2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åse Kristin Ask Bakke, Ragnhild Male Hartviksen og Torstein Tvedt Solberg,
fra Høyre, Turid Kristensen og Tage Pettersen, fra Senterpartiet, Margrethe
Haarr og Åslaug Sem-Jacobsen, fra Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal,
fra Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, og fra Venstre, lederen
Grunde Almeland, viser til at forslaget i proposisjonen om
Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning
nr. 70/2021 av 5. februar 2021 om innlemmelse av direktiv (EU) 2019/770
i EØS-avtalen er behandlet i Innst. 338 S (2021–2022) fra familie-
og kulturkomiteen, avgitt 19. mai 2022.
Komiteen merker seg at lovforslaget,
som innlemmer Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/770 i
norsk rett, betyr styrkede forbrukerrettigheter. Komiteen mener dette er svært
positivt.
Komiteen viser til at forslaget
til ny lov om levering av digitale ytelser til forbrukere (digitalytelsesloven)
gjelder avtaler om levering av digitale ytelser i forbrukerforhold
og innebærer lovregulering av en praktisk viktig og svært utbredt
kontraktstype som ikke er særskilt lovregulert i norsk rett i dag. Komiteen viser til
at for å sikre forutberegnelige og balanserte rettslige løsninger
er det hensiktsmessig med lovregulering på området.
Komiteen viser til at stadig
flere av produktene forbrukere benytter seg av i det daglige, innebærer
levering av digitale tjenester eller digitalt innhold. Som eksempler
kan nevnes ulike applikasjoner som lastes ned til mobiltelefoner
og nettbrett, og strømmetjenester for avspilling av musikk, filmer
og TV-serier.
Komiteen vil påpeke at loven
ikke skal kunne fravikes ved avtale til skade for forbrukeren. Komiteen viser
til at det i lovforslaget foreslås bestemmelser om en del spørsmål
som ikke er omfattet av direktivets virkeområde, men som antas å
være av praktisk betydning ved levering av digitale ytelser. De
fleste av disse bestemmelsene er utformet etter mønster av forbrukerkjøpslovens bestemmelser. Komiteen viser
videre til at forslaget omfatter tilfeller der forbrukerens vederlag
er penger, og tilfeller der forbrukeren deler personopplysninger
med leverandøren for å få tilgang til den digitale ytelsen.
Komiteen viser til at med lovforslaget
kan ikke leverandørenes standardavtaler gi forbrukerne et dårligere
vern enn rettighetene de har etter den nye loven. Forslaget vil
derfor gjøre det enklere å orientere seg om hvilke rettigheter man
har knyttet til digitale ytelser.
Komiteen er opptatt av at norske
forbrukere må ha frihet til å velge mellom ulike tilbydere av innhold
og digitale tjenester. Men komiteen er bekymret for manglende
konkurranse og valgfrihet innen fiber- og kabelnett, siden mange
forbrukere er innelåst i et tjenestemonopol og dermed prisgitt hvilke
tjenester og innhold som til enhver tid tilbys av den aktøren som kontrollerer
det eneste nettet som er tilgjengelig. Dette kan i ytterste konsekvens
begrense borgernes tilgang til viktig informasjon og skade mediemangfoldet.
Komiteen viser til at Forbrukertilsynet
mener at vilkår som forutsetter at forbrukeren må kjøpe TV-tjenester
ved kjøp av internett, såkalt tvungent koblingssalg, er ulovlig. Komiteen ser
derfor behov for mer oppmerksomhet om hvordan forbrukervernet kan
styrkes ved salg av bredbåndstjenester i nett med tjenestemonopol,
slik at forbrukerne beskyttes mot koblingssalg og tilsvarende innelåsende
avtalevilkår.
Komiteen støtter lovforslaget
i proposisjonen.