Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Elise Madland, Cecilie Myrseth, Even A. Røed og Truls Vasvik,
fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen
Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Hans Inge
Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk
Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig
Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala,
viser til at proposisjonen inneholder tre separate forslag til endringer
i pasientjournalloven og folketrygdloven.
Komiteen merker seg at alle
de tre forslagene i proposisjonen omhandler digitale løsninger.
Målsettingen er at digitale løsninger skal sikre og bidra til en
helhetlig samhandling mellom helsepersonell og helseaktører – samtidig
som innbyggerne får styrket mulighet til å ta aktiv del i egen behandling.
Komiteen viser til at det har
blitt gjennomført en skriftlig høring, hvor det totalt har kommet
fire innspill, fra henholdsvis Visiba Care, Den norske legeforening, Kreftforeningen
og en privatperson. Komiteen merker
seg at de tre organisasjonene gjennomgående gir sin støtte til forslagene
som er fremmet. Visiba Care er særlig tilfreds med det de opplever
som en
«endring i retorikken
knyttet til utfordringsbildet innenfor digitalisering av helse-
og omsorgstjenesten.»
Samtidig påpeker
Visiba Care at proposisjonen kunne hatt et større fokus på brukerne
og pasientene.
Komiteen har notert seg at
Legeforeningen er tilfreds med at det presiseres at datainfrastrukturen
ikke er en journalløsning, og at det ikke pålegges deltakelse. Videre
er Legeforeningen opptatt av at fremtidig utvikling innenfor det
digitale feltet må gjøres i samarbeid med sektoren, og at fremtidige
forslag forankres gjennom høringer og brukererfaringer.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus viser
til at Legeforeningen i sitt høringssvar skriver at de savner en helsefaglig
behovsanalyse, og etterspør en konkretisering av handlingsrommet
som lovforslaget vil gi regjeringen. Legeforeningen synes derfor
det er vanskelig å gi en uforbeholden støtte til innføring av lovforslaget.
Komiteen viser
også til at Kreftforeningen er tilfreds med alle de tre aspektene
i proposisjonen, og er særlig positiv til at det legges opp til
en nasjonal digital datainfrastruktur som omfatter både offentlige
helse- og omsorgstjenester og private helsetilbydere. Kreftforeningen
uttrykker også sterk støtte til forslaget om utvikling og test av
behandlingsrettede helseregistre, og tror at dette vil sikre progresjon
i utviklingsarbeidet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Pasientfokus, merker seg at de foreslåtte endringene
i pasientjournalloven og folketrygdloven omhandler digitale løsninger
for vår felles helsetjeneste. Flertallet er tilfreds med
at regjeringen fastslår at:
«[…] gode ikt-løsninger
er en forutsetning for å videreutvikle vår felles helsetjeneste»,
og at det presiseres
at alle innbyggertjenester skal ivareta hensynet til universell
utforming. Flertallet mener
at dette er helt avgjørende for å sikre at alle innbyggere kan ta
del i fremtidens helsevesen og realisere målet om «én innbygger
– én journal».
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker
seg høringssvaret fra Visiba Care, som skriver:
«Visiba merker seg
særlig en positiv endring i retorikken knyttet til utfordringsbildet
innenfor digitalisering av helse- og omsorgstjenesten.
[…]
Proposisjonen legger
nå i større grad vekt på behovet for å styrke helsenæringen.»
Disse medlemmer er tilfredse
med at regjeringen eksplisitt uttrykker at:
«[...] innovative
e-helseløsninger skal bidra både til en trygg og effektiv helse
og omsorgstjeneste og til å skape et hjemmemarked for norske leverandører.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, anerkjenner at det tidligere har vært store utfordringer
knyttet til arbeidet med å sikre digitale samhandlingsarenaer og
-systemer, noe som blant annet førte til at Solberg-regjeringens
forslag til e-helselov ble trukket etter oversendelse til Stortinget.
Forslaget som nå er lagt frem, mottas generelt med positive øyne
fra høringsinstansene, men erfaringene viser at dette må følges
tett opp.
Flertallet forutsetter at
det må være tydeligere avklaring av roller og ansvar mellom staten
og kommunene i arbeidet med å få bedre journalløsninger i kommunene,
at det er tatt lærdom fra Akson-prosjektet, og at det settes inn
tilstrekkelige tiltak for å sikre en bærekraftig fremdrift.
Flertallet forventer at realiseringen
av målene i «Én innbygger – én journal», og særlig prosjektet Felles kommunal
journal, følges tett opp av statsråden. Flertallet ber
derfor om at Stortinget får en oppdatering om fremdrift og status
for prosjektet Felles kommunal journal i forbindelse med statsbudsjettet
for 2023.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus viser
til at arbeidet med å få på plass god digital samhandling i helsetjenesten
har møtt store utfordringer. I juni 2022 la Riksrevisjonen fram
to rapporter om arbeidet med «Én innbygger – én journal», og fremmet
i den forbindelse sterk kritikk, blant annet av en rekke forhold
ved den statlige styringen av arbeidet for en felles digital journal. Sentralt
i kritikken var arbeidet med Akson og bruken av eksterne konsulenter.
Det er avgjørende at det videre arbeidet ikke gjentar de samme feilene
som vi har sett tidligere.
Disse medlemmer viser til
at massiv kritikk førte til at regjeringen Solbergs forslag om lov
om e-helse ble trukket tilbake høsten 2020.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det etter fremleggelsen
av Meld. St. 9 (2012–2013) gjenstod et stort arbeid for å realisere
visjonen om én innbygger – én journal. Det manglet lovverk for å
få det til, organisasjon, økonomiske ressurser og IT-infrastruktur.
I løpet av de siste åtte årene har arbeidet med Én innbygger – én
journal kommet betydelig lenger, og arbeidet har lagt grunnlaget
for endringene som blir foreslått i denne lovproposisjonen. Disse
medlemmer viser til at det ofte vil være utfordringer knyttet til
store arbeid som går over tid, når teknologien samtidig endrer seg
raskt. Disse medlemmer vil også påpeke at ledelsen i Direktoratet
for e-helse fikk pålegg om å rydde opp i bruken av konsulenter,
som komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus
viser til, og at det også ble gjort endringer i ledelsen av direktoratet.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus registrerer
at det i lovendringene som nå er lagt frem, er en rekke forbedringer,
og mener det er positivt. Likevel merker disse medlemmer seg at det
var betydelig uro blant høringsinstansene under departementets høring
vedrørende uklarheter i loven, blant annet knyttet til spørsmål
om personvern og dataansvar. Det er foreslått til dels vide fullmakter
på områder som er svært sensitive og avgjørende for enkeltpersoner. Disse medlemmer mener
derfor det er helt nødvendig at Stortinget holdes godt oppdatert
om utviklingen av digitale fellesløsninger, og disse medlemmer ber regjeringen
sørge for at vesentlige endringer av dagens praksis knyttet til
datastyring og personvern og lignende gjøres gjennom lovendring,
slik at dette er forankret i Stortinget.