Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Even Eriksen, Lubna Boby Jaffery og Birte Usland, fra Høyre, lederen
Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke,
fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Sara
Bell, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Venstre, Grunde Almeland,
viser til representantforslaget. Forslagsstillerne fremmer forslag
om en endring i valgloven for å innføre en stemmerettsalder på 16
år ved kommune- og fylkestingsvalg. Forslaget begrunnes med behovet
for å sikre økt engasjement rundt disse valgene, og det vises til
forskning som viser at å senke stemmerettsalderen til 16 år kan
bidra til å øke valgdeltagelsen på sikt.
Komiteen merker seg forslagsstillernes
engasjement for å sikre god valgdeltagelse ved kommune- og fylkestingsvalg,
som i dag er lavere enn ved stortingsvalg, og støtter understrekingen
av at et velfungerende demokrati er avhengig av god deltagelse ved
valg til alle demokratisk valgte nivåer.
Komiteen viser til at et flertall
i valglovutvalget i NOU 2020:6 Frie og hemmelige valg fremmer tilsvarende
forslag. Oppfølgingen av dette utvalgets forslag til endringer i
valgloven vil imidlertid ikke komme til behandling i Stortinget
før i 2023, og vil således ikke kunne gjelde for valg før tidligst
fra 2025. Forslagsstillernes intensjon med å fremme endringen allerede
nå er at den skal kunne gjøres gjeldende for valget i 2023.
Komiteen merker seg at valglovutvalgets
flertall, i likhet med forslagsstillerne, spesielt peker på at ungdom
i den aldersgruppen en slik endring gjelder, i sin hverdag berøres
av de vedtak som gjøres både i kommuner og fylker, og at det derfor
er naturlig at denne gruppen får anledning til å påvirke hvem som
skal være med på å ta avgjørelsene. Valglovutvalgets mindretall
peker på at det er prinsipielt riktig at stemmerettsalder samsvarer
med myndighetsalder.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt
og Venstre, viser til at demokrati handler om at innbyggerne
via stemmeretten bestemmer over samfunnet. Det er et gode for demokratiet
at flest mulig tar del i det, siden det bidrar til bedre politiske
beslutninger og større legitimitet hos innbyggerne. Flertallet mener
derfor at man må ha en klar prinsipiell begrunnelse for å nekte
noen stemmerett.
Flertallet vil peke på at valgdeltagelsen
ved lokalvalg er lavere enn ved stortingsvalg. Det er forståelig, men
samtidig svært uheldig. Flertallet vil
understreke at beslutninger som tas av lokalpolitikere, ofte har
en mye mer direkte innvirkning på folks liv, enten det gjelder barnehagetilbud,
helsehjelpen man kan forvente å få hvis man blir syk, eller utvikling
av områder for å skape gode bomiljøer og ta vare på natur og grøntområder i
nabolaget.
Flertallet er av den mening
at det kommunale tilbudet er særdeles viktig for barn og unge. Alle
som går på skole, har glede av lokalpolitikere som prioriterer å ansette
de beste lærerne, sørger for høy kvalitet på skolebygg og bidrar
til at alle som vokser opp i Norge, skal ha like muligheter til
å lykkes i livet.
Derfor mener flertallet at
det er rett og rimelig at de eldste elevene – de som påvirkes mest
av de prioriteringene og vedtakene kommunestyrene fatter – får være med
på å bestemme hvem som skal representere dem, og hvem de tror er
best egnet til å tale deres sak når budsjettene for neste år skal
vedtas.
I dag er det mange
som ikke har stemmerett i lokalvalg før de er ferdige med videregående
skole og har flyttet hjemmefra. Flertallet merker seg at terskelen for
å delta i et lokalvalg kan være høyere om man ikke er så godt kjent
på det nye hjemstedet, enn den hadde vært om det gjaldt kommunen
man har opplevd på nært hold gjennom barndom og ungdomsår.
Flertallet viser til at ny
forskning dessuten viser at det å senke stemmerettsalderen til 16
år kan bidra til å øke valgdeltagelsen på sikt. Denne forskningen
viser at ved å få muligheten til å påvirke lokaldemokratiet gjennom
stemmeseddelen får unge en viktig demokratiopplæring som gjør det
mer sannsynlig at de vil delta i demokratiet også senere i livet.
Flertallet viser videre til
en forsøksordning med stemmerett for 16-åringer som ble gjennomført
i 20 norske kommuner i 2015, der det viste seg at også flere unge
ble valgt inn i kommunestyrene som følge av at 16-åringer fikk stemme.
Flertallet mener at å senke
stemmerettsalderen i lokalvalg kan bidra både til økt valgdeltagelse
og til at flere unge kommer inn i lokalpolitikken.
Flertallet viser til kunnskapen
som finnes rundt 16- og 17-åringers politiske modenhet, og mener
denne viser at de er tilstrekkelig modne til å få stemmerett.
Flertallet vil også vise til
at man som 16-åring gis betydelig innflytelse og rett til å bestemme
over sitt eget liv. Flertallet viser
til at 16-åringer regnes som modne nok til å ta valg med stor betydning
for dem selv og deres videre liv, som at de er helserettslig myndige,
de velger videregående utdanningsvei, og de kan melde seg inn og
ut av organisasjoner og tros- og livssynssamfunn og derfor velge
politisk og religiøst ståsted. I tillegg holdes en som 16-åring
ansvarlig for de valgene man tar, ved at man har passert den strafferettslige
lavalder. Gjennom grunnskolen har de også fått tilstrekkelig grunnleggende
opplæring.
Flertallet mener derfor det
ikke er grunn til at 16- og 17-åringer ikke skal få stemme ved kommune-
og fylkestingsvalg. Flertallet vil
derfor styrke og utvide demokratiet ved å la 16- og 17-åringer få
stemmerett ved kommune- og fylkestingsvalg.
Flertallet mener det nå er
riktig tidspunkt for å gjennomføre en slik utvidelse av demokratiet.
Over store deler av verden er demokratiske samfunn under angrep
fra antidemokratiske bevegelser. Fra 2008 til 2018 ble antallet
fulldemokratiske land ifølge The Economists demokratiindeks redusert
fra 30 til 19 land. Denne negative utviklingen kan kun stoppes gjennom
å sikre en sterk demokratisk beredskap. Denne skapes best gjennom
at innbyggerne i samfunnet får et sterkt forhold og eierskap til
det demokratiske samfunnet. Stemmeretten og ytringsfriheten er de
viktigste elementene for å sikre nettopp dette. Flertallet mener Stortinget nå
har anledning til å styrke demokratiet og den demokratiske beredskapen
og samtidig sende et sterkt signal på vegne av demokratiet.
På denne bakgrunn
fremmer flertallet følgende forslag:
«Vedtak til lov
om endringer i valgloven
I
I lov 28. juni 2002
nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven)
gjøres følgende endring:
§ 2-2 skal lyde:
§ 2-2 Stemmerett ved fylkestingsvalg
og kommunestyrevalg
(1) Norske statsborgere
som har fylt 16 år innen utgangen av valgåret, har stemmerett ved
fylkestingsvalg og kommunestyrevalg hvis de er eller har vært folkeregistrert
som bosatt i Norge.
(2) Personer som
ikke er norske statsborgere, har stemmerett hvis de har fylt 16
år innen utgangen av valgåret og oppfyller ett av følgende vilkår:
-
a) De har vært folkeregistrert
som bosatt i Norge de 3 siste årene før valgdagen.
-
b) De er statsborgere
i et annet nordisk land og har blitt folkeregistrert som bosatt
i Norge senest 30. juni i valgåret.
(3) For å få stemme
må velgeren være innført i manntallet i en kommune på valgdagen.
II
Loven trer i kraft
straks.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet er enige med mindretallet
i valglovutvalget, som påpeker sammenhengen mellom stemmerettsalder
og valgbarhetsalder. Disse
medlemmer vil derfor ikke støtte å senke stemmerettsalderen
til 16 år. Disse
medlemmer vil likevel understreke viktigheten av å legge til
rette for at de unge i denne aldersgruppen blir engasjert og hørt
i saker som gjelder deres hverdag, og mener partiene aktivt må involvere
ungdom, gjerne gjennom ungdomspartiene, i sin politikkutvikling.
Dette er også en viktig rekrutteringsarena for fremtidens folkevalgte.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener
det ikke er historisk eller internasjonal dekning for å oppstille
et krav om at stemmerettsalder og valgbarhetsalder må være den samme. Disse medlemmer mener
spørsmålet om å senke valgbarheten til 16 år bør vurderes nærmere
i fremtiden, etter at man har senket stemmeretten til 16 år og høstet
erfaringene fra en slik utvidelse av demokratiet. Disse medlemmer ønsker derfor
ikke å senke valgbarhetsalderen nå.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«§ 3-3 første
og andre ledd skal lyde:
(1) Valgbar til
fylkestinget og pliktig til å ta imot valg er alle som
-
har stemmerett ved
valget
-
har fylt 18 år innen utgangen av
valgåret
-
står innført i folkeregisteret
som bosatt i en av kommunene i fylket på valgdagen
-
ikke er utelukket
eller fritatt.
(2) Valgbar til
kommunestyret og pliktig til å ta imot valg er alle som
-
har stemmerett ved
valget
-
har fylt 18 år innen utgangen av
valgåret
-
står innført i folkeregisteret
som bosatt i kommunen på valgdagen
-
ikke er utelukket
eller fritatt.»