Samferdselsdepartementet fremmer i proposisjonen forslag til endring av § 13 b i lov av 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven). Lovendringen er en følge av gjennomføring av Europaparlaments- og rådsforordningen (EU) nr. 2018/956 om overvåking og rapportering av CO₂-utslipp fra og drivstofforbruk for tunge kjøretøyer og Europaparlaments- og rådsforordningen (EU) nr. 2019/1242 om fastsettelse av CO₂-utslippsstandarder for nye tunge kjøretøyer mv, i norsk rett.

Det er nødvendig å etablere hjemmel i lov for å kunne ta de materielle reglene i Europaparlaments- og rådsforordningene (EU) nr. 2018/956 og (EU) nr. 2019/1242 inn i forskrift om CO₂-utslipp mv. for produsenter av personbiler og lette varebiler. Det foreslås derfor i proposisjonen endring av § 13 b i vegtrafikkloven for å gi nødvendig forskriftshjemmel.

Forordning (EU) nr. 2018/956 gir Kommisjonen myndighet etter artikkel 9 til å ilegge bilprodusenter administrative overtredelsesgebyr hvis rapporterte data avviker fra data som kommer frem iht. forordning (EF) nr. 595/2009, og avviket skyldes en bevisst handling eller en forsømmelse. Gebyr kan også ilegges hvis gitt tidsfrist iht. artikkel 5 ikke overholdes. Forordning (EU) nr. 2019/1242 gir Kommisjonen myndighet til å ilegge og innkreve overtredelsesgebyr overfor kjøretøyprodusenter som overskrider forordningens utslippsgrenser for gjennomsnittlig spesifikt CO₂-utslipp.

Uoffisielle norske oversettelser av EØS-komitébeslutningene og av forordningene følger som trykte vedlegg til proposisjonen.

Det overordnete formålet med forordningene er å redusere utslippet av CO₂ fra tunge kjøretøy. Utslipp av CO₂ fra tunge kjøretøy har tidligere ikke har vært regulert ved konkrete utslippsmål. Ettersom tunge kjøretøy står for omkring 6 pst. av de totale utslippene i EU, vil reduserte utslipp fra tunge kjøretøy være et viktig bidrag for å nå målet i Parisavtalen. Videre står tunge kjøretøy for om lag en fjerdedel av utslippene fra veisektoren i Norge og har hatt en langt svakere teknologiutvikling enn de lette kjøretøyene. Den foreslåtte reguleringen fra EU forventes å bidra til raskere teknologiutvikling og dermed bidra til å nå de norske klimaforpliktelsene mot EU og FN. For EU er reguleringene også et uttrykk for behovet for å skape nye jobber, redusere transportkostnadene og stimulere til nye teknologier for produsenter og leverandører. Dette kan også ha betydning for norske underleverandører.

Forordning (EU) nr. 2018/956 setter krav til rapportering av CO₂-utslipp og forbruk av drivstoff fra tunge kjøretøy.

Forordning (EU) nr. 2019/1242 setter krav til utslipp for nye tunge kjøretøyer i gruppe N₂ og N₃ som oppfyller gitte akselkonfigurasjoner og største teknisk tillatte totalmasse.

Forordning (EU) nr. 2018/956 om rapportering av CO₂-utslipp og drivstofforbruk har en bredere definisjon av tunge kjøretøy enn forordning (EU) nr. 2019/1242, som betyr at kravene til rapportering gjelder flere kjøretøygrupper enn utslippskravene for CO₂. Utslippskravene gjelder kun for lastebiler for godsbefordring med tillatt totalvekt over 3 500 kg (N₂ og N₃).

Gjeldende § 13 b i vegtrafikkloven gir hjemmel for departementet til å fastsette forskrift om nærmere angitte forhold, men begrenset til å gjelde personbiler og lette nyttekjøretøy (N1). For å gjennomføre forordningene i norsk rett foreslås endring av vegtrafikkloven § 13 b slik at bestemmelsen også omfatter tunge kjøretøy, herunder også varebiler. Forskriftshjemmelen til å fastsette forskrift omfatter etter dette alle kjøretøygrupper. Hvilke regler som gjelder for hver kjøretøygruppe, vil reguleres nærmere i forskrift.