Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Even Eriksen, Lubna Boby Jaffery, og Birte Usland, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Sara Bell, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Venstre, Grunde Almeland, viser til Dokument 3:4 (2021–2022) Riksrevisjonens undersøkelse av norsk bistand til Verdensbankens fond.

Komiteen viser til at stadig mer av den norske bistanden går til multilaterale aktører. Fra 2016 til 2020 har andelen av den norske bistanden som går til multilaterale organisasjoner, økt fra 43 til 59 prosent.

Komiteen viser til at Riksrevisjonens mål med undersøkelsen har vært å vurdere Utenriksdepartementets og Norads arbeid for å sikre at støtten som gis gjennom Verdensbankens fond, bidrar til at norske utviklingspolitiske mål nås på en effektiv måte.

Undersøkelsen omfatter i hovedsak årene 2018–2020, men det er også innhentet data fra før og etter perioden.

Under behandlingen av Meld. St. 24 (2016–2017) viste en samlet utenriks- og forsvarskomité til at Norge som et lite land ikke kan gjøre alt alle steder. Ved å prioritere færre temaer og områder legger man ifølge Meld. St. 24 (2016–2017) et grunnlag for å oppnå bedre resultater gjennom bistanden. En samlet utenriks- og forsvarskomité mente i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017) for Utenriksdepartementet at det er viktig å sikre bedre effekt av bistanden, blant annet gjennom konsentrasjon, resultatorientering, tilstrekkelig forvaltningskapasitet i Norad og en systematisk evaluerings- og forbedringsvirksomhet, jf. Innst. 7 S (2016–2017).

Komiteen viser til Riksrevisjonens konklusjoner i Dokument 3:4 (2021–2022):

• Bistand til tematiske fond støtter ikke godt nok opp under sentrale tverrsektorielle mål for norsk bistand.

• Flere fond kan ikke vise til resultater på bakken, og det er vanskelig å vurdere hvordan gjennomførte aktiviteter fører til endring for mottakerne.

• Utenriksdepartementet har ikke rettet nok oppmerksomhet mot hva bistanden som gis gjennom Verdensbankens fond, koster.

• Utenriksdepartementet arbeider aktivt opp mot Verdensbankens styre, men mangler en langsiktig og helhetlig strategi for fondsporteføljen.

• Oppfølgingen av resultater og kostnader i fond burde vært tettere.

• Det er fortsatt lite balansert rapportering til Stortinget om resultater av bistand.

Komiteen viser videre til Riksrevisjonens utdypende konklusjoner.

Riksrevisjonens undersøkelse viser at støtte som gis gjennom Verdensbankens fond, ikke nødvendigvis bidrar til å nå norske utviklingspolitiske mål, på en effektiv måte – verken tverrsektorielle eller sektorspesifikke mål.

Komiteen viser til at en sentral forutsetning for bistandsbudsjettet er at alle tiltak kan klassifiseres som offisiell utviklingsbistand (ODA), jf. Prop. 1 S (2020–2021). Komiteen mener det er svært uheldig at land som ikke er ODA-godkjent, har mottatt penger fra norske bistandsmidler, og at undersøkelsen, som viser at norske midler til utviklingsbistand har blitt mottatt av blant annet Russland, Saudi-Arabia, Polen og Bulgaria, styrker Riksrevisjonens konklusjon om at Utenriksdepartementet mangler en langsiktig og helhetlig strategi for fondsporteføljen.

Komiteen merker seg også at Utenriksdepartementet i ulike sammenhenger har tatt opp med Verdensbanken at Norge ønsker at fondsmidler kun skal gå til ODA-godkjente land, og at Verdensbanken sier at de ikke stiller krav om dette.

Komiteen merker seg at det i Riksrevisjonens undersøkelse pekes på at Norge på tross av at det er blitt arbeidet med å redusere antall tematiske fond, fremdeles støtter anslagsvis 70 fond gjennom Verdensbanken, og at dette står i motsetning til forpliktelsen om å ikke fragmentere bistanden.

Komiteen viser til Riksrevisjonens utdypende konklusjon om svakt nasjonalt eierskap i flere fond i undersøkelsen, og merker seg at Riksrevisjonen vurderer at dette øker risikoen for at bistanden som kanaliseres gjennom disse fondene, ikke oppnår de ønskede resultatene på bakken. Komiteen merker seg også at undersøkelsen videre viser at tre av fondene i undersøkelsen, CGAP, Jobs Umbrella og GFF er initierte av givere, og at mottakerlandene ikke er representert i fondenes beslutningsorganer, og at mottakerorienteringen i utdanningsfondet IFFEd og helsefondet GFF har blitt kritisert av andre land, forskere og sivile samfunnsorganisasjoner.

Komiteen merker seg at klimafondet SREP har hatt svak fremdrift, og at helsefondet GFF har mottatt store beløp uten at det er mulig å vise til faktiske resultater knyttet til aktiviteten.

Komiteen viser videre til Riksrevisjonens konklusjon om at Utenriksdepartementet ikke har rettet nok oppmerksomhet mot hva bistanden som gis gjennom Verdensbankens fond, koster, og komiteen merker seg at betydelige administrasjonskostnader påløper i flere ledd før midlene når frem, og at det er lite åpenhet om og vanskelig å få oversikt over kostnadene i Verdensbankens fond.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen konkluderer med at det fortsatt er lite balansert rapportering til Stortinget om resultater av bistand, og komiteen støtter Riksrevisjonens konklusjon om at denne manglende informasjonen kan gjøre det vanskeligere for Stortinget å prioritere mellom ulike satsingsområder innenfor bistanden.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at:

• Sen framdrift og få konkrete resultater i liten grad har påvirket Utenriksdepartementets støtte til klimainvesteringsfondet SREP i perioden 2009–2017.

• Utenriksdepartementet og Norad i liten grad har vurdert eller regnet på hva det koster å bruke fond som kanal. Det er få eksempler på at de etterprøver kostnader i fond som kanal generelt, eller i enkeltfond spesielt.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen mener det også er kritikkverdig at Utenriksdepartementet ikke har

• utarbeidet et beslutningsgrunnlag som drøfter prioriteringene mellom kjernestøtte og øremerket støtte slik regjeringen la til grunn i Meld. St. 27 (2018–2019) Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid

• noen overordnet strategi for norsk støtte til Verdensbanken generelt eller til fond spesielt

• satt ambassadene bedre i stand til å følge opp også den multilaterale delen av bistanden – som utgjør en stadig større andel av norsk bistand.

Komiteen stiller seg bak Riksrevisjonens funn og kritikk.

Komiteens medlemmer fra Høyre tar Riksrevisjonens kritikk til etterretning. Disse medlemmer viser til statsrådens svar, hvor det understrekes at Verdensbanken gjennomgående kommer godt ut av evalueringer av bistandseffektivitet og resultater. Multilateralt utviklingssamarbeid gir betydelige effektiviseringsgevinster for mottagerlandene, som ellers ville måtte forholde seg til en rekke ulike givere med egne agendaer og rapporteringskrav.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen anbefaler at Utenriksdepartementet:

• arbeider for at norskstøttede fond i større grad kan vise til resultater for sluttbrukere i mottakerlandene

• følger opp kostnader i fond tettere og utarbeider et bedre kunnskapsgrunnlag for å vite om støtten til fond er kostnadseffektiv

• følger opp Meld. St. 27 (2018–2019) Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid ved å vurdere å gi mer av den multilaterale støtten til Verdensbanken som kjernestøtte

• utvikler en mer langsiktig og helhetlig strategi for norsk støtte til Verdensbankens fond

• setter ambassadene bedre i stand til å følge med på den multilaterale bistanden, blant annet ved å konkretisere forventningene til hva ambassadene skal følge opp

• sørger for at Stortinget får en mer balansert og dekkende framstilling av oppnådde resultater og hva bistanden til fond koster.

Komiteen stiller seg bak Riksrevisjonens anbefalinger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre mener Riksrevisjonens undersøkelse viser at det er behov for en bred politisk debatt i Stortinget om omleggingen av norske bistandsmidler til multilaterale fond, og at rapporten illustrerer at Stortinget vet for lite om hvor pengestrømmene havner, i hvilken grad denne bistanden faktisk er kostnadseffektiv, eller om disse investeringene fører til bistandseffektivitet, i tråd med norske internasjonale forpliktelser og nasjonale bistandspolitiske målsettinger.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt understreker at utviklingen i norsk bistandspolitikk, med en vridning mot multilaterale aktører som bistandskanal, er en utvikling som har skjedd nærmest uten politisk debatt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre merker seg at statsråden i sitt svar sier at:

«Støtte til fond, mer eller mindre øremerket, er et supplement til ikke-øremerket kjernestøtte, for å påvirke gjennom andre kanaler enn Verdensbankens styre».

Disse medlemmer mener det er vanskelig å se at den øremerkede støtten kan forstås som et supplement, da kjernestøtten utgjør 1,3 mrd. kroner, mens den øremerkede støtten utgjør 3,3 mrd. kroner. Disse medlemmer viser særskilt til helsefondet GFF, som i perioden 2016–2020 mottok over 3 mrd. kroner, hvorav 600 mill. kroner anslås å ha gått til seksuell og reproduktiv helse, samtidig som GFF faktisk ikke rapporterer på reelle målinger, men på modelleringer av historiske data, og det derfor ikke er mulig å følge med på utviklingen i arbeidet GFF gjør med SRHR.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener det er alvorlig at dette ikke fremkommer i forvaltningens rapportering i Prop. 1 S i perioden 2015–2021.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til at Riksrevisjonens undersøkelser viser at det er behov for mer kunnskap om forvaltningen av norske bistandsmidler kanalisert gjennom multilaterale partnere, og disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre en systematisk gjennomgang av alle avtaler med multilaterale partnere og redegjøre for hvilke som er forenlige med god effekt på bakken, og som er i tråd med Norges internasjonale forpliktelser og bistandspolitiske målsettinger.»