftskjøretøy
i reindrifta.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet merker seg at staten ved Landbruks-
og matdepartementet og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL)
har blitt enige om Reindriftsavtalen 2022/2023. Avtalen har en ramme
på 180 mill. kroner, det er en økning på 15,5 mill. kroner sammenlignet
med inneværende avtale.
Disse medlemmer vil påpeke
at reindriftsavtalens ramme har økt betydelig de siste fire årene,
fra 123,1 mill. kroner for 2018/2019, til 136,1 mill. kroner for
2019/2020, til 149,5 mill. kroner for 2020/2021, til 164,5 mill.
kroner for 2021/2022, og nå økes rammen til 180 mill. kroner i reindriftsavtalen
for 2022/2023. Totalt er reindriftsavtalens ramme økt med 56,9 mill.
kroner de siste fire årene.
Disse medlemmer merker seg
at hovedprioriteringene i Reindriftsavtalen 2022/2023 er direkte
tilskudd, ivaretakelse av reindriftens arealer, klimatilpasning
og beredskap i reindriften, rekruttering og infrastrukturtiltak.
Disse medlemmer viser til rapporten
«Totalregnskap for reindriftsnæringen – regnskap 2020 og budsjett
2021» hvor det fremgår at sum inntekter for reindriften i 2020 var
på 387,8 mill. kroner, fordelt på «Produksjonsbaserte inntekter»
på 154,1 mill. kroner (39,8 pst.), «Statstilskudd» på 130,9 mill.
kroner (33,7 pst.) og «Erstatninger» på 102,8 mill. kroner (26,5
pst.). Disse medlemmer viser
videre til samme rapport hvor det fremgår at det i 2020 var 930
årsverk innenfor reindriften. Det var samme år 558 siidaandeler,
antall årsverk for reindrift i reinlagene (23 i 2020) er lagt til
antall siidaandeler (535) i samisk reindrift. Antall årsverk og
siidaandeler har vært relativt stabilt de siste fire årene.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at reindriftsavtalen viderefører arbeidet for å utvikle reindriftsnæringen
som en rasjonell, markedsorientert næring som er bærekraftig i et
langsiktig perspektiv, og påpeker videre viktigheten av at økologisk,
økonomisk og kulturell bærekraft er likestilt. Disse medlemmer mener tilskuddsordningene
som styrker økt produksjon og omsetning, skal prioriteres, og at
det skal legges til rette for de reineierne som har reindrift som hovednæring.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen endre tilskuddsordningene for reindrift slik at
de i større grad stimulerer til økt produksjon, og benytte tilskuddsordningene
aktivt for å favorisere reineiere som har reindrift som hovednæring.»
Disse medlemmer viser
til at reindriften er en arealavhengig næring, og tilgang på nødvendige
arealer er en sentral forutsetning for at næringen oppnår målet om
økt produksjon og lønnsomhet. Disse medlemmer vil imidlertid
påpeke at reintallet i Finnmark fra 1970 og frem til i dag er doblet,
og det er om lag 150 000 rein, og i perioder frem til 2015 betydelig
høyere. I samme periode er betydelig beitemark frigitt ved at jordbruk
er lagt ned og jordbruksareal er redusert fra 109 000 dekar til
91 000 dekar. Samtidig er antall sauebruk i Finnmark redusert fra
2 126 jordbruksbedrifter med sau i 1970 til 129 jordbruksbedrifter
med sau i 2019, slik at det også er mindre press på utmarksbeiter.
Disse medlemmer vil påpeke
at et reintall som er tilpasset beitegrunnlaget, er avgjørende for
å nå målet om en bærekraftig reindrift. Etter at reindriftsloven
av 2007 trådte i kraft, er det gjennomført reduksjonsprosesser i
Finnmark. Innrapporterte reintall per 1. april 2015 viste at siidaandelene
i all hovedsak hadde fulgt opp gitte reduksjonsvedtak. I dag er
det meste av beitekapasiteten utnyttet maksimalt, og med de siste
års gjentatte beitekriser må det gjøres nye vurderinger om hvorvidt
reintallet er i samsvar med beiteressursene.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen igangsette en helhetlig revidering av reindriftsloven.»
«Stortinget
ber regjeringen gjøre nye vurderinger og redusere øvre reintall
slik at det i større grad samsvarer med beiteressursene.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne vil
vise til at Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL)
29. oktober 2018 satte ned sitt Reindriftsrettsutvalg. Lovutvalget
skal vurdere behovet for endringer i dagens reindriftslov. Utvalget
skal særlig vurdere i hvilken grad dagens reindriftslov er i overensstemmelse
med folkeretten, avklare forskjellen på privatrettslig styring og
offentlig rettsforvaltning, vurdere lovbestemmelsene om fastsetting
av reintall, og foreslå mulige endringer i reindriftsloven.
Disse medlemmer mener det vil
være svært uheldig om Stortinget og regjeringen setter i gang en helhetlig
revidering av reindriftsloven før Reindriftsrettsutvalget har kommet
med sin innstilling. Dette vil være å overkjøre Sametinget, og kan
ses som et brudd på Norges folkerettslige forpliktelser til å ivareta
samisk selvstyre.
Disse medlemmer vil vise til
høringsinnspill fra Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hvor
bekymringen om reindriftens arealsituasjon tas opp.
Komiteens medlemmer
fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne vil vise til at påvirkning
fra klimaendringer samt den suksessive nedbyggingen av reindriftens
arealer fører til økonomisk og psykisk påkjenning for mange reindriftssamer.
Disse medlemmer viser til Fosen-saken
(HR-2021-1975-2) hvor Høyesterett la til grunn at reindriften er
en «… form for vernet kulturutøvelse, og samtidig en måte å livnære
seg på», og at det vil foreligge et brudd på artikkel 27 i FNs konvensjon
om sivile og politiske rettigheter (SP27) «… hvis en reduksjon av
beitearealet fratar reineierne muligheten til å fortsette med noe
som naturlig kan karakteriseres som næringsvirksomhet». I dette
ligger en klar forpliktelse for statlige myndigheter til å ivareta
reindriften som en kulturbasert næring gjennom å sikre beitearealene.
Komiteens medlem
fra Rødt vil vise til at det siden Høyesteretts dom i Fosen-saken
forelå 11. oktober 2021, ikke har skjedd noe for å sikre reindrifta
på Fosen tilgang til deres beitearealer på Storheia og Roan, selv
etter at Høyesterett har kjent utbygginga som folkerettsstridig
og ugyldig. Dette medlem vil
vise til at NRL i sine krav til reindriftsavtalen etterlyste en
skisse som synliggjør hvordan regjeringen vil sikre den tradisjonelle
reindrifta på Fosen i samme omfang som før arbeidet med etableringen
av vindkraftanlegget på Roan og Storheia begynte. Dette medlem registrerer at
en slik plan ikke er blitt lagt frem.
Dette medlem forventer at Fosen-dommen
snarest mulig følges opp med tiltak, og at arbeidet for å ta ned
de ulovlig oppsatte vindturbinene på Storheia og Roan snarest settes
i gang.
Dette medlem vil vise til at
det også på Øyfjellet i Nordland pågår en konflikt mellom Jillen
Njaarke reinbeitedistrikt og vindkraftutbygger Øyfjellet Wind, som
resultat av forhåndstiltredelse uten at utbyggingen er rettslig
avklart.
Videre vil dette medlem vise
til Norges Institusjon for menneskerettigheter sin årsmelding for
2021, hvor NIM foreslår for Stortinget å be regjeringen:
-
tydeliggjøre, gjennom
lovgivning eller andre reguleringer, de relevante vurderingstemaene
etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel
27 for å bidra til gode menneskerettslige vurderinger i forvaltningen
-
vurdere om man bør
tillate utbygging i reinbeiteområder før gyldigheten av en tillatelse
er rettslig avklart.»
Dette medlem viser til at
NIMs årsmelding behandles i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité før
sommeren, og forventer at det kommer signaler fra Stortinget om
å tydeliggjøre betydningen av SP 27, særlig i saker om igangsetting
av utbyggingsprosjekter i reindriftsområder før endelig rettslig
avklaring foreligger.
Dette medlem viser til at
reindrifta, på samme måte som jordbruket og næringslivet for øvrig,
har vært rammet av unormalt høye drivstoffpriser denne vinteren.
De høye drivstoffprisene kommer på toppen av en beitekrise i Troms
og Finnmark, og Nordland, hvor værmessige forhold har ført til stor
arbeidsbelastning og økonomisk belastning for reindriftsutøverne. Dette medlem viser
til høringsinnspill fra NRL og uttalelsene fra Sametinget av 15. mai
2022, hvor det kreves tilleggsforhandlinger om drivstoffkompensasjon,
og forventer at eventuelle kommende krav fra NRL om tilleggsforhandlinger
møtes med velvilje fra regjeringen og Landbruks- og matdepartementet.
Videre vil dette medlem vise
til at siden reinbeitekonvensjonen mellom Norge og Sverige gikk
ut i 2005, har rettstilstanden til den grensekryssende reindrifta vært
uklar. Dette medlem vil
vise til at samene er ett folk, delt i fire land. Statenes grensedragninger
bør være til så lite hinder som mulig for reindriftssamers mulighet
til å drive kulturutøvelse gjennom reindrift. Dette medlem kan ikke se at
det har skjedd noen fremgang i forhandlinger om en ny beitekonvensjon
med Sverige, og anmoder regjeringen om å sikre fortgang i dette
arbeidet.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjenoppta arbeidet med å få på plass en ny svensk-norsk
reinbeitekonvensjon.»